Ikke bare sorgen over tapt kjæledyr, men

[AnonymBruker]

sorgen over tapt livsstil. Etter lang tids sykdom som forverret seg måtte vi avlive hunden. Vi sørget i forkant og sørger i etterkant av tapet, og det kjennes som om halvparten av meg er død. Alt er meningsløst og jeg er veldig langt nede. Det var min beste venn som døde og jeg føler meg forferdelig. I tillegg kommer sorgen over tapet av livsstil, for vi kan ikke få ny hund. Livssituasjonen gjør at vi må vente 1-3 år med å få hund, og det gjør også veldig vondt. Hvem er jeg nå? Jeg har ingen å stelle med som man gjør med en hund, og ingen å gå tur med.

Noen som kjenner seg igjen som har noen tips til å gjøre livet lettere? Hjelper ikke å låne andres hund..

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen

Har hatt hund hele livet. Drevet med ipo, lydighet, agility, fjellturer etc, men alt tok slutt med den siste hunden jeg hadde

Kunne ikke fortsette livsstilen pga kronisk sykdom, og følte også at jeg ikke kunne skaffe meg en ny hund heller siden jeg ikke alltid vet når jeg klarer å gå turer

Jeg har skaffet meg andre typer dyr da, som passer inn i den livsstilen jeg nå har fått meg. Det hjelper litt, men ellers får man vare ta tiden til hjelp

Anonymous poster hash: 0f84a...b38

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen

Har hatt hund hele livet. Drevet med ipo, lydighet, agility, fjellturer etc, men alt tok slutt med den siste hunden jeg hadde

Kunne ikke fortsette livsstilen pga kronisk sykdom, og følte også at jeg ikke kunne skaffe meg en ny hund heller siden jeg ikke alltid vet når jeg klarer å gå turer

Jeg har skaffet meg andre typer dyr da, som passer inn i den livsstilen jeg nå har fått meg. Det hjelper litt, men ellers får man vare ta tiden til hjelpAnonymous poster hash: 0f84a...b38

Ok. Ønsker ikke andre dyr, siden jeg føler det utelukker muligheten for hund i fremtiden. Det blir nesten som en besettelse. Føler du deg bedre nå? Lurer på hvor lang tid det skal ta før det føles ok.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[AnonymBruker]

Du kan jo få deg en hamster, de lever typisk 2-3 år.

Anonymous poster hash: 4c994...54e

[AnonymBruker]

Ok. Ønsker ikke andre dyr, siden jeg føler det utelukker muligheten for hund i fremtiden. Det blir nesten som en besettelse. Føler du deg bedre nå? Lurer på hvor lang tid det skal ta før det føles ok.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

Vi følte ikke at andre dyr utelukker muligheten for en hund i fremtiden

Det er mulig, hvis bosituasjonen blir anderledes, at vi skaffer oss hund igjen. Da blir det helt andre raser vi ser på. Svært lite krevende hunder osv

Det er 3 år siden min siste hund døde, og det går bra nå. Merker det stikker veldig i hjertet når jeg ser andre med hund eller på deilige høstdager hvor jeg bare har lyst til å dra på fjellet

Men det tok vel minst 1 år før jeg følte jeg var over det største savnet

Anonymous poster hash: 0f84a...b38

[AnonymBruker]

Du kan jo få deg en hamster, de lever typisk 2-3 år.Anonymous poster hash: 4c994...54e

Jeg tenkte faktisk på det, men jeg liker ikke hamstere. Redd for at de biter meg, og så virker de så stressa.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[AnonymBruker]

Vi følte ikke at andre dyr utelukker muligheten for en hund i fremtiden

Det er mulig, hvis bosituasjonen blir anderledes, at vi skaffer oss hund igjen. Da blir det helt andre raser vi ser på. Svært lite krevende hunder osv

Det er 3 år siden min siste hund døde, og det går bra nå. Merker det stikker veldig i hjertet når jeg ser andre med hund eller på deilige høstdager hvor jeg bare har lyst til å dra på fjellet

Men det tok vel minst 1 år før jeg følte jeg var over det største savnetAnonymous poster hash: 0f84a...b38

Hvis jeg f.eks får meg katt, utelukker det hund. For oss. Ja, sorgen tar vel tid... Men føles som jeg skal gå til grunne

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[Gjest]

Hvis jeg f.eks får meg katt, utelukker det hund. For oss. Ja, sorgen tar vel tid... Men føles som jeg skal gå til grunne

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

Hvorfor? Jeg har hatt katter, hunder, ildere, undulater sammen

Har også hatt marsvin, rotter og kaniner, men da uten ildere i hus

[AnonymBruker]

Hvorfor? Jeg har hatt katter, hunder, ildere, undulater sammen

Har også hatt marsvin, rotter og kaniner, men da uten ildere i hus

Hvorfor er det så uhyre viktig for deg å avspore tråden med å avhøre meg om hvorfor jeg ikke vil eller kan ha katt og hund sammen?

Jeg har hatt dyr i 15 år nå, og hatt masse forskjellige dyr sammen. Kaniner, katter, hunder, fugler, fisker.

Jeg ønsker ikke å ha katt og hund sammen fordi erfaringsmessig er det veldig slitsomt, både det å venne dem til hverandre, men også å opprettholde balansen. Jeg ønsker ikke å velge hund utifra hva slags jaktinstinkt den har, derfor må jeg ha hund alene. Sist jeg valgte hund vlgte jeg en rase med lite jaktinstinkt fordi jeg hadde innekaniner og ønsker ikke samme rase igjen.

Ønsker et fokus kun på hund. Selvom jeg elsker katter også.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[Gjest Sunflower-Delight]

Så skikkelig trist!    Hvis du ikke vil ha andre dyr så ta heller din tid med å sørge og så kan du seinere starte med å glede deg til når dere endelig kan få dere en ny hund igjen.

[Gjest]

Hvorfor er det så uhyre viktig for deg å avspore tråden med å avhøre meg om hvorfor jeg ikke vil eller kan ha katt og hund sammen?

Jeg har hatt dyr i 15 år nå, og hatt masse forskjellige dyr sammen. Kaniner, katter, hunder, fugler, fisker.

Jeg ønsker ikke å ha katt og hund sammen fordi erfaringsmessig er det veldig slitsomt, både det å venne dem til hverandre, men også å opprettholde balansen. Jeg ønsker ikke å velge hund utifra hva slags jaktinstinkt den har, derfor må jeg ha hund alene. Sist jeg valgte hund vlgte jeg en rase med lite jaktinstinkt fordi jeg hadde innekaniner og ønsker ikke samme rase igjen.

Ønsker et fokus kun på hund. Selvom jeg elsker katter også.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

Ikke meningen å avspore helt

Bare lurte på hvorfor du mente at det ene utelukker det andre

Mange tror fortsatt at f.eks katt og hund er bitre fiender og det bare blir krangling

Men sorry, trekker meg stille og rolig ut igjen

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har der måtte selv avlive hunden min for to år siden, og syntes helt ærlig det er helt forferdelig enda. Savner henne så ekstremt, var som å miste et nært familiemedlem og bestevenn. Føler det er så tomt nå, og gruer meg til å komme hjem fordi det ikke er noen hund der... Jeg kan helt ærlig si at den eneste jeg elsker like mye som hunden min er samboeren min.

Vi kan heller ikke skaffe oss hund før om noen år. Jeg sliter i tillegg med en kronisk sykdom og er veldig deprimert grunnet det, men føler st hadde vært bra bare jeg hadde hunden min igjen klarer ikke å gå tur alene, for ser ikke poenget når hun ikke er med. Samme med joggeturer, klarer ikke dra ut å jogge lenger, for da begynner jeg bare å gråte siden hun ikke er der

Er heldigvis bedre nå enn tidligere, første halvåret var helt forfelrdlig, klarte å fake det på dagen, men om natten gråt jeg meg i søvn, og når jeg endelig sovnet hadde jeg forferdelige mareritt. Men som sagt så ble det heldigvis bedre og bedre etterhvert, kan fremdeles får tårer i øynene og må holde inne gråten når jeg tenker på henne, men jeg klarer også å se tilbake på de gode stundene og se på bilder osv.

Anonymous poster hash: 1e69b...4fb

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er en sorg som er vanskelig å fortrenge,desverre...Har du mulighet til å være frivillig hjelper på et hundepensjonat eller et annet sted der du kan få "utløp" for noe av din interesse og kjærlighet for hunder?

Anonymous poster hash: 50085...3f4

[Sugerøret]

Kjenner igjen tankene,tomheten etter hund

Når vår gamlehund ble avlivet,satt jeg passiv i sofaen og bare gråt.Skal dette være livet fremover?

Endte opp med ny hund etter hvert.Orket ikke leve slik.

Kanskje du kan være hundelufter/passer ,slik at du får kost og hatt noe kjent i livet,uten at du har fullstendig ansvar for hunden

[AnonymBruker]

Så skikkelig trist!    Hvis du ikke vil ha andre dyr så ta heller din tid med å sørge og så kan du seinere starte med å glede deg til når dere endelig kan få dere en ny hund igjen.

Takk for det. Men føles som om jeg skal klikke, da, går bare rundt og er lei meg hele tiden. Det er sikkert helt normalt, men hunden var min beste (eneste) venn og nå sitter jeg her som Viggo venneløs, da. Nå har jeg ingen venner.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har der måtte selv avlive hunden min for to år siden, og syntes helt ærlig det er helt forferdelig enda. Savner henne så ekstremt, var som å miste et nært familiemedlem og bestevenn. Føler det er så tomt nå, og gruer meg til å komme hjem fordi det ikke er noen hund der... Jeg kan helt ærlig si at den eneste jeg elsker like mye som hunden min er samboeren min.

Vi kan heller ikke skaffe oss hund før om noen år. Jeg sliter i tillegg med en kronisk sykdom og er veldig deprimert grunnet det, men føler st hadde vært bra bare jeg hadde hunden min igjen klarer ikke å gå tur alene, for ser ikke poenget når hun ikke er med. Samme med joggeturer, klarer ikke dra ut å jogge lenger, for da begynner jeg bare å gråte siden hun ikke er der

Er heldigvis bedre nå enn tidligere, første halvåret var helt forfelrdlig, klarte å fake det på dagen, men om natten gråt jeg meg i søvn, og når jeg endelig sovnet hadde jeg forferdelige mareritt. Men som sagt så ble det heldigvis bedre og bedre etterhvert, kan fremdeles får tårer i øynene og må holde inne gråten når jeg tenker på henne, men jeg klarer også å se tilbake på de gode stundene og se på bilder osv.Anonymous poster hash: 1e69b...4fb

Så trist virker som vi kan ha endel til felles, da. Føler også at eg bare vil stenge meg inne. Ikke noe vits i å være ute alene, liksom. Eller å gå tur alene. Føler meg utrygg. Er sykemeldt, så er hjemme helt alene hele dagen på dagtid, og det gjør så vondt. Finner ingen mening med noe som helst.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er en sorg som er vanskelig å fortrenge,desverre...Har du mulighet til å være frivillig hjelper på et hundepensjonat eller et annet sted der du kan få "utløp" for noe av din interesse og kjærlighet for hunder? Anonymous poster hash: 50085...3f4

Dessverre har jeg ikke det. Så må nok "stå i det" og håpe at jeg kommer helskinnet fra det. Det er jo ikke det første dyret jeg mister, men dette var en svært spesiell hund som støttet meg gjennom mye sykom.

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[AnonymBruker]

Kjenner igjen tankene,tomheten etter hund

Når vår gamlehund ble avlivet,satt jeg passiv i sofaen og bare gråt.Skal dette være livet fremover?

Endte opp med ny hund etter hvert.Orket ikke leve slik.

Kanskje du kan være hundelufter/passer ,slik at du får kost og hatt noe kjent i livet,uten at du har fullstendig ansvar for hunden

Kan dessverre ikke det, men kjenner meg helt igjen i det du skriver, ja. Føler meg nesten desperat. Og ingen ?bortsett fra dere) forstår hvordan jeg har det! Jeg er helt alene om følelsene utenfor denne tråden.

Føler meg så uendelig ensom,

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

[Sugerøret]

Kan dessverre ikke det, men kjenner meg helt igjen i det du skriver, ja. Føler meg nesten desperat. Og ingen ?bortsett fra dere) forstår hvordan jeg har det! Jeg er helt alene om følelsene utenfor denne tråden.

Føler meg så uendelig ensom,

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf

 

 

Tomheten er jævlig.Ikke noe noen sier vil hjelpe særlig..:/  Sorgen tar tid den ,jeg satt i går og kikket på det jeg skrev dagen etter min var død.Griner fortsatt. Og tror det bare må få komme.

Har du ingen venner som har elsket et dyr på samme måte som deg som du kan snakke litt med ?

 

[AnonymBruker]

Tomheten er jævlig.Ikke noe noen sier vil hjelpe særlig..:/ Sorgen tar tid den ,jeg satt i går og kikket på det jeg skrev dagen etter min var død.Griner fortsatt. Og tror det bare må få komme.

Har du ingen venner som har elsket et dyr på samme måte som deg som du kan snakke litt med ?

Nei, har ingen. "Det er jo bare ei bikkje" får jeg høre. Noen er t.o.m glad for at hunden er død kan det virke som. Hvis jeg tar det opp virker folk irriterte. At det liksom skal være noe og være lei seg for er teit i andres øyne. Så jeg suller bare rundt da, og merker at med sorgen kommer sinne. Det liker jeg ikke

Anonymous poster hash: 6bb57...2cf