Tar ikke kontakt

[AnonymBruker]

Er det ok å spørre noen om hvorfor de aldri tar kontakt?

 

Er lei av å være den som tar initiativ. Og når jeg tar initiativ virker de jo interesserte og jeg får alltid positivt svar. Skjønner ikke da hvorfor ikke de kan sende meg melding på eget initiativ? Hadde vært fint med et svar, så har lyst til å spørre hvorfor han aldri tar kontakt. Men vet ikke om det er en dårlig idé? Er redd det skal virke litt "angripende".

 

Anonymous poster hash: c9654...16e

[Gjest AnonGangerTo]

Er det ok å spørre noen om hvorfor de aldri tar kontakt? Er lei av å være den som tar initiativ. Og når jeg tar initiativ virker de jo interesserte og jeg får alltid positivt svar. Skjønner ikke da hvorfor ikke de kan sende meg melding på eget initiativ? Hadde vært fint med et svar, så har lyst til å spørre hvorfor han aldri tar kontakt. Men vet ikke om det er en dårlig idé? Er redd det skal virke litt "angripende".  Anonymous poster hash: c9654...16e

Det er fordi de ikke er interesserte nok i deg til å sende melding på eget initiativ. Gå videre og ikke bry deg så mye om disse!

[AnonymBruker]

Det er rett og slett at de ikke lengter etter deg, og det kan være av flere grunner.

Du vet svaret uansett, så ingen grunn til å spørre.

Anonymous poster hash: 676ae...353

[AnonymBruker]

Spørsmålet mitt her er om det er greit å spørre om hvorfor de ikke tar kontakt.

Eller om det er dumt? Vil ikke virke som en needy, oppmerksomhetssyk kjerring. Men vil ha et ordentlig svar.

 

-TS

 

Anonymous poster hash: c9654...16e

[Florence]

Det er helt greit å spørre om. Jeg fikk en gang en litt trist melding av ei venninne hvor hun forklarte at hun syntes det var leit at hun alltid var den som tok initiativ til å finne på noe og lurte på om jeg var litt lei henne. Det var/er jeg absolutt ikke, jeg hadde bare blitt vant til at hun tok kontakt og tenkte ikke noe over det. Så hun fikk en unnskyldning og en lovnad om at jeg skulle bli bedre på det. Og det har jeg blitt, fordi jeg er veldig glad i henne og hennes nærvær. Andre kan være litt sjenerte og redde for å være til bry så de vil heller at andre skal ta kontakt fordi de ikke vil være en plage.

[Okapi]

Kan ikke svare på vegne av andre, men jeg tar ikke kontakt fordi jeg forventer og frykter avvisning.

[AnonymBruker]

Jeg holder på en fyr nå, og jeg tar mye av initiativet. Jeg begynner, som deg, å bli lei av det, men jeg vil jo mer - og han blir jo med på det jeg foreslår. Og han skriver at han gleder seg, og takker i etterkant. Han jeg holder på med er litt sjenert, så jeg velger å tro at det delvis kan forklare det. Samt, så er ikke jeg den letteste å lese, så kan godt være at han er usikker på meg. Jeg tenker neste gang å si det til ham, at jeg er interessert i mer, sånn at han liksom har hørt det - og jeg håper det trygger ham og åpner for at han å ta kontakt mer. 

 

Jeg har for øvrig holdt på med en fyr som spurte meg ganske direkte om hvorfor jeg ikke tok mer initiativ til kontakt med ham, og med ham var det fordi jeg ikke følte nok for ham, dessverre. Men å bli spurt om det var greit nok. Følte meg ikke angrepet på noen måte. Det var greit å vite at han tenkte på det. 

Anonymous poster hash: 2e29a...d08

[Gjest Herr Heftig]

MIn bestevenn gjennom 10 år inviterer så og si aldri, men takker alltid, ja. Og det har fungert bra for oss.

[Rammfrø]

Siden du får positive svar tilbake og han faktisk svarer så synes jeg det går fint at du spør og tar det opp. Det er en ærlig sak. Bare ikke skriv det på en negativt ladet måte, prøv å skriv det på en lettere måte å bli oppfattet på, hvis du skjønner?

[AnonymBruker]

Jeg har bare dårlig erfaring med de som aldri tar initiativ selv.. men som alikevel sier ja når du spør. Da har det etter min erfaring kun vært fordi ikke noe bedre har dukket opp, men så fort noe bedre dukker opp begynner de å si nei eller lar være å svare  

Anonymous poster hash: 94f05...0ca

[AnonymBruker]

dytter

Anonymous poster hash: c9654...16e

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er litt sutrete, spesielt om det er noen man liker og egentlig ikke kjenner kjempegodt.
Er det en venninde man har vært bestevenn med i ti år så er det helt greit, men jeg ville aldri "klaget" på det til en mann jeg datet.

Med en kjæreste ville jeg heller ikke tatt det opp, med mindre det virkelig gjaldt aldri, så lenge han tok kontakt en gang i uka eller to ville jeg syntes det var greit som kjæreste.

Tar han aldri kontakt så dabber interessen min av og jeg antar at han ikke er interessert og bruker tid og tanker på noe annet enn han.

Anonymous poster hash: 5e52f...b52