Hvor går grensen mellom date og kjærlighetsforhold?

[AnonymBruker]

Bare lurer litt. Hvor går egentlig grensen? Når går man fra å date til å være kjærester? Er det eneste skillet det at man faktisk blir enige om "nå er vi kjærester"?

 

Tenker litt ekstra på det nå for jeg føler jeg/vi er veldig i grensen der nå. Og jeg tror han gjerne vil (og kanskje allerede mener) at vi er kjærester. Jeg holder nok litt mer igjen. Men jeg innser jo at vi oppfører oss som kjærester med et eneste unntak: vi er ikke offisielle om forholdet utad. Men det har like mye med det faktumet at vi begge har barn fra før som vi ikke ønsker å involvere før vi er sikre på at dette kommer til å vare.

 

Men det er lenge siden vi ble enige om at vi kun dater hverandre og er interessert i å se hva det kan utvikle seg til. Vi har sex, og er sammen så mye som mulig. Sover gjerne hos hverandre, men møtes også til korte lunsjdates o.l. Og planlegger sånn smått en helgetur sammen i november. Har kontakt vie meldinger/telefon hver dag. Og han har snakket om at han gjerne vil jeg skal møte noen av kameratene hans.

Jeg tror nesten jeg har fått meg kjæreste jeg...     Eller hvor går skillet?

Anonymous poster hash: 36cfa...a67

[pompdelux]

Jeg ville tenkt dere var kjærester..

Så lenge man er eksklusive og begynner involvere venner/familie så er man vel på tur til å bli offisielle.

Vi tok den "praten" på byen da jeg klarte å gjøre noe han reagerte på, der og da ble vi definert som sammen og eksklusive.

Nå har han møtt både barn, familie, ex og venner.. jeg har møtt hans sønn men ingen andre familiemedlemmer. Har vært med til en kompis av ham.

Rart men jeg har liksom lyst å sette meg som i ett forhold med ham på Facebook, det betyr jo ikke så mye egentlig men samtidig så sier det til verden at vi har valgt hverandre..

Lykke til ♡

[AnonymBruker]

TS her

Problemet mitt er at jeg er ikke klar for å bli offisiell. Det er for tidlig for omgivelsene mine. Selv om jeg virkelig skulle ønske vi kunne...Men det er jo uansett hyggelig at vi er "der" likevel på en måte. Får vel kanskje ta en prat om det.

Anonymous poster hash: 36cfa...a67

[Gjest Sly]

 

TS her

Problemet mitt er at jeg er ikke klar for å bli offisiell. Det er for tidlig for omgivelsene mine. Selv om jeg virkelig skulle ønske vi kunne...Men det er jo uansett hyggelig at vi er "der" likevel på en måte. Får vel kanskje ta en prat om det.

Anonymous poster hash: 36cfa...a67

 

Er du en offentlig person?

[AnonymBruker]

Når man inviterer hverandre hjem på familie/svigers middag

Når man blir introdusert som kjæresten, til venner når man hilser på vennene hans

Når man har tatt praten om det


 

Anonymous poster hash: eaff1...e58

[AnonymBruker]

Er du en offentlig person?

Neida. Men jeg har barn. Og det er ikke mer enn et knapt halvt år siden de og resten av omverdenen ble informert om bruddet mellom meg og faren, selv om bruddet i seg selv og avgjørelsen mellom oss var faktum en god stund tidligere (det var ikke jeg som ønsket brudd, men barna vet ikke detaljene, bare at mamma og pappa ikke er kjærester mer). Så det er litt tidlig for dem (og forsåvidt litt tidlig for meg også), og jeg ønsker også å være veldig sikker på at det virkelig er noe varig før det blir offisielt, nettopp av hensyn til barna. Jeg ønsker at de skal få slippe mange kjærester som kommer og går.

Daten har også barn, men der er det flere år siden bruddet og en litt annen situasjon. Han er nok mer klar for å bli offisiell enn meg. Så saken er vel det at vi oppfører oss mer og mer som kjærester, men jeg føler for å holde det hemmelig, og dermed holder igjen. Han respekterer det altså, så det er ikke noe problem. Begynte bare å tenke litt på det, på hvor folk mener skillet går?

 

Anonymous poster hash: 36cfa...a67