Utadtvendt vs ekstrovert (og innadvendt vs introvert)

[AnonymBruker]

Disse begrepene brukes også om hverandre, men slik jeg forstår det så mener jeg at de har litt ulik betydning

 

Jeg mener at man kan fint være f.eks introvert, men utadvendt. Utadvendt ser jeg på som en person som lett kan komme i prat med andre, som ikke er sky eller sjenert. Man kan fint være det samtidig som man er innadvendt (dvs trenger mye tid for seg selv).

 

Og man kan være innadvendt, men ekstrovert. Og alle andre kombinasjoner.

 

Hva tenker dere?

 

 

Anonymous poster hash: cb298...221

[AnonymBruker]

Jeg ser det egentlig slik som deg, mest fordi jeg selv er ganske introvert, men samtidig er jeg utadvendt og liker å komme i kontakt med folk og prate. 

 

 

Anonymous poster hash: adb93...803

[AnonymBruker]

Man kan da ikke være innadvendt samtidig som man er utadvendt? Tror vel egentlig du mente at man kan være både utadvendt og introvert, men at det gikk litt i kluss med begrepene nå. For det å være innadvendt betyr ikke at man trenger mye tid for seg selv, det er det nemlig introvert som betyr. 

Anonymous poster hash: dc55c...94a

[AnonymBruker]

TS her.

 

Ja, jeg skrev feil i siste setning. Jeg mente selvsagt at man kan være utadvendt samtidig som man er introvert. Og omvendt. 

Anonymous poster hash: cb298...221

[annebanane]

Skulle ønske folk fikk orden på disse begrepene generelt, jeg.

Er selv introvert (får energi av å være alene), men en god mix av innad- og utadvendt.

[Gjest Blomsterert]

Er lei alle disse intro,og-ektro-trådene og diskusjonene.

Hvorfor er det så viktig å over bruke nye ord?

Folk er som de er,og hvorfor henge seg opp i uttrykk og betegnelser for så å debattere?

Når en ikke en gang skjønner hva utrykkene betyr,så bruk ord en forstår.Innadvendt og utadvendt holder det,og en er ikke den samme 24 timer i døgnet med ulike mennesker og situasjoner.

Vi er litt av hvert alle sammen antar jeg.

(Er like lei tråder og debatter om ad/hd og Asberger.

Alle må liksom ha en diagnose eller en betegnelse.

Skulle tro en tenker at så firt en skiller seg litt ut,ja,så er det ett eller annet som "feiler"personen.

[Gjest Raindrops]

Ja, det er ulike begreper, men i dagligtalen vil det nok alltid flyte over i hverandre uansett.

[Duckie]

Er lei alle disse intro,og-ektro-trådene og diskusjonene.

Hvorfor er det så viktig å over bruke nye ord?

Folk er som de er,og hvorfor henge seg opp i uttrykk og betegnelser for så å debattere?

Når en ikke en gang skjønner hva utrykkene betyr,så bruk ord en forstår.Innadvendt og utadvendt holder det,og en er ikke den samme 24 timer i døgnet med ulike mennesker og situasjoner.

Vi er litt av hvert alle sammen antar jeg.

(Er like lei tråder og debatter om ad/hd og Asberger.

Alle må liksom ha en diagnose eller en betegnelse.

Skulle tro en tenker at så firt en skiller seg litt ut,ja,så er det ett eller annet som "feiler"personen.

 

 

I alle dager? Hvorfor blander du dette sammen med ADHD og asberger (som er diagnoser)?

 

For oss som er introverte, er det faktisk godt å snakke med andre i samme situasjon, fordi samfunnet legger så veldig opp til at det er ekstroverthet som er normen. Det er jo snakk om en skala, man er ikke 100% ekstro-/introvert, aldri sett at noen har påstått det. Og som tråden nettopp prøver å få frem - det er forskjell på innadvendt og introvert. Derfor skal man bruke begge deler.

[AnonymBruker]

Jeg er nok en utadvendt/innadvendt introvert. Jeg trives veldig godt sammen med andre og elsker å bli kjent med nye folk, men kan være veldig sjenert i store grupper og er ikke den som snakker mest og høyest. Jeg må ha egentid og en fullbooket helg får jeg for eksempel helt vondt i magen av. 

Anonymous poster hash: 3e541...da5

[Gjest Overrasket]

Hvorfor er det så viktig å over bruke nye ord?

 

Intovert og ekstrovert er ikke nye ord. De er veletablerte, med over 100 års faglig bruk. 

Det gir mening å snakke om temaene, fordi gjennom å debattere det gjøres ordene normaliserte, noe som kan gi en større aksept for at folk har forskjellig egenskaper. Vi blir ikke mer tolerante av å snakke mindre sammen. 

[-Missi-]

Jeg er nok komboen utadvent-introvert. Jeg ELSKER å bli kjent med nye mennesker og kan føle meg som kongen på haugen ute på byen midt på dansegulvet med masse ukjente mennesker. Finnes ikke redd for å bli kjent med nye folk.

 

Samtidig trenger jeg egentid, og jeg merker det er mer enn det enkelte trenger. Virker som noen MÅ på død og liv finne på ting hele tiden. Jeg MÅ ha minst en alenedag per uke, feks ta det rolig etter jobb fredag, finne på noe sosialt lørdag og egentid søndag. Men det er flest helger hvor jeg er så tappet at jeg trenger tid til å lade opp for meg selv, kan gå en hel helg uten at jeg tar kontakt med folk, ja trenger ikke gå ut huset en gang. En sånn helg kommer gjerne etter en intens uke, mye stress, masse relasjoner å forholde meg til.

 

På hverdager er jeg "brukt opp" når jeg kommer fra jobb/skole da trenger jeg tid for meg selv. Jeg føler litt på at det er en del som ikke skjønner meg helt på det området. Det er sikkert vanskelig å skjønne da jeg er så sosial når jeg først er med folk, tror folk tror jeg er 100% "på" hele tiden, men det er jeg ikke.

 

Jeg er vell og en sånn person som gir alt av meg selv når jeg er med folk. Er derfor jeg og trives så godt å jobbe med mennesker. Men det ingen vet er jo det at jeg må lade opp for meg selv etterpå, og hvor mye det faktisk koster meg av energi.

 

Håper det blir mer allment kjent i samfunnet etterhvert at noen faktisk må ha den egentiden for å lade opp litt, men at det ikke automatisk betyr at man er usosial eller ikke liker folk.

[AnonymBruker]

Er lei alle disse intro,og-ektro-trådene og diskusjonene.

Hvorfor er det så viktig å over bruke nye ord?

Folk er som de er,og hvorfor henge seg opp i uttrykk og betegnelser for så å debattere?

Når en ikke en gang skjønner hva utrykkene betyr,så bruk ord en forstår.Innadvendt og utadvendt holder det,og en er ikke den samme 24 timer i døgnet med ulike mennesker og situasjoner.

Vi er litt av hvert alle sammen antar jeg.

(Er like lei tråder og debatter om ad/hd og Asberger.

Alle må liksom ha en diagnose eller en betegnelse.

Skulle tro en tenker at så firt en skiller seg litt ut,ja,så er det ett eller annet som "feiler"personen.

 

Så ikke gå inn på dem!

Det er nok mange som ikke kjenner til disse begrepene og når man først lærer dette så får man mye bedre forståelse for hvorfor folk er som de er. Har lest tråder om jenter som blir sure på venninnene sine fordi de trenger tid for seg selv (typisk introverte). Det er bare et eksempel på hvorfor man bør kjenne til de forskjellige personlighetstypene og hva det innebærer. Det er ikke for å sette et stempel på folk.

 

Kanskje du bør sette deg litt mer inn i dette? Det hadde du hatt godt av. Foreslå for sjefen din å ta en teambuilding-tur på jobben med dette som tema.

Anonymous poster hash: 0ca8e...6bf

[AnonymBruker]

 

Disse begrepene brukes også om hverandre, men slik jeg forstår det så mener jeg at de har litt ulik betydning

 

Jeg mener at man kan fint være f.eks introvert, men utadvendt. Utadvendt ser jeg på som en person som lett kan komme i prat med andre, som ikke er sky eller sjenert. Man kan fint være det samtidig som man er innadvendt (dvs trenger mye tid for seg selv).

 

Og man kan være innadvendt, men ekstrovert. Og alle andre kombinasjoner.

 

Hva tenker dere?

 

 

Anonymous poster hash: cb298...221

 

 

Introvert og ekstrovert sier noe om hvor du henter energi. Samme med andre eller alene for deg selv.

 

Innadvendt eller utadvendt sier noe om hvordan du oppfattes av andre. Er du åpen og interessert i å bli kjent, eller lukket og har helst lyst til å være alene?

 

Man kan være en utadvendt introvert, altså syns det er veldig gøy å bli kjent med nye mennesker, men ha behov for å lade alene.  

Anonymous poster hash: 1452d...59d

[mintgrønn]

Jeg er introvert og utadvendt. Det er ikke alltid like lett, for jeg fremstår som veldig sosial, prater mye ler mye med kolleger/venner etc, men jeg er egentlig ikke sosial i det hele tatt for jeg elsker å være alene og syns det holder med maks 1 avtale med venner per uke. Jeg syns det er herlig å være hjemme alene etter jobb. Jeg jobber med mennesker og det syns jeg er kjempekjekt og kunne ikke tenkt meg noe annet, men etter en dag på jobb føler jeg at jeg har vært sosial nok. Det gjør at jeg har lett for å bli kjent med nye menneskerog jeg etterlater som oftest et veldig bra første inntrykk, men jeg er ikke flink til å få venner for jeg orker ikke å bruke så mye tid på dem.

[AnonymBruker]

Morsomt hvordan lekfolk skal sitte definere begreper, hva som er rett og galt, som ikke en gang er klart definert innenfor psykologien.

Anonymous poster hash: 32137...93e

[MrsPiggyBank]

Begrepene er i alle fall veldig i tiden - det er jo blitt et hett tema på jobbintervjuer til og med. At man er ekstrovert er blitt noe man kan skryte av. Jeg synes det blir litt tullete, for det er jo snakk om en skala, og det er mange ulike varianter slik som folk oppgir her. Man kan jo være utadvent og uredd i møte med fremmede fordi man har null antenner til å plukke opp negative tilbakemeldinger på alt det rare man gjør. Jeg mener ikke at de fleste utadvendte er slik (de fleste utadvendte er vel ganske gode sosialt, ettersom de setter pris på andre mennesker), vil bare påpeke at jeg synes det blir litt tullete når den egenskapen fremstår som udelt positiv - særlig i jobbsammenheng.

[Gjest FruPotter]

Tror jeg har lest at det finnes blandinger også. Jeg f.eks. er innadvendt - jeg trives best alene, jeg liker det. Jeg blir sliten av å være sammen med andre over lengre tid, eller sammen med mange mennesker på samme tid. Liker å være sammen med venner, samboer og familie og er ikke sjenert. Er åpen og blir lett kjent med folk om jeg selv vil det. Og så har jeg mange dager der jeg bare vil være alene og ikke ønsker å bli kjent med noen nye, fordi det er det jeg trives best med. Så jeg er nok en blanding.

[AnonymBruker]

Begrepene er i alle fall veldig i tiden - det er jo blitt et hett tema på jobbintervjuer til og med. At man er ekstrovert er blitt noe man kan skryte av. Jeg synes det blir litt tullete, for det er jo snakk om en skala, og det er mange ulike varianter slik som folk oppgir her. Man kan jo være utadvent og uredd i møte med fremmede fordi man har null antenner til å plukke opp negative tilbakemeldinger på alt det rare man gjør. Jeg mener ikke at de fleste utadvendte er slik (de fleste utadvendte er vel ganske gode sosialt, ettersom de setter pris på andre mennesker), vil bare påpeke at jeg synes det blir litt tullete når den egenskapen fremstår som udelt positiv - særlig i jobbsammenheng.

 

Ja, det er dessverre slik det er har blitt når det er de sosialt populære som har fått lov til å diktere ansettelsespolitikken. Det er den sterkestes rett, og det som blir ansett som sterkest er de utadvente og ekstroverte. Drit i fagkunnskap, så lenge man kan få noen av "slavene" til å gjøre jobben og så ta æren for det så kan man jo bruke all sin tid til å jabbe med kolleger og kunder. 

 

I større og større grad så skal man være ekstrovert for jobber som egentlig ikke krever det, fordi denne "ekstrovert"mafien har fått diktere politikken for lenge. Men det er ikke måte på hvor lite de kan yte på jobb og likevel slippe unna med det. Hos oss er det minst en ekstrovert kvinne jeg gjerne skulle ha ødelagt og fått drept for å si det sånn - hvis blikk kunne drepe...

Anonymous poster hash: aded8...3ee

[AnonymBruker]

De er synonomer, at folk i dagligtale forveksler innadvendthet med sjenerthet forandrer ikke på det.

Anonymous poster hash: 6c81a...6e6

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke synonymer. Les denne informative teksten om introvert/ekstrovert innadvendt/utadvendt.

http://www.nrk.no/ytring/ekstroverte-ikke-alltid-utadvendte-1.11846907

Anonymous poster hash: 15d34...736