Sykemelding stress - angst

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er sykemeldt pga stress, deldiagnose angst... Jeg har ikke psykiske problemer, jobben min er psykisk vanskelig itillegg til at det er mye stress med nærmeste familie med sykdommer. Jeg føler jeg ikke strekker til. Er veldig mye på en gang.. Om kvelden når tankene strømmer til får jeg litt pusteproblemer..

Jeg er ferdig med første icsi forsøk, og skal i gang med frys.. Er bare redd at sykemeldingen min kan gi meg problemer pga deldiagnosen angst i fremtiden og at forsøka mine skal bli stanset..

Hva tror dere..

Anonymous poster hash: b32a4...86c

[Gjest Jessica]

Å kjære. Jeg er enig med de som sier at du bør vente . Det er ikke bare bare å få og oppdra barn. Det krever at du har evnen til å holde hodet kaldt i stressende situasjoner. Jeg tror også at de vil legge litt fokus på grunnen til din sykmeldt. Og spesielt angsten. Dessverre har min bestevenninne blitt anbefalt å vente med ivf til hun ble psykisk balansert igjen. Lykke til

[Gjest]

Jeg synes du for det første skal ignorere de som har svart deg til nå i tråden, samtlige er jo totalt uempatiske og sprø i nøtta. 

 

Jeg kan ikke svare deg på hvorvidt sykemelding din vil ha innvirkning, men det kan tenkes at du selv burde vente med forsøk til du har byttet jobb og har fått noe terapi for de angstrelaterte symptomene du har nå.

 

Du trenger selvsagt ikke svare i tråden(det skjønner jeg du ikke vil med de usmakelige svarene du har fått her inne) - men det er ikke alltid så enkelt som å definere at man har, eller ikke har "egenrelatert" angst eller stress.

De fleste får de jo utløst nettopp i forbindelse med stress og vanskelige livssituasjoner.

Og uansett årsak må man jobbe like mye med det, og det innvirker like mye.

 

Du bør uansett tilfelle ta kontakt med en psykolog som kan hjelpe deg med verktøy for å håndtere stresset, og dersom din nåværende jobb gir deg mye stress i slik grad at det fremmer angstrelaterte symptomer så vil barn eksalere det enda mer om du ikke endrer situasjonen selv først.

Barn betyr enda mer stress, ekstremt lite søvn - og er utfordrende for samlivet.

Jeg personlig anbefaler ikke å ha det på toppen av en diagnose med angst og stress som man ikke har jobbet mye med i forkant.

 

Svaret mitt er vel at du burde sette en liten pause på forsøkene, inntil du har en konkret plan for endring av jobbsituasjonen og har jobbet litt med angsten/stress.

 

Du må også få verktøy for å klare å håndtere sykdom i familien på en såpass grei måte at det ikke går sterkt utover hverdagen med barn og familie. 

 

Jeg tror kanskje du per dags dato har litt vanskelig for å akseptere at du faktisk har angst og stress på en måte som går utover den styrken du trenger for å gå gjennom prøveforsøk/graviditet/bli forelder - og du kommer ikke unna å jobbe med det.

[AnonymBruker]

Å kjære. Jeg er enig med de som sier at du bør vente . Det er ikke bare bare å få og oppdra barn. Det krever at du har evnen til å holde hodet kaldt i stressende situasjoner. Jeg tror også at de vil legge litt fokus på grunnen til din sykmeldt. Og spesielt angsten. Dessverre har min bestevenninne blitt anbefalt å vente med ivf til hun ble psykisk balansert igjen. Lykke til

Mye av angst og stress har jo med at vi ikke får barn, og tanker rundt dette.. Det ligger ingen dype depresjoner til grunn. Faktisk så ville jeg blitt bedre av å få barn.. Andre i lik situasjon vil forstå dette bedre.. Men jeg har lært min lekse. Er ikke vits i å skrive i forum.. Ingen av mine venner og familie ville frarådet meg med å vente med barn.. Selv de som vet hva jeg sliter med.. Jeg er faktisk veldig flink med barn og har tenkt grundig gjennom om jeg kan ta vare på et barn..

Anonymous poster hash: b32a4...86c

[Gjest Jessica]

Mye av angst og stress har jo med at vi ikke får barn, og tanker rundt dette.. Det ligger ingen dype depresjoner til grunn. Faktisk så ville jeg blitt bedre av å få barn.. Andre i lik situasjon vil forstå dette bedre.. Men jeg har lært min lekse. Er ikke vits i å skrive i forum.. Ingen av mine venner og familie ville frarådet meg med å vente med barn.. Selv de som vet hva jeg sliter med.. Jeg er faktisk veldig flink med barn og har tenkt grundig gjennom om jeg kan ta vare på et barn..

Anonymous poster hash: b32a4...86c

Det er ingen god ide å tro at barn vil fikse lykke. Men det er godt å ha barn. Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Det er ingen god ide å tro at barn vil fikse lykke. Men det er godt å ha barn. Hvor gammel er du?

Som jeg skriver så begynte stresset etter flere år som prøvere og angsten startet pga stress og lite søvn i tillegg til at alle mine nærmeste kommer til meg for hjelp til alt som foregår nå. Er tankene om at vi aldri får barn som spiser meg opp. Så i den forstand vil mye av stresset bli borte. Jeg er ellers en ganske sterk person og når noen strår salt i såret så reagerer jeg på det..

Jeg er 26

Anonymous poster hash: b32a4...86c

[AnonymBruker]

Jeg synes du for det første skal ignorere de som har svart deg til nå i tråden, samtlige er jo totalt uempatiske og sprø i nøtta.

Jeg kan ikke svare deg på hvorvidt sykemelding din vil ha innvirkning, men det kan tenkes at du selv burde vente med forsøk til du har byttet jobb og har fått noe terapi for de angstrelaterte symptomene du har nå.

Du trenger selvsagt ikke svare i tråden(det skjønner jeg du ikke vil med de usmakelige svarene du har fått her inne) - men det er ikke alltid så enkelt som å definere at man har, eller ikke har "egenrelatert" angst eller stress.

De fleste får de jo utløst nettopp i forbindelse med stress og vanskelige livssituasjoner.

Og uansett årsak må man jobbe like mye med det, og det innvirker like mye.

Du bør uansett tilfelle ta kontakt med en psykolog som kan hjelpe deg med verktøy for å håndtere stresset, og dersom din nåværende jobb gir deg mye stress i slik grad at det fremmer angstrelaterte symptomer så vil barn eksalere det enda mer om du ikke endrer situasjonen selv først.

Barn betyr enda mer stress, ekstremt lite søvn - og er utfordrende for samlivet.

Jeg personlig anbefaler ikke å ha det på toppen av en diagnose med angst og stress som man ikke har jobbet mye med i forkant.

Svaret mitt er vel at du burde sette en liten pause på forsøkene, inntil du har en konkret plan for endring av jobbsituasjonen og har jobbet litt med angsten/stress.

Du må også få verktøy for å klare å håndtere sykdom i familien på en såpass grei måte at det ikke går sterkt utover hverdagen med barn og familie.

Jeg tror kanskje du per dags dato har litt vanskelig for å akseptere at du faktisk har angst og stress på en måte som går utover den styrken du trenger for å gå gjennom prøveforsøk/graviditet/bli forelder - og du kommer ikke unna å jobbe med det.

Når jeg får usmaklike kommentarer og de strår salt på såret så selvsagt reagerer jeg. Det er faktisk menneskelig.

Jeg har svart allerede på dette videre i tråden. Stress og angst er relatert til å være flere år prøvere.. Er ingen dyp depresjon til grunn.. Jeg har snakket med venner familie og lege og ingen av de mener jeg er ustabil. Ellers hadde legen frarådet forsøkene. Det er noen ganger et menneske ikke strekker til og blir utbrent og det er jeg nå.

Anonymous poster hash: b32a4...86c

[Gjest Jessica]

Som jeg skriver så begynte stresset etter flere år som prøvere og angsten startet pga stress og lite søvn i tillegg til at alle mine nærmeste kommer til meg for hjelp til alt som foregår nå. Er tankene om at vi aldri får barn som spiser meg opp. Så i den forstand vil mye av stresset bli borte. Jeg er ellers en ganske sterk person og når noen strår salt i såret så reagerer jeg på det..

Jeg er 26

Anonymous poster hash: b32a4...86c

Sender deg en klem 💖 Det må være virkelig vondt og frustrerende å ha så mye byrde på sine skuldre. Hva sier mannen din til dette da ? Kanskje avlaste deg på noen områder. Også kan jo familie bare holde noen av plagene seg i mellom så fungerer kommer gjennom denne vanskelige tiden. Jeg har en svigerinne som nettopp ble 35 som sliter med å bli gravid. Vet som regel ikke hvor vondt dette kan oppleves for henne.

[AnonymBruker]

Sender deg en klem 💖 Det må være virkelig vondt og frustrerende å ha så mye byrde på sine skuldre. Hva sier mannen din til dette da ? Kanskje avlaste deg på noen områder. Også kan jo familie bare holde noen av plagene seg i mellom så fungerer kommer gjennom denne vanskelige tiden. Jeg har en svigerinne som nettopp ble 35 som sliter med å bli gravid. Vet som regel ikke hvor vondt dette kan oppleves for henne.

Takk for klemmen! Mannen min er veldig grei og en stor støtte. Jeg er et følelsesmenneske og tar til meg veldig fort ting. Som feks at jeg reagerte på de kommentarene på en stygg måte ovenfor. Eller at jeg ikke sover om natten når min mor er syk.. Jeg er bare veldig utbrent og stresset.. Angsten kommer når jeg er alene og tankene strømmer til. Jeg er ikke psykisk syk, hadde isåfall dratt til psykolog. Jeg er oppegående spm ønsker å jobbe, ha en familie som jeg kan ta vare på og være lykkelig. Min mor er deprimert så jeg vet hvordan det er å våkse opp med en deprimert og fraværende mor. Jeg trenger rett og slett bare tid til å samle krefter.. Er ingen snylter slik som visse her vil få meg til å virke.

Anonymous poster hash: b32a4...86c

[Gjest Jessica]

Takk for klemmen! Mannen min er veldig grei og en stor støtte. Jeg er et følelsesmenneske og tar til meg veldig fort ting. Som feks at jeg reagerte på de kommentarene på en stygg måte ovenfor. Eller at jeg ikke sover om natten når min mor er syk.. Jeg er bare veldig utbrent og stresset.. Angsten kommer når jeg er alene og tankene strømmer til. Jeg er ikke psykisk syk, hadde isåfall dratt til psykolog. Jeg er oppegående spm ønsker å jobbe, ha en familie som jeg kan ta vare på og være lykkelig. Min mor er deprimert så jeg vet hvordan det er å våkse opp med en deprimert og fraværende mor. Jeg trenger rett og slett bare tid til å samle krefter.. Er ingen snylter slik som visse her vil få meg til å virke.

Anonymous poster hash: b32a4...86c

Det vil alltid være noen som svarer negativt. Jeg stiller aldri spørsmål her lenger nettopp pga negative og destruktive svar. Jeg vet ikke hvordan det er å være ufrivillig barnløs,men jeg vet hvordan det er å ha en syk forelder. Det er virkelig vondt.💖 Har du mange rundt deg du kan prate med?

[AnonymBruker]

Det vil alltid være noen som svarer negativt. Jeg stiller aldri spørsmål her lenger nettopp pga negative og destruktive svar. Jeg vet ikke hvordan det er å være ufrivillig barnløs,men jeg vet hvordan det er å ha en syk forelder. Det er virkelig vondt.💖 Har du mange rundt deg du kan prate med?

Jeg har lært min lekse, trodde ikke folk kan være så slemme.. Jeg kommer ikke til å reagere på de kommentarene igjen for å si det slik. Er ikke verdt diskusjonen. Jeg har min mann og min bror.. Ellers holder jeg det inni meg. Jeg håper vi får barn, det barnet er veldig ønska og hadde fått det varmeste hjemmet. Livet er nå på pause, med alt som skjer. Jeg vil videre.. Jobbe, oppdra barnet.. Reise være gla. Er lei av bare nedganger og sykdommer og negative tilbakemeldinger på jobben når jeg ikke strekker til.

Anonymous poster hash: b32a4...86c

[Gjest Jessica]

Jeg har lært min lekse, trodde ikke folk kan være så slemme.. Jeg kommer ikke til å reagere på de kommentarene igjen for å si det slik. Er ikke verdt diskusjonen. Jeg har min mann og min bror.. Ellers holder jeg det inni meg. Jeg håper vi får barn, det barnet er veldig ønska og hadde fått det varmeste hjemmet. Livet er nå på pause, med alt som skjer. Jeg vil videre.. Jobbe, oppdra barnet.. Reise være gla. Er lei av bare nedganger og sykdommer og negative tilbakemeldinger på jobben når jeg ikke strekker til.

Anonymous poster hash: b32a4...86c

Du virker for meg som en varm og kjærligh dame som har masse varme å gi. Ikke la disse negative menneskene ta deg. Om du ønsker kontakt er det bare å sende meg pm 😊 Jeg har sendt vært veldig utbrent og stresset over jobb og familie situasjon og vet akkurat hvordan dette føles 💖

[AnonymBruker]

Du virker for meg som en varm og kjærligh dame som har masse varme å gi. Ikke la disse negative menneskene ta deg. Om du ønsker kontakt er det bare å sende meg pm 😊 Jeg har sendt vært veldig utbrent og stresset over jobb og familie situasjon og vet akkurat hvordan dette føles 💖

Er fint når noen kan forstå hvordan det føles. Det folk glemmer ofte er at vi bare er mennesker, vi trenger time out til tider. Heldigvis er ikke dette for alltid. Gler meg til jeg kommer meg videre i livet. Takk for tilbudet. Vi snakkes :-)

Anonymous poster hash: b32a4...86c

[AnonymBruker]

Innlegget er ryddet for svar til slettet innlegg. Daenerys, mod.

Lykke til med frys! Har nettopp hatt et negativt forsøk selg (fikk ingen på frys, dessverre), så jeg vet hvordan du har det. Ang. sykemeldingen din, så kan jeg vanskelig tenke meg at kun er periode med sykemeldig pga. stress og vanskelige tider i familien, skal føre til problemer med IVF. Faktisk psykisk sykdom er noe annet.

Jeg burde også kanskje forklart litt bedre, min frykt var/er at legene kan være firkantet når de ser perioder med sykemelding stress/angst. Men hadde jeg hatt den minste tvil og min psyke til å være bra mor så hadde jeg avventa. Jeg har dårlig selvtillitt etter å ha blitt oppdratt av en mor som var fraværende. Jeg vil ikke bli en slik mor. Jeg vet jeg blir en kjærlig og varm mor og barnet er høgst ønsket. Vi har prøvd i 4-5 år og er rimelig ungt par 26 og 31. Vi jobber begge. Det tok meg lang tid å oppsøke lege for min stress og angst. Og legen mener jeg bare trenger å ta det med ro, hente meg inn. Var aldri snakk om psykolog eller psykiske lidelser. Er bare utbrent og strekker ikke til i en veldig krevende jobb som går i ett. Og når jeg gjør mitt beste men blir møtt med negativiteter fra sjefen(flere som blir, denne sjefen er kjent for å mobbe og være nedlatende) og en far som finner trøst i å lempe over problemer med mor over på meg.. I tillegg til at jeg sliter med at jeg føler meg mislykket.. Hva kan jeg gjøre.. Jeg gjør som legen min sier og råder meg..

Håper det går bra med dine fremtidige forsøk :-) og er veldig fint å se at ikke alle er slemme her på KG.. Jeg blir selv påvirket i stor grad av kommentaren.. Og denne diskusjonen med de kommetarene har ødelagt dagen min dessverre..

Anonymous poster hash: b32a4...86c

Endret 23. oktober 2015 av Daenerys

[Gjest]

Jeg tror kanskje du misforstod svaret mitt litt.

Jeg skjønner terskelen for deg for å oppsøke noen å snakke med er utrolig høy siden du assosierer psykolog med din veldig syke mor, altså "psykisk syk".

Men du må erkjenne at du har psykiske og fysiske symptomer på stress. Det ville alle i din situasjon hatt, nettopp fordi vi alle er bare mennesker.

Vi reagerer på stress.

Skulle lykken komme din vei, så kan stress og symptomene bli til en svangerskaps/fødselsdepresjon. Det handler ikke om deg eller svakhet, men at det er ganske så vanlig.

Derfor synes jeg du skal ta kroppens signaler på alvor.

Du har angst, og det forsvinner nesten aldri av seg selv. For mange blir det verre når barn kommer, på grunn av den tøffe jobben barn innebærer.

Om du ønsker være en god mamma, og gjøre annerledes enn din mor- så må du svelge stoltheten og senke terskelen for å ta imot litt hjelp på veien.

Psykiske symptomer er ikke lik din mor- mange fullstendig oppegående mennesker i full jobb og med mange ressurser har det i perioder.

Du må erkjenne og innrømme at du er en av dem nå.

Ikke minst burde du snakke med noen om oppveksten din, jeg tror det kunne bidratt positivt.

Kroppen din sier kraftig ifra, jeg synes du skal ta vare på helsen din og slippe de skamfulle tankene du har om å oppsøke psykolog og det å ha det vanskelig i perioder psykisk.

[Biloba]

Ufrivillig barnløshet får mange til å slite i perioder. Du blir ikke diskvalifisert til ivf av den grunn.

Det er ikke mange som hetser deg her, det er ett stakkarslig menneske som sitter der og prøver å såre så mye som mulig, bare for skadefryden sin del. Trist og patetisk at noen vil oppføre seg slik. Det blir sikkert snart fjernet av moderator.

[Biloba]

Jeg tror kanskje du misforstod svaret mitt litt.

Jeg skjønner terskelen for deg for å oppsøke noen å snakke med er utrolig høy siden du assosierer psykolog med din veldig syke mor, altså "psykisk syk".

Men du må erkjenne at du har psykiske og fysiske symptomer på stress. Det ville alle i din situasjon hatt, nettopp fordi vi alle er bare mennesker.

Vi reagerer på stress.

Skulle lykken komme din vei, så kan stress og symptomene bli til en svangerskaps/fødselsdepresjon. Det handler ikke om deg eller svakhet, men at det er ganske så vanlig.

Derfor synes jeg du skal ta kroppens signaler på alvor.

Du har angst, og det forsvinner nesten aldri av seg selv. For mange blir det verre når barn kommer, på grunn av den tøffe jobben barn innebærer.

Om du ønsker være en god mamma, og gjøre annerledes enn din mor- så må du svelge stoltheten og senke terskelen for å ta imot litt hjelp på veien.

Psykiske symptomer er ikke lik din mor- mange fullstendig oppegående mennesker i full jobb og med mange ressurser har det i perioder.

Du må erkjenne og innrømme at du er en av dem nå.

Ikke minst burde du snakke med noen om oppveksten din, jeg tror det kunne bidratt positivt.

Kroppen din sier kraftig ifra, jeg synes du skal ta vare på helsen din og slippe de skamfulle tankene du har om å oppsøke psykolog og det å ha det vanskelig i perioder psykisk.

Nå kan det nå hende at TS og legen hennes har riktig oppfatning av situasjonen også, at hun bare trenger en time out fra en stressende jobb for å ha krefter til å restituere seg litt. Jeg tror ikke nødvendigvis at tredjepersoner på nett har en dypere innsikt i situasjonen enn den det gjelder og behandleren.

En har jo også egne ressurser til å bekjempe psykiske plager og komme seg på beina igjen, og det er det hun jobber med nå. Går ikke det, må hjelpeapparatet mer på banen etterhvert.

[Gjest snoopy_93]

Hei,

Jeg er sykemeldt pga stress, deldiagnose angst... Jeg har ikke psykiske problemer, 

Anonymous poster hash: b32a4...86c

Hvis du er sykemeldt på grunn av stress OG angst, så har du jo et psykisk problem? 

 

[AnonymBruker]

Kan uansett ikke være sunt å være SÅ hekta på å få barn..

Anonymous poster hash: 64975...141

[AnonymBruker]

Er veldig mange som mener mye, om å sette barn på vent, kontakte psykologer, angst er ditten angst er datten, men jeg velger å stole på min lege. Alt i denne verda er ikke svart hvitt, og alle som sliter litt, er psykisk sliten o.l trenger nødvendigvis ikke diagnoser og psykologer som skal grave der det faktisk ikke er noe å grave etter. Noen ganger er det faktisk nødvendig med en lege som hører på deg og gir deg råd videre, og det har min lege gjort. Jeg har også drøftet med han om problematikk rundt angst, utmattelse og stress ifbm assistert befruktning og det å ta vare på et barn. Legen min ser ingen problem i min psyke til å kunne ta vare på et barn. Og mener i likhet med meg selv, at mye av dette om ikke alt faller bort ved unnfangelse. Før du er ufrivillig barnløs så er det vanskelig å forstå hvordan det føles..og spesielt etter 4-5 år som prøvere. Og mine problemer stammer ikke fra dårlig barndom(selvom jeg har hatt tidvis dårlig barndom), jeg er et ganske sterkt menneske som kjenner til mine begrensinger.

Som notert tidligere, stress, angst og utmattelse har kommet sakte men sikkert etter flere år..4-5 år som ufrivillig barnløs, noen mener det er ikke sunt å være så besatt på å få barn..er ingen som er besatt, men når du ønsker et barn og ikke klarer å bli gravid etter flere år så blir de fleste litt utmattet, føler seg mislykket, noen får depresjoner andre får angst...og så har vi de som går videre med livet og velger å ikke prøve mer. Ingen er helt lik. Jeg har fått mine svar, mine spørsmål i bunn og grunn var om legene er firkantet eller ikke..om jeg kan forvente spørsmål vedrørende dette ifbm ivf. Jeg trenger ikke svar på definisjoner av angst eller råd om psykologer. Jeg har legen til det.  Takk til alle som tok seg tid til å svare, jeg kommer ikke til å skrive noe videre her. 

Anonymous poster hash: b32a4...86c