Forelsket i en gutt lenge, NÅ vil han ha meg

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har vært forelsket i en gutt i mange mnd. Vi har hatt det gøy i lag, har hatt sex en gang, men etter sommerferien har han ikke vist noe interesse.

Nå har jeg noe på gang med en annen gutt, han er verdens snilleste, mye mer moden og voksen en han fra i sommer. Han jobber, bor for seg selv og er "voksen". Han fra i sommer bodde hos foreldrene (25 år gammel), noe som egentlig gjorde at jeg så på han som et barn.

Problemet er bare at jeg har det veldig fint med han nye, men etter det ble (ved et uhell) offentliggjort på en fest at vi hadde noe på gang, tok gutten fra i sommer kontakt og sa ting som "jeg trodde vi hadde noe!" "Jeg er jo forelsket i deg" og "trodde det var noe mellom oss jeg". Selv om han har ignorert meg siden i sommer.

Jeg kjenner egentlig at jeg blir temmelig irritert, men likevel er det noen følelser som vokner til livet igjen... Hva skal jeg gjøre, og HVA i heite huleste er dette for noe å komme med NÅ? Har gjort drt klart og tydelig for han at jeg var interessert, i hele sommer og i høst, uten noe særlig respons...

Anonymous poster hash: 777e8...a3d

[AnonymBruker]

Player alert! Dropp han gamle og gå for den nye og trygge

Anonymous poster hash: 3c60d...581

[AnonymBruker]

Du skriver du blir irritert og at du liker han nye. Trenger du gjøre noe med saken da? Er det ikke bare å forsette med han nye? 

Anonymous poster hash: 8aa1a...7e8

[AnonymBruker]

Du skriver du blir irritert og at du liker han nye. Trenger du gjøre noe med saken da? Er det ikke bare å forsette med han nye?

Anonymous poster hash: 8aa1a...7e8

fordi disse dumme gamle følelsene tar litt overhånd av og til...

Men jeg tror jeg skal holde på han nye for han gamle var en dust på svært mange plan... (Har jeg innsett i ettertid)

Men hvorfor får jeg disse boblende sommerfuglfølelsene når jeg egentlig er temmelig irritert på han?

Anonymous poster hash: 777e8...a3d

[AnonymBruker]

Er du meg???

 

Jeg var engang kjempeforelsket i en gutt, han var helt super... morsom/sarkastisk, intelligent, osv. Vi var ute et par ganger, hadde sex et par ganger, men det kunne gå lenge mellom hver gang han hørte fra seg, selv om jeg ga god kontakt tilbake og mange signaler om at jeg likte ham godt - han var ikke i tvil for å si det sånn.

 

Vi hadde (har) mange felles venner og jeg fikk inntrykk av at han holdt meg litt skjult for de, fortalte ikke at han skulle til meg osv...

 

Så da det gikk en måned uten noe kontakt eller at vi så hverandre, anså jeg slaget som tapt og trakk meg stille tilbake. Et par uker etter braste det som nå er mannen i mitt liv inn i bildet, og han gjorde kort prosess og ingen hemmelighet ut av at han var interessert. Jeg var litt lunken først, men lot meg forføre og etter hvert rive med av hans åpenbare entusiasme for meg og oss. Da jeg endelig slappet av oppdaget jeg verdens snilleste, mest forståelsesfulle, morsomme og herlige mann som jeg er så heldig at jeg siden har giftet meg med

 

(dette er mange herrans år siden)

 

MEN her er poenget altså.

Da det ble allmenn kjent at jeg og "han nye" hadde noe på gang, så ble jeg konfrontert med en sint og skuffet første fyr som følte seg sveket. Jeg ble stum først av at vi kunne ha så forskjellige oppfatninger av situasjonen. Så etter at jeg hadde roet meg litt ned fikk jeg forklart ham på en ordentlig måte at han hadde hatt en ekte sjanse med meg, men at jeg hadde blitt overbevist om at han ikke var interessert...  Han tok det greit og alt har siden ordnet seg. 

 

Jeg skjønner greia med gamle følelser. Men sannheten er at hvis han virkelig hadde villet ha meg så kunne han for f--- sagt det til meg før vinduet lukket seg. Jeg vet med meg selv at han fikk nok sjanser, og jeg ville aldri blitt fornøyd med en fyr som ikke egentlig ville ha meg. Jeg elsker mannen min, og har lært mye av ham om hva som er en god match for meg gjennom både vanskelige og gode ting! Uten den innsatsviljen i bunnen, kan ikke forhold fungere... 

Så mitt råd er, glem han der. Han burde vist interesse når han kunne, og siden han ikke gjorde det så er det grunn til å tro at interessen faktisk aldri var så stor... Bittert, men lurt å innse.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 47147...c02

[palamina]

Det handler bare om eiertrang når gamle flammer kommer på banen etter at man har blitt opptatt, har ingen ting med ekte følelser å gjøre. Ikke la deg lure av den der.

[SmartA]

Vet du hva? Neste gang han umodne klovnen prøver seg på denslags svada  ("jeg trodde vi hadde noe", etc, etc), så synes jeg at du skal ta tyren ved hornene, og svare noe slikt som dette: 

 

"Vel, ja. Vi HADDE en greie, og jeg var virkelig interessert i deg. Du, derimot, var ikke interessert, eller ikke interessert NOK, eller interessert i noe annet enn det jeg ønsket meg. Jeg aner virkelig ikke hva du tenkte om dette, men det har egentlig ingen betydning, for svaret er uansett det samme. Du har hatt dine sjanser hos meg, men nå dater jeg en annen.  Han er veldig tydelig på hva han vil, og behandler meg som ei dronning. Du får ha lykke til videre!". 

 

Jeg er litt i samme situasjon, skjønner du, så dette har jeg tenkt mye på. Husk at handlinger sier MYE mer enn ord! Lykke til! 

[AnonymBruker]

Han dumper deg med en gang han får deg. Sann mine ord

Anonymous poster hash: 92f3a...663

[Kattugla]

Er du meg???

Jeg var engang kjempeforelsket i en gutt, han var helt super... morsom/sarkastisk, intelligent, osv. Vi var ute et par ganger, hadde sex et par ganger, men det kunne gå lenge mellom hver gang han hørte fra seg, selv om jeg ga god kontakt tilbake og mange signaler om at jeg likte ham godt - han var ikke i tvil for å si det sånn.

Vi hadde (har) mange felles venner og jeg fikk inntrykk av at han holdt meg litt skjult for de, fortalte ikke at han skulle til meg osv...

Så da det gikk en måned uten noe kontakt eller at vi så hverandre, anså jeg slaget som tapt og trakk meg stille tilbake. Et par uker etter braste det som nå er mannen i mitt liv inn i bildet, og han gjorde kort prosess og ingen hemmelighet ut av at han var interessert. Jeg var litt lunken først, men lot meg forføre og etter hvert rive med av hans åpenbare entusiasme for meg og oss. Da jeg endelig slappet av oppdaget jeg verdens snilleste, mest forståelsesfulle, morsomme og herlige mann som jeg er så heldig at jeg siden har giftet meg med

(dette er mange herrans år siden)

MEN her er poenget altså.

Da det ble allmenn kjent at jeg og "han nye" hadde noe på gang, så ble jeg konfrontert med en sint og skuffet første fyr som følte seg sveket. Jeg ble stum først av at vi kunne ha så forskjellige oppfatninger av situasjonen. Så etter at jeg hadde roet meg litt ned fikk jeg forklart ham på en ordentlig måte at han hadde hatt en ekte sjanse med meg, men at jeg hadde blitt overbevist om at han ikke var interessert... Han tok det greit og alt har siden ordnet seg.

Jeg skjønner greia med gamle følelser. Men sannheten er at hvis han virkelig hadde villet ha meg så kunne han for f--- sagt det til meg før vinduet lukket seg. Jeg vet med meg selv at han fikk nok sjanser, og jeg ville aldri blitt fornøyd med en fyr som ikke egentlig ville ha meg. Jeg elsker mannen min, og har lært mye av ham om hva som er en god match for meg gjennom både vanskelige og gode ting! Uten den innsatsviljen i bunnen, kan ikke forhold fungere...

Så mitt råd er, glem han der. Han burde vist interesse når han kunne, og siden han ikke gjorde det så er det grunn til å tro at interessen faktisk aldri var så stor... Bittert, men lurt å innse.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 47147...c02

Dette!

[AnonymBruker]

 

Player alert! Dropp han gamle og gå for den nye og trygge

Anonymous poster hash: 3c60d...581

 

 

 

Det handler bare om eiertrang når gamle flammer kommer på banen etter at man har blitt opptatt, har ingen ting med ekte følelser å gjøre. Ikke la deg lure av den der.

 

Nettopp! 

Anonymous poster hash: f5efa...739