Be PPT om å observere barnet?

[AnonymBruker]

Vi har en datter som akkurat har fylt tre år. Hjemme leser hun leser enkle ord/gjenkjenner ordbildet for mamma, pappa, eget navn, hund, katt osv. Hun kan navngi alle bokstaver, farger, geometriske figurer, kan endel engelsk og spansk (fra Diego på barne-tv, fra spansk assistent i barnehagen mv - altså ikke noe vi har lært henne.) hun bruker "store ord" som ensom, trist og bekymret - aldri "lei seg". Hun trives best med barn fra fem til syv, rollelek som butikk, politi/røvere, sjørøvere og lignende. Jeg har fått anbefalt av en venninne at det kunne være lurt å få PPT på banen i barnehagen. Der unngår hun å vise at hun kan bokstaver, for hun liker ikke jubel og oppmerksomhet for det som er naturlig å kunne (for henne). De omtaler henne som flink veldig ofte, noe vi har bedt om at kan tones ned (de andre barna får ikke beskjed om at de er flinke om de klarer å holde en fargeblyant,eller spise uten å søle, som kan være deres "prestasjon")

Får ofte kommentarer på at hun ligger foran, ønsker mere avanserte bøker enn de andre barna, og at hun ikke blir forstått av de jevngamle på grunn av ordforrådet.

Jeg er usikker på om PPT kan bistå med noe, og det er på en måte litt pinlig å være en mor som peker på en mulig høy IQ, men jeg ser at det sosiale med gruppen nærmest henne er vanskelig og hun knytter ikke vennskap der.

Noen innspill for eller imot å kontakte PPT?

Anonymous poster hash: 6f40d...c9b

[Lou Salome]

Hva ønsker dere egentlig å oppnå? Syns barnehagen det er et problem? Kan de ikke tilrettelegge for henne uten et "papir" på hvor intelligent hun er? Har hun sosiale problemer, eller er det bare slik at hun foretrekker de eldre barna (altså: hvorfor er det et problem og for hvem?)?

Er hun mye frustrert og sint, hjemme eller i barnehagen?

Hva sier barnehagen til dette med å knytte vennskap i gruppen, ønsker dere å flytte henne til en gruppe med eldre barn, og har dere foreslått det?

 

Jeg ville snakket med pedleder først, om litt "tilrettelegging", og tatt det derifra. Tror PPT bare "tar saken" hvis det er problemer, og et barn som ligger langt framme er ikke nødvendigvis et problem.

Hvorfor skjuler hun bokstavkunnskap, og hvorfor har dere bedt dem tone det ned, får hun problemer med de andre barna pga det?

[AnonymBruker]

Vi har en datter som akkurat har fylt tre år. Hjemme leser hun leser enkle ord/gjenkjenner ordbildet for mamma, pappa, eget navn, hund, katt osv. Hun kan navngi alle bokstaver, farger, geometriske figurer, kan endel engelsk og spansk (fra Diego på barne-tv, fra spansk assistent i barnehagen mv - altså ikke noe vi har lært henne.) hun bruker "store ord" som ensom, trist og bekymret - aldri "lei seg". Hun trives best med barn fra fem til syv, rollelek som butikk, politi/røvere, sjørøvere og lignende. Jeg har fått anbefalt av en venninne at det kunne være lurt å få PPT på banen i barnehagen. Der unngår hun å vise at hun kan bokstaver, for hun liker ikke jubel og oppmerksomhet for det som er naturlig å kunne (for henne). De omtaler henne som flink veldig ofte, noe vi har bedt om at kan tones ned (de andre barna får ikke beskjed om at de er flinke om de klarer å holde en fargeblyant,eller spise uten å søle, som kan være deres "prestasjon")

Får ofte kommentarer på at hun ligger foran, ønsker mere avanserte bøker enn de andre barna, og at hun ikke blir forstått av de jevngamle på grunn av ordforrådet.

Jeg er usikker på om PPT kan bistå med noe, og det er på en måte litt pinlig å være en mor som peker på en mulig høy IQ, men jeg ser at det sosiale med gruppen nærmest henne er vanskelig og hun knytter ikke vennskap der.

Noen innspill for eller imot å kontakte PPT? Anonymous poster hash: 6f40d...c9b

Det er klart at hun har det vanskelig sosialt i gruppen rundt henne hvis hun er vant til å bli "hauset" opp som et vidunderbarn hjemmefra. Da vil hun jo se på seg selv som bedre enn de andre.

I tillegg vil hun også komme til å få problemer den dagen hun oppdager at hun er som alle andre.

Vår førstefødte sønn var på akkurat samme måte. Vi anså han som et naturtalent og vidunderbarn og han oppførte seg deretter.

I fjerde klasse ble vi innkalt til samtale på skolen fordi han hadde problemer med å tilpasse seg andre og fordi han hadde en ovenifra og ned holdning ovenfor de andre barna. Ingen morsom samtale.

Og jeg innser at skolen faktisk hadde rett.

Han fikk til og med søsknene sine til å føle seg dumme og mindre verdt.

Anonymous poster hash: 4b196...ed7

[Rotemor]

Det er veldig mange "flinke jenter" i den alderen der.

Det vil jo jevne seg ut med tiden.

Dere som foreldre får tilrettelegge for utfordringer.

PPT har andre prioriteringer.

Dersom hun er eksepsjonell vil det synes mer etterhvert. Da vil jo ingen kunne stoppe henne.

Jeg mener ikke å være nedslående, men realist!

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i PPT i mange år, og dette er veldig relevant. Jeg hadde absolutt bedt barnehagen om å henvise til PPT. Men det kommer jo an på hvor dere bor hvor god kapasitet PPT har. Men de er uansett pliktig til å utrede ferdig på tre måneder. Jeg har dog dårlige erfaringer med Oslo PPT. 

Anonymous poster hash: fcad0...ee3

[AnonymBruker]

Hva ønsker dere egentlig å oppnå? Syns barnehagen det er et problem? Kan de ikke tilrettelegge for henne uten et "papir" på hvor intelligent hun er? Har hun sosiale problemer, eller er det bare slik at hun foretrekker de eldre barna (altså: hvorfor er det et problem og for hvem?)?

Er hun mye frustrert og sint, hjemme eller i barnehagen?

Hva sier barnehagen til dette med å knytte vennskap i gruppen, ønsker dere å flytte henne til en gruppe med eldre barn, og har dere foreslått det?

Jeg ville snakket med pedleder først, om litt "tilrettelegging", og tatt det derifra. Tror PPT bare "tar saken" hvis det er problemer, og et barn som ligger langt framme er ikke nødvendigvis et problem.

Hvorfor skjuler hun bokstavkunnskap, og hvorfor har dere bedt dem tone det ned, får hun problemer med de andre barna pga det?

Vi har ikke bedt henne om å tone ned, det gjør hun selv. Hun blir oppgitt, frustrert og går bort hvis hun synes noe ikke fenger, eksempelvis hvis de skal jobbe med navn på farger (som hun jo kan). Da forsvinner ordforrådet også, og hun tramper, rynker brynene og blir irritert. De andre barna sier at hun er 4år (hun blir lei seg, hun vet godt at hun er 3) og kan geipe, dytte, kalle henne "bæsj" og slå når det blir konflikt. Det har blitt noe bedre de siste månedene, men det er i samme periode hun har lagt til seg delvis babyspråk, later som hun ikke kan bokstaver (hun forteller selv at hun later som at hun ikke kan) og hun har begynt å si "aua" "essebess" "vovvov" og lignende. 3 av fem dager i uken fortelles det ved henting at hun liker SÅ godt å leke alene, men hun forteller selv at det ikke går bra å komme inn i lek, så "da klarer jeg meg heller selv, mamma".

Anonymous poster hash: 6f40d...c9b

[AnonymBruker]

Det er klart at hun har det vanskelig sosialt i gruppen rundt henne hvis hun er vant til å bli "hauset" opp som et vidunderbarn hjemmefra. Da vil hun jo se på seg selv som bedre enn de andre.

I tillegg vil hun også komme til å få problemer den dagen hun oppdager at hun er som alle andre.

Vår førstefødte sønn var på akkurat samme måte. Vi anså han som et naturtalent og vidunderbarn og han oppførte seg deretter.

I fjerde klasse ble vi innkalt til samtale på skolen fordi han hadde problemer med å tilpasse seg andre og fordi han hadde en ovenifra og ned holdning ovenfor de andre barna. Ingen morsom samtale.

Og jeg innser at skolen faktisk hadde rett.

Han fikk til og med søsknene sine til å føle seg dumme og mindre verdt.

Anonymous poster hash: 4b196...ed7

Jeg ser hva du mener her, og som foreldre til et enebarn er vi svært opptatt av at hun skal klare å fungere godt sosialt i et fellesskap. Det er jo en av grunnene til at hun går i barnehage. Vi som foreldre ønsker heller å ha et normalt barn med venner og sosialt samspill med jevngamle enn et "vidunder" som du kaller det. Men såklart vil vår holdning til henne påvirke hvordan hun møter andre barn. I vår oppfatning er det mer i barnehagen og i møtet med andre foreldre at det blir hauset opp - og da blir hun flau over oppmerksomhet for noe hun gjør som noe ordinært (ramser opp alfabetet mens hun sitter i sandkasse og bygger, eller svarer relevant på engelsk og syns det er gøy.)

For meg er det likegyldig om det er duplo, lekekjøkken eller bokstaver hun liker å leke med, så lenge hun trives.

Anonymous poster hash: 6f40d...c9b

[Lou Salome]

Vi har ikke bedt henne om å tone ned, det gjør hun selv. Hun blir oppgitt, frustrert og går bort hvis hun synes noe ikke fenger, eksempelvis hvis de skal jobbe med navn på farger (som hun jo kan). Da forsvinner ordforrådet også, og hun tramper, rynker brynene og blir irritert. De andre barna sier at hun er 4år (hun blir lei seg, hun vet godt at hun er 3) og kan geipe, dytte, kalle henne "bæsj" og slå når det blir konflikt. Det har blitt noe bedre de siste månedene, men det er i samme periode hun har lagt til seg delvis babyspråk, later som hun ikke kan bokstaver (hun forteller selv at hun later som at hun ikke kan) og hun har begynt å si "aua" "essebess" "vovvov" og lignende. 3 av fem dager i uken fortelles det ved henting at hun liker SÅ godt å leke alene, men hun forteller selv at det ikke går bra å komme inn i lek, så "da klarer jeg meg heller selv, mamma".

Anonymous poster hash: 6f40d...c9b

Oj, men hva sier de i barnehagen til dette?

(Jeg har en flink og smart fireåring selv, og barnehagen bare kommenterer at "hun er veldig for seg", og lar henne leke med de eldste, øver på lesing osv.De ville gjort noe øyeblikkelig hvis barna oppførte seg slik mot hverandre, eller min datter gjorde seg dummere enn hun er. Noen kan stave og lese, noen er flinke til å r\tegne, noen er morsomme og noen er hjelpsomme osv, barna erter ikke hverandre for det).

Da er det jo et problem som barnehagen ikke tar tak i, og i så fall kan kanskje PPT hjelpe.

[Gjest Klaveret]

Det er et spennende tema, men vanskelig å avgjøre hva som er riktig håndtering. Hva tenker dere eventuelt at PPT skal gjøre etter å ha utredet henne?

 

Mitt mellomste barn er et slikt vidunderbarn og sier nå (som ung voksen) at det er synd vi valgte å ikke gi henne mer utfordringer i skolen. Hun kjedet seg mye og de andre elevene ble ofte sure fordi hun fikk holde på med morsomme ting når hun var tidlig ferdig med oppgavene i timene. Tanken vår var at hun skulle følge trinnet sitt pga det sosiale, men det slo litt feil kan man si. 

 

I tillegg til å være skoleflink følger det ofte mye tankevirksomhet med det å ha svært høy IQ. Det er ikke alltid like lett for et barn, så det er noe dere bør være obs på. Det er noe i det om at det ikke er langt fra geni til idiot.

Endret 23. oktober 2015 av Klaveret

[AnonymBruker]

Oj, men hva sier de i barnehagen til dette?

(Jeg har en flink og smart fireåring selv, og barnehagen bare kommenterer at "hun er veldig for seg", og lar henne leke med de eldste, øver på lesing osv.De ville gjort noe øyeblikkelig hvis barna oppførte seg slik mot hverandre, eller min datter gjorde seg dummere enn hun er. Noen kan stave og lese, noen er flinke til å r\tegne, noen er morsomme og noen er hjelpsomme osv, barna erter ikke hverandre for det).

Da er det jo et problem som barnehagen ikke tar tak i, og i så fall kan kanskje PPT hjelpe.

Ja, det er noe i det, at barnehagen ikke er tett nok på / har nok bemanning nå som de er over 3. Jeg kan nok med fordel avtale et nytt foreldremøte og fremlegge vår opplevelse på nytt.

Anonymous poster hash: 6f40d...c9b