Normalt at barn kaller noen andre for mamma?

[Lindaaaa9419]

Samboeren min har en sønn på 4 år. Han bor nå hos oss annenhver uke.

Mor har fått 3 beskymringer til barnevernet de siste 2 årene, og sønnen hans sier også mye rart som ikke er bra.

For noen uker siden begynte han å kalle meg for mamma, noe både jeg og samboer ikke vil ettersom samboer ikke vil at sønnen skal kalle stefaren sin for pappa.

I går når vi badet lillegutt så fortalte han meg en historie om "mamma", men senere fant jeg ut at han egentlig mente en annen dame som er en støtte for mor.

Er dette normalt? Eller er jeg en over hysterisk stemor? Hehe

Blir veldig skeptisk da jeg vet at ting ikke er veldig på stell hos mor, selvom mor avfeier alle våre beskymringer på ett blunk.

[AnonymBruker]

Stakkars lille gutten. Det er jo noe som er riv ruskende galt når han gir denne hellige tittelen til både deg og andre andre damer. Du er helt sikkert en god og trygg person for gutten, men at han begynner å kalle deg mamma er IKKE normalt.

Om det er så ille må far ta den kampen. Enten få mor på stell, eller ta barnet selv. Situasjonen må i hvertfall ryddes opp i slik at far kjenner til alt som skjer rundt gutten.

Anonymous poster hash: e310d...bc2

[Lindaaaa9419]

Jeg får så sykt vondt av han.

Både jeg og samboer har gjort veldig mye for å få han til oss, vurderer også retten.

Vi hadde sønnen hans bare annenhver helg grunnet jobb og hvor vi bodde, men nå har vi flyttet pga han.

Har vært så mye som har skjedd, og mor kommer med mye rart. F.eks at hun ikke likte at vi kysset sønnen hennes, for han var for stor (sønnen var 2 år når dette ble sakt)

Vi prøver å gi gutten så mye oppmerksomhet og ett stabilt sted som mulig. Bare det å lese på kvelden betyr utrolig mye for han, for sånn har han det ikke hos mor.

Godt å lese at det ikke er normalt. Vil jo bare at gutten skal ha det best mulig.

[AnonymBruker]

Når gutten er hos dere 50% er det ikke unormalt at han ser på deg som en morsfigur, eller at han ser på sin stefarn som en farsfigur hvis stefaren bor med moren.

 

At han kaller andre støttepersoner for mamma er dog litt rart.

 

Jeg syns det er feil å nekte barnet å kalle noen mamma eller pappa så lenge det er en person som barne bor med (nå tenker jeg naturligvis på stabile forhold).

 

Eks. En mor får ny samboer når barnet er 2-3 år. Barnet har jevnlig samvær med far, men begynner etter noe tid å kalle mors samboer for pappa. Man løser det da ved å kalle far pappa "navn" og mors samboer pappa "navn". Selv om barnet bare har en biologisk far er begge en farsfigur for barnet.

Anonymous poster hash: daa76...33b

[AnonymBruker]

Kontakte psykolog. eller andre som har peil på barn? Slik at dere får profosonell hjelp, så slipper dere å bære det alene?

 

Uansett lykke til og jeg håper det ordner seg Stoor klem til dere

Anonymous poster hash: 86963...a29

[AnonymBruker]

 

Når gutten er hos dere 50% er det ikke unormalt at han ser på deg som en morsfigur, eller at han ser på sin stefarn som en farsfigur hvis stefaren bor med moren.

 

At han kaller andre støttepersoner for mamma er dog litt rart.

 

Jeg syns det er feil å nekte barnet å kalle noen mamma eller pappa så lenge det er en person som barne bor med (nå tenker jeg naturligvis på stabile forhold).

 

Eks. En mor får ny samboer når barnet er 2-3 år. Barnet har jevnlig samvær med far, men begynner etter noe tid å kalle mors samboer for pappa. Man løser det da ved å kalle far pappa "navn" og mors samboer pappa "navn". Selv om barnet bare har en biologisk far er begge en farsfigur for barnet.

Anonymous poster hash: daa76...33b

 

Er enig,

Anonymous poster hash: 86963...a29

[Lindaaaa9419]

Når gutten er hos dere 50% er det ikke unormalt at han ser på deg som en morsfigur, eller at han ser på sin stefarn som en farsfigur hvis stefaren bor med moren.

At han kaller andre støttepersoner for mamma er dog litt rart.

Jeg syns det er feil å nekte barnet å kalle noen mamma eller pappa så lenge det er en person som barne bor med (nå tenker jeg naturligvis på stabile forhold).

Eks. En mor får ny samboer når barnet er 2-3 år. Barnet har jevnlig samvær med far, men begynner etter noe tid å kalle mors samboer for pappa. Man løser det da ved å kalle far pappa "navn" og mors samboer pappa "navn". Selv om barnet bare har en biologisk far er begge en farsfigur for barnet.

Anonymous poster hash: daa76...33b

skjønnet godt at han kaller både meg og stefar for "mamma" og "pappa" til tider, men ikke at han skal kalle andre som han ser hver 2-3 mnd for det.

Samboeren min liker dårlig at lillegutt kaller stefar for "pappa", og jeg støtter han der. Det å ha bonus foreldre er supert, men vil den ene parten at man vil bruke navn istedenfor "mamma/pappa" så syns jeg det bør respekteres :-)

[AnonymBruker]

skjønnet godt at han kaller både meg og stefar for "mamma" og "pappa" til tider, men ikke at han skal kalle andre som han ser hver 2-3 mnd for det.

Samboeren min liker dårlig at lillegutt kaller stefar for "pappa", og jeg støtter han der. Det å ha bonus foreldre er supert, men vil den ene parten at man vil bruke navn istedenfor "mamma/pappa" så syns jeg det bør respekteres :-)

Du tuller nå? Det er ett barn vi snakker om!

 

Hadde vært voksne hadde jeg vært i enig,men det er ett barn på 4 år!!

Anonymous poster hash: 86963...a29

[AnonymBruker]

Det er sikkert fordi tilknytningen til mor er veldig utrygg, han er relasjonsskadet. Da har han behov for andre morsfigurer, og du er en av dem. Jeg synes ikke du skal avvise han når han kaller deg for mamma, ei heller at faren avviser dette. Men dere trenger ikke å oppmuntre til det av den grunn. Prøv å overse det, kall hverandre ved navn, og ikke minst: vær en god, trygg morsfirgur for han. Det kan være avgjørende for utviklingen hans, at han i voksen alder finner en partner som innehar noen av de kvalitetene du sikkert har.

Kanskje burde man videre å gå videre for omsorgsovertakelse, om det er så utrygt hos mor.

Anonymous poster hash: 7ddf5...12b

[AnonymBruker]

Det er sikkert fordi tilknytningen til mor er veldig utrygg, han er relasjonsskadet. Da har han behov for andre morsfigurer, og du er en av dem. Jeg synes ikke du skal avvise han når han kaller deg for mamma, ei heller at faren avviser dette. Men dere trenger ikke å oppmuntre til det av den grunn. Prøv å overse det, kall hverandre ved navn, og ikke minst: vær en god, trygg morsfirgur for han. Det kan være avgjørende for utviklingen hans, at han i voksen alder finner en partner som innehar noen av de kvalitetene du sikkert har.

Kanskje burde man videre å gå videre for omsorgsovertakelse, om det er så utrygt hos mor.

Anonymous poster hash: 7ddf5...12b

Enig

Anonymous poster hash: 86963...a29

[Lindaaaa9419]

Det er sikkert fordi tilknytningen til mor er veldig utrygg, han er relasjonsskadet. Da har han behov for andre morsfigurer, og du er en av dem. Jeg synes ikke du skal avvise han når han kaller deg for mamma, ei heller at faren avviser dette. Men dere trenger ikke å oppmuntre til det av den grunn. Prøv å overse det, kall hverandre ved navn, og ikke minst: vær en god, trygg morsfirgur for han. Det kan være avgjørende for utviklingen hans, at han i voksen alder finner en partner som innehar noen av de kvalitetene du sikkert har.

Kanskje burde man videre å gå videre for omsorgsovertakelse, om det er så utrygt hos mor.

Anonymous poster hash: 7ddf5...12b

Har da ikke sakt noe om dette til lillegutt! Men vi har prøvd å snakke med mor om at vi ikke syns det er greit.

Avfeier jo ikke sønnen hans selvom han sier "mamma", skjønner at det blir vondt for han.

[Lindaaaa9419]

Du tuller nå? Det er ett barn vi snakker om!

Hadde vært voksne hadde jeg vært i enig,men det er ett barn på 4 år!!

Anonymous poster hash: 86963...a29

Forventer ikke at sønnen skal respektere det, men mor/stefar. Så slapp av litt du

[AnonymBruker]

Har da ikke sakt noe om dette til lillegutt! Men vi har prøvd å snakke med mor om at vi ikke syns det er greit.

Avfeier jo ikke sønnen hans selvom han sier "mamma", skjønner at det blir vondt for han.

Spørs hvor mye det nytter å snakke til mor om dette, da. Hun kommer vel lett i forsvarsposisjon. Jeg synes dere burde ta kontakt med et familievernkontor og få hjelp til å håndtere dette profesjonelt. Og prøv å være en god, trygg støtte for barnet.

Anonymous poster hash: 7ddf5...12b

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen og be om henvisning til BUP.

Anonymous poster hash: 58573...d23

[Lindaaaa9419]

Spørs hvor mye det nytter å snakke til mor om dette, da. Hun kommer vel lett i forsvarsposisjon. Jeg synes dere burde ta kontakt med et familievernkontor og få hjelp til å håndtere dette profesjonelt. Og prøv å være en god, trygg støtte for barnet.

Anonymous poster hash: 7ddf5...12b

Har ikke hjulpet å prate med mor nei. Hun har bare oppfordret lillegutt til å fortsette å si det. Og det vet vi fordi gutten sier at "mamma har sakt det"

Mor har alltid en forsvars tale på lur. Og stort sett så er svaret at lillegutt juger eller noe i den duren.

Familievern kontoret er nok neste stopp, igjen..

Endret 21. oktober 2015 av Lindaaaa9419

[AnonymBruker]

Har da ikke sakt noe om dette til lillegutt! Men vi har prøvd å snakke med mor om at vi ikke syns det er greit.

Avfeier jo ikke sønnen hans selvom han sier "mamma", skjønner at det blir vondt for han.

Fikk nemlig intrykk at det var det dere var mest opptatt av, spesielt når du skriver at dere tar opp det med moren-at barnet kaller deg for mor- unødvendig, Det viktigste, fokuset burde være  heller å komme fra med en løsning så bra med han.

 

Men jeg er glad for at dere ikke avviser og heller ikke sagt noe til lillegutt Verken "ekte" mor eller dere burde si noe om det, kommer bare vondt verre, og han føler seg avvist og utifra hva du skriver er det siste han trenger

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 86963...a29

[makkapakka]

stakkars barn 

[AnonymBruker]

Har han bra språk? Da min var 3-4 år slet han enda med språket og når han skulle snakke til noen han ikke viste navnet på, så ville han si "mammen til per", men klarte bare få med seg mamma. Flaut for meg når det høres ut som han titulerer andre med mamma og pappa.

Det høres ikke ut som om det er det gutten mener hos deg da TS. Han må jo ha noen form for relasjonsskade i forhold til mammaen sin for når man er 4 år så vet man utmerket godt hvem som er mamma. Min kan snakke litt feil og si feil navn til noen, men da retter han det opp ganske raskt. Virker som om gutten ikke er helt trygg på alle voksenpersonene og rollene de har rundt ham.

Ville tatt dette til retten, ts.. Barnet trenger trygghet.

Anonymous poster hash: 23670...7c8

[Lindaaaa9419]

Har han bra språk? Da min var 3-4 år slet han enda med språket og når han skulle snakke til noen han ikke viste navnet på, så ville han si "mammen til per", men klarte bare få med seg mamma. Flaut for meg når det høres ut som han titulerer andre med mamma og pappa.

Det høres ikke ut som om det er det gutten mener hos deg da TS. Han må jo ha noen form for relasjonsskade i forhold til mammaen sin for når man er 4 år så vet man utmerket godt hvem som er mamma. Min kan snakke litt feil og si feil navn til noen, men da retter han det opp ganske raskt. Virker som om gutten ikke er helt trygg på alle voksenpersonene og rollene de har rundt ham.

Ville tatt dette til retten, ts.. Barnet trenger trygghet.

Anonymous poster hash: 23670...7c8

Han snakker ikke så bra som han skulle gjort nei, men når han sier feil så pleier han ofte å rette på seg selv. Jeg spurte han også om hvorfor han kalte henne for mamma, og da svarte han at hun var snill. Så trur ikke han snakket feil om det, men kan jo være en mulighet. Må se om det gjentar seg.

Ja, poenget et jo at han skal ha det bra, så hvis retten er eneste vei bør vi gjøre det. Takk!

[AnonymBruker]

Han snakker ikke så bra som han skulle gjort nei, men når han sier feil så pleier han ofte å rette på seg selv. Jeg spurte han også om hvorfor han kalte henne for mamma, og da svarte han at hun var snill. Så trur ikke han snakket feil om det, men kan jo være en mulighet. Må se om det gjentar seg.

Ja, poenget et jo at han skal ha det bra, så hvis retten er eneste vei bør vi gjøre det. Takk!

Lykke til TS

Anonymous poster hash: 86963...a29