Om sparebluss/spise for lite mat

[mijaa]

Hei!
Jeg har drevet og slanket meg i noen år nå, og stadig leser jeg at såkalt sparebluss bare er noe tull, og at det ikke går an å spise for lite. Så lenge man er i underskudd går man ned, sier de. Men det er jo ikke tilfellet for meg?

I forrige uke lå jeg på i gjennomsnitt 1400 kcal inn, altså ca 600 kcal i underskudd hver dag, pluss at jeg forbrente 2600 kcal på trening. Allikevel så rikket ikke vekten seg, selv om underskuddet skulle tilsi at jeg skulle gå ned nesten 1 kg (1 kilo fett er vel 7500 kcal, og underskuddet mitt var på 6800). Denne uken ligger jeg derimot på 1700 kcal i gjennomsnitt, og jeg har bare forbrent 1400 kcal på trening, men jeg har allerede gått ned 0,5 kilo ("ordentlig" veiedag er ikke før på mandag, så kan være tallet blir høyere). Utenom trening og mat har ukene vært helt like aktivitetsmessig, forøvrig.

 

De vanligste forklaringene på det folk refererer til som sparebluss er jo at man snikspiser og ikke er så aktiv, men jeg vet at det ikke er tilfellet for min del, fordi jeg registrerer alt jeg får i meg og jeg trente jo nesten dobbelt så mye i forrige uke. Så, hva skjer? Noen som har en forklaring, utenom såkalt sparebluss?

Endret 23. oktober 2015 av mijaa

[AnonymBruker]

Når du spiser for lite, vil kroppen din gå inn i energibesparende modus, også kalt sparebluss.

Det skjer veldig raskt. 

Etter bare to uker kan hvileforbrenningen være redusert med hele 40 %.

 

Det som da skjer, er at fordøyelsen vil gå tregere, temperaturreguleringen vil være mindre effektiv (mange begynner å fryse).

Etter hvert vil man også begynne tære på muskulatur, vil man være mer utsatt for sykdom, stoffskiftet settes ned, og det endokrine systemet fungerer ikke optimalt.

Ved for lite energi over lengre tid, vil kroppen rasjonere energien dit den behøves mest.

 

Sparebluss betyr ikke at alt stopper opp, og at man legger på seg dersom man spiser for lite (slik mange tror) men at det vil være lettere å ligge i energibalanse når man tror man egentlig har et energiunderskudd fordi kroppens endokrine system og sympatiske nervesystem er satt i energibesparende modus.

Anonymous poster hash: 368a4...28f

[mijaa]

 

Når du spiser for lite, vil kroppen din gå inn i energibesparende modus, også kalt sparebluss.

Det skjer veldig raskt. 

Etter bare to uker kan hvileforbrenningen være redusert med hele 40 %.

 

Det som da skjer, er at fordøyelsen vil gå tregere, temperaturreguleringen vil være mindre effektiv (mange begynner å fryse).

Etter hvert vil man også begynne tære på muskulatur, vil man være mer utsatt for sykdom, stoffskiftet settes ned, og det endokrine systemet fungerer ikke optimalt.

Ved for lite energi over lengre tid, vil kroppen rasjonere energien dit den behøves mest.

 

Sparebluss betyr ikke at alt stopper opp, og at man legger på seg dersom man spiser for lite (slik mange tror) men at det vil være lettere å ligge i energibalanse når man tror man egentlig har et energiunderskudd fordi kroppens endokrine system og sympatiske nervesystem er satt i energibesparende modus.

Anonymous poster hash: 368a4...28f

 

 

Jeg er helt enig med deg, og i alle fall i mitt hode så er det logisk, men for eksempel legen jeg var hos sa at sparebluss ikke finnes og at det går helt fint å spise mindre enn BMR-en din. Jeg mener nå at det er feil, men jeg er jo langt fra utdannet lege, så.. Men ja, poenget mitt er nå at jeg tror sparebluss eksisterer, så jeg var litt spent på å høre argumentene til de som sier det ikke eksisterer.

[SiMa]

Er det ikke bare en fordel at du ikke trenger å leve så "strengt" for å gå ned i vekt?

 

Det kan også være tilfeldigheter som spiller inn, du hadde for eksempel kanskje mye væske i kroppen forrige uke?

 

Uansett, hvis du har funnet noe som fungerer for deg (både med tanke på å gå ned i vekt og ha en fin hverdag samtidig) er jo det bare en fordel.

 

Svaret over her er et bedre svar på spørsmålet ditt enn jeg klarer å formulere, så jeg skal ikke en gang prøve.

 

Edit: Har de som mener "sparebluss" ikke eksisterer empiriske fakta å komme med? Alle jeg har snakket med om vektnedgang (og som har personlig erfaring med å gå ned i vekt) sier de opplever at kroppen går på "sparebluss" hvis kaloriunderskuddet over tid blir for høyt.

 

Jeg har også vært borti folk som mener de må spise mange ganger om dagen for å holde forbrenningen i gang, og derfor hele tiden småspiser (og ikke alltid spesielt sunt/kalorifattig). Det stemmer ikke, når på dagen du inntar kaloriene har lite å si for vektnedgangen. (Men kan ha mye å si for hvordan du føler deg.)

Endret 23. oktober 2015 av SiMa

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har drevet og slanket meg i noen år nå, og stadig leser jeg at såkalt sparebluss bare er noe tull, og at det ikke går an å spise for lite. Så lenge man er i underskudd går man ned, sier de. Men det er jo ikke tilfellet for meg?

I forrige uke lå jeg på i gjennomsnitt 1400 kcal inn, altså ca 600 kcal i underskudd hver dag, pluss at jeg forbrente 2600 kcal på trening. Allikevel så rikket ikke vekten seg, selv om underskuddet skulle tilsi at jeg skulle gå ned nesten 1 kg (1 kilo fett er vel 7500 kcal, og underskuddet mitt var på 6800). Denne uken ligger jeg derimot på 1700 kcal i gjennomsnitt, og jeg har bare forbrent 1400 kcal på trening, men jeg har allerede gått ned 0,5 kilo ("ordentlig" veiedag er ikke før på mandag, så kan være tallet blir høyere). Utenom trening og mat har ukene vært helt like aktivitetsmessig, forøvrig.

 

De vanligste forklaringene på det folk refererer til som sparebluss er jo at man snikspiser og ikke er så aktiv, men jeg vet at det ikke er tilfellet for min del, fordi jeg registrerer alt jeg får i meg og jeg trente jo nesten dobbelt så mye i forrige uke. Så, hva skjer? Noen som har en forklaring, utenom såkalt sparebluss?

Her tror jeg det er mer logisk å tenke at underskuddet ditt fra uken med 600 i minus viser seg på vekten uken etter. Det stemmer at forbrenningen går ned noe ved lite matinntak, men siden du uansett spiser lite vil du garantert gå ned i vekt. Men et inntak på 1400 kcal vil ikke sette ned forbrenningen særlig.

Anonymous poster hash: 137b6...347

[mijaa]

Er det ikke bare en fordel at du ikke trenger å leve så "strengt" for å gå ned i vekt?

 

Det kan også være tilfeldigheter som spiller inn, du hadde for eksempel kanskje mye væske i kroppen forrige uke?

 

Uansett, hvis du har funnet noe som fungerer for deg (både med tanke på å gå ned i vekt og ha en fin hverdag samtidig) er jo det bare en fordel.

 

Svaret over her er et bedre svar på spørsmålet ditt enn jeg klarer å formulere, så jeg skal ikke en gang prøve.

 

Joda! Så klart er det det. Jeg bare kjenner jeg blir litt irritert på de som sier at det ikke går an å ha for lavt inntak av kalorier, fordi jeg selv sliter fælt med å bli kvitt "jo mindre kalorier, jo tynnere blir jeg"-tankegangen. Og den tankegangen stemmer jo i alle fall ikke i mitt tilfelle, men det er liksom det man får høre overalt hele tiden.

 

 

Her tror jeg det er mer logisk å tenke at underskuddet ditt fra uken med 600 i minus viser seg på vekten uken etter. Det stemmer at forbrenningen går ned noe ved lite matinntak, men siden du uansett spiser lite vil du garantert gå ned i vekt. Men et inntak på 1400 kcal vil ikke sette ned forbrenningen særlig.

Anonymous poster hash: 137b6...347

 

 

Men jeg gjør jo ikke det, det er det som er problemet   Som nevnt over har jeg en grusom "jo mindre kalorier, jo tynnere blir jeg"-tankegang som jeg prøver å bli kvitt, fordi den rett og slett ikke stemmer for meg.

[AnonymBruker]

 

Her tror jeg det er mer logisk å tenke at underskuddet ditt fra uken med 600 i minus viser seg på vekten uken etter. Det stemmer at forbrenningen går ned noe ved lite matinntak, men siden du uansett spiser lite vil du garantert gå ned i vekt. Men et inntak på 1400 kcal vil ikke sette ned forbrenningen særlig.

Anonymous poster hash: 137b6...347

 

Det er akkurat dette som ikke skjer ved redusert hvileforbrenning, fordi kroppen har et lavere energibehov.

 

Jeg lette frem et godt eksempel i som jeg leste for en stund siden:

 

La meg ta et eksempel.

"Anne" har en vanlig hvileforbrenning på ca 1300 kcal, og hun forbrenner med daglig aktivitet ca 500-700 kcal i tillegg til dette. 

Normalt sett kan "Anne" spise 1500 kcal om dagen, og fremdeles være i nok energiunderskudd til å gå ned 300-500 g i uken.

 

På sparebluss har "Anne" en hvileforbrenning på i underkant av 800 kcal, og forbrenner fremdeles 500-700 kcal på daglig aktivitet.

Her vil "Anne" være i energibalanse, eller kanskje til og med ha et energioverskudd, om hun spiser 1500 kcal om dagen, og hun vil enten ikke gå ned i vekt, eller legge på seg.

 

 

Og med sparebluss mener jeg altså:

 

- redusert sympatisk nervesystem aktivitet som gir redusert metabolsk aktivitet (varmeproduksjon) i lever, hjerte, nyrene, bukspyttkjertelen og brunt fett.

- forandring i skjoldbruskkjertel metabolisme

- lavere insulin utskillelse for å spare glukose

- reduserte fettlager reduserer varmeproduksjon

- tap av fett fri masse som er meget metabolsk aktiv (muskler, indre organer)

- genetiske forskjeller i hvordan vi reagerer på energiunderskudd

 

 

Anonymous poster hash: 368a4...28f

[Gjest Gjest_Idja]

Det tar faktisk tid for kroppen å reagere på kaloriunderskudd, det er ikke slik at den tilpasser seg på dagen. Så halvkiloen du har gått ned denne uka kan faktisk være et resultat av kaloriunderskuddet forrige uke.

 

Det er derfor det er anbefalt å ligge på ca samme kaloriinntak i en måned før man begynner å justere og vurdere kaloriinntaket. Dette fordi kroppen ikke er en ren forbrenningsovn som spontant reagerer på energien som puttes inn - fett forbrennes ikke "på sekundet" det oppstår kaloriunderskudd.

 

I tillegg er vektnedgangen såpass liten at det kan være rene tilfeldigheter, mengde vann i kroppen, tarminnholdt etc.

[AnonymBruker]

En annen forklaring enn sparebluss, kan være at høy treningsmengde kan binde mye vann i muskulatur, og at du, når du trente mindre uken etter, mistet mye av dette vannet, og fikk en vektreduksjon grunnet dette.

Anonymous poster hash: 368a4...28f

[Hmmmmmm]

Du må huske at når du slanker deg så forbrenner du fett i fettcellene som du har lagret, men når cellene er tomme fyller de seg med vann. Det veier like mye som fett. Når du da spiser rikelig igjen tømmes cella. Så folk må ha tålmodighet når de slanker seg. Kluet da er å fortsette den gode jobben etter at du har hatt en spisedag el to for å tømme lageret:)

[Pringle]

Jeg er en av "motstanderne av sparebluss"   Det er rett og slett ikke mulig at man går ned mer om man spiser mer, eller ikke går ned i vekt av å spise mindre. Da hadde jo ikke hungersnød vært noe problem. Ingen hadde blitt avmagret. Ingen hadde behøvd å bekymre seg for anorektiske familiemedlemmer og få dem innlagt.

 

Du har for få og usikre datapunkter, og du tolker dem feil. Hvordan vet du hvor mye du forbrenner på trening? HR monitors og spesielt de innebygde i maskinene er beryktet for å overdrive. Om du har trent mye en stund, holder musklene på mye vann for reparasjon. Dette veier en del. Det slipper når du gir kroppen hvile. Mer og mindre ufordøyd mat i mage og tarm veier en del, og sammen med vannet utgjør dette mye mer enn man kan forvente av opp- eller nedgang i fettmasse i løpet av en uke. 

 

Du må se på utviklingen over tid. En måned med samme opplegg gir et godt grunnlag for å se effekten av det du gjør. 

 

Det er ikke nødvendig å ta i hardt for å oppnå vektnedgang. Tvertimot, det er viktig å være tålmodig og samarbeide med kroppen. Kroppen klarer bare å bryte ned en viss mengde fett pr tidsenhet (husker ikke hvor mye nå, men kan finne det hvis det er interessant), spiser du for lite, vil du fortsette å gå ned, men kroppen begynner å tære på muskler og organer. Vi har innebygde, livsnødvendige instinkter til å skaffe oss mat og spise når det er mat tilgjengelig. Maten vi har i dag er mer tilgjengelig enn noensinne. Vi kan ikke bare bestemme oss for å sulte oss, og så tro at vi skal gå ned i vekt. På femtitallet kunne man kanskje det, men da sto valget mellom middag eller ingenting, ikke som nå, middag, eller restene fra jentelunsjen i går, eller McDonalds, eller ringe og bestille sushi, eller småkaker, eller pizza fra frysern... Du tar poenget. Vi må gjøre det så lett som mulig å ta gode valg. Dette innebærer å spise nok, bare akkurat så mye at vi går sakte men sikkert ned i vekt, og spise mat vi liker, så vi ikke synes synd på oss selv og blir stresset og irritert - dette er typisk hva som skjer rett før vi gjør dårlige valg.

Endret 23. oktober 2015 av Pringle

[Gjest Gjest_Idja]

Jeg er en av "motstanderne av sparebluss"   Det er rett og slett ikke mulig at man går ned mer om man spiser mer, eller ikke går ned i vekt av å spise mindre. Da hadde jo ikke hungersnød vært noe problem. Ingen hadde blitt avmagret. Ingen hadde behøvd å bekymre seg for anorektiske familiemedlemmer og få dem innlagt.

 

 

Her tolker du sparebluss-begrepet slik TS bruker det litt feil. Når "folk flest" snakker om sparebluss mener de ikke at man IKKE går ned i vekt ved å spise for lite, men at vektnedgangen kan gå fortere ved å spise mer. De mener heller ikke at man IKKE går ned i vekt ved å spise altfor lite, men her er det snakk om mengder kroppen kan leve på, ikke om hungersnødmengder. Så hungersnød og anoreksia-sammenligningene dine passer ikke helt inn, det er ikke det der er snakk om. Spørsmålet mange stiller seg (og erfaringen en del gjør seg) er om man kan gå mer ned i vekt ved å spise mer i forhold til et allerede "levelig" underskudd. Noen eksperter mener ja, andre mener nei, og de fleste av oss har vel ikke fagkunnskapen til å faktisk lese de medisinske kildene på dette.

 

Ellers enig med deg altså, ville bare påpeke at TS ikke her snakker om å leve på sultegrensen, så den spareblussen du snakker om er ikke den TS prøver å diskutere. TS lurer vel på om det faktisk er slik at forbrenningen kan øke ved å spise litt mer - og på det spørsmålet finnes det mange motstridende svar! 

[Pringle]

Her tolker du sparebluss-begrepet slik TS bruker det litt feil. Når "folk flest" snakker om sparebluss mener de ikke at man IKKE går ned i vekt ved å spise for lite, men at vektnedgangen kan gå fortere ved å spise mer. De mener heller ikke at man IKKE går ned i vekt ved å spise altfor lite, men her er det snakk om mengder kroppen kan leve på, ikke om hungersnødmengder. Så hungersnød og anoreksia-sammenligningene dine passer ikke helt inn, det er ikke det der er snakk om. Spørsmålet mange stiller seg (og erfaringen en del gjør seg) er om man kan gå mer ned i vekt ved å spise mer i forhold til et allerede "levelig" underskudd. Noen eksperter mener ja, andre mener nei, og de fleste av oss har vel ikke fagkunnskapen til å faktisk lese de medisinske kildene på dette.

 

Ellers enig med deg altså, ville bare påpeke at TS ikke her snakker om å leve på sultegrensen, så den spareblussen du snakker om er ikke den TS prøver å diskutere. TS lurer vel på om det faktisk er slik at forbrenningen kan øke ved å spise litt mer - og på det spørsmålet finnes det mange motstridende svar! 

 

Jeg vil tro at å finne det rette nivået av matinntak og fysisk aktivitet vil være optimalt for vektnedgang. Nok mat til å drive rikelig fysisk trening i tillegg til å fortsette den normale hverdagsaktiviteten, vil øke forbrenningen, og tvinge kroppen til å bygge muskler, og med mer muskler brenner man mer energi. Utover dette tror jeg ikke at det er noe viktig "vi ennå ikke vet".

[Gjest Gjest_Idja]

 Utover dette tror jeg ikke at det er noe viktig "vi ennå ikke vet".

 

Det er jeg absolutt enig i.