Jeg vil ha en liten hund...

[Hannj33]

Jeg vil ha en liten hund, mer spesifikt en liten pomeranian. Nettop fordi denne rasen er helt fantastisk, de er så kjærlige og herlige små vesen som bare sprer glede og med denne type hund vil jeg ha mulighet til å ta den med meg de fleste steder og gi den masse oppmerksomhet.

Nå kommer den vanskelige delen av saken, samboeren min nekter at vi skal ha en så liten hund, han sier at han selv syntes de er kjempe herlige osv, men han er redd for at det bare blir trøblete mtp på den lille størrelsen på disse hundene. Jeg vet at man vil knytte ett kjempe sterkt bånd til en hund uansett hvilken rase eller størrelse den har, men jeg er bare så innstilt på nettop denne type hund. Jeg har tenkt på det i så mange år, og nå virker det som drømmen min ikke skal få gå i oppfyllelse. Hva skal jeg gjøre? Noen som har vært i lignende situasjon?... 

[AnonymBruker]

Skal du ha et kompakt beist er det bedre med en katt.

Anonymous poster hash: 56894...7e5

[bruker_K]

Dere kan eventuelt skaffe dere 2? begynne med den ene, og deretter skaffe en annen senere.

Kan være en del pelsstell med denne rasen, men det regner jeg med at du vet fra før.

Hvis du ikke får drømmen din oppfylt nå, så kan det være den gjør det senere  
Selv er jeg i forhold med en som vil ha store hunder. Jeg har allerede en liten, og for meg er det ikke aktuelt med en stor hund som trenger kjempe mange timers turer hver dag... Føler selv at det blir lettere å starte med en liten. 

[bruker_K]

Skal du ha et kompakt beist er det bedre med en katt.

Anonymous poster hash: 56894...7e5

eller ikke..? stor forskjell på hund og katt. kan ikke egentlig sammenlignes. vil man ha hund, skaffer man seg ikke en katt.

[AnonymBruker]

Jeg vil ha en liten hund, mer spesifikt en liten pomeranian. Nettop fordi denne rasen er helt fantastisk, de er så kjærlige og herlige små vesen som bare sprer glede og med denne type hund vil jeg ha mulighet til å ta den med meg de fleste steder og gi den masse oppmerksomhet.

Nå kommer den vanskelige delen av saken, samboeren min nekter at vi skal ha en så liten hund, han sier at han selv syntes de er kjempe herlige osv, men han er redd for at det bare blir trøblete mtp på den lille størrelsen på disse hundene. Jeg vet at man vil knytte ett kjempe sterkt bånd til en hund uansett hvilken rase eller størrelse den har, men jeg er bare så innstilt på nettop denne type hund. Jeg har tenkt på det i så mange år, og nå virker det som drømmen min ikke skal få gå i oppfyllelse. Hva skal jeg gjøre? Noen som har vært i lignende situasjon?... 

Trøblete hvordan da?

Anonymous poster hash: 23623...52d

[AnonymBruker]

Dere kan eventuelt skaffe dere 2? begynne med den ene, og deretter skaffe en annen senere.

Kan være en del pelsstell med denne rasen, men det regner jeg med at du vet fra før.

Hvis du ikke får drømmen din oppfylt nå, så kan det være den gjør det senere  

Selv er jeg i forhold med en som vil ha store hunder. Jeg har allerede en liten, og for meg er det ikke aktuelt med en stor hund som trenger kjempe mange timers turer hver dag... Føler selv at det blir lettere å starte med en liten. 

Det er ikke alltid at de store hundene krever mere enn de små, det er en misoppfatning mange har. Kommer helt ann på rasen

Anonymous poster hash: 23623...52d

[Hannj33]

 

Trøblete hvordan da?

Anonymous poster hash: 23623...52d

 

Trøblete på den måten at den ikke kan gå på de lengste fjellturene, og fordi han er redd for at han skal sette seg på den i sofaen, tråkke på den, og mange andre dumme problemer jeg ikke ser. Hehe :-)

[Hannj33]

Dere kan eventuelt skaffe dere 2? begynne med den ene, og deretter skaffe en annen senere.

Kan være en del pelsstell med denne rasen, men det regner jeg med at du vet fra før.

Hvis du ikke får drømmen din oppfylt nå, så kan det være den gjør det senere  

Selv er jeg i forhold med en som vil ha store hunder. Jeg har allerede en liten, og for meg er det ikke aktuelt med en stor hund som trenger kjempe mange timers turer hver dag... Føler selv at det blir lettere å starte med en liten. 

Ja, har jo vurdert det. Om det beste er at vi inngår ett kompromiss hvor jeg får det jeg vil ha og han får det han vil ha. Men såklart, det er ikke bare bare det heller. Da må man jo faktisk få familien til å passe to hunder i stedet for en om vi har tenkt til å reise på tur feks. Ja, jeg vil egentlig at vi skal klare oss med en liten pomeranian nå, og så heller oppgradere til en hund kjæresten min vil ha om noen år.. 

[Hannj33]

Skal du ha et kompakt beist er det bedre med en katt.

Anonymous poster hash: 56894...7e5

Kompakt beist? Skjønte ikke den helt.

Men nei, jeg vil ikke ha katt. Har hatt katt hele livet mitt og er kjempe glad i katter. Men nå vil jeg ha hund faktisk :-)

[Hannj33]

 

Det er ikke alltid at de store hundene krever mere enn de små, det er en misoppfatning mange har. Kommer helt ann på rasen

Anonymous poster hash: 23623...52d

 

Men vi kan alikevel konkludere med at en stor hund trenger mer aktivitet enn en liten hund. Selv om det absolutt ikke er noe galt med det da! Da får man jo selv også masse bra trim 

[AnonymBruker]

Trøblete på den måten at den ikke kan gå på de lengste fjellturene, og fordi han er redd for at han skal sette seg på den i sofaen, tråkke på den, og mange andre dumme problemer jeg ikke ser. Hehe :-)

Bullshit. Har en pomme og den kan gå minst like langt som en stor en. Besteforeldrene mine er verdens sprekeste og har han ofte med seg på tur. Det verste er at etter en lang fjelltur så kommer han hjem og vil leke. Og når han blir gammel og ikke orker de lange turene kan jeg ha han i sekken. Er ikke like lett til å få plass til en labrador i sekken

Jeg har tråkket på min flere ganger. Han hyler veldig og jeg får dårlig samvittighet, men det går helt fint:)

Anonymous poster hash: f6154...402

[daemonia]

Hva er det spesifikt samboern din mener at kan bli trøblete? 
Hvis han mener bjeffing, stressnivå, og helsa til rasen så er jeg helt enig med ham. Pomeranien har så høy forekomst av PL at man kan risikere at de brekker beina eller skader seg stygt hvis de hopper litt for høyt. 
De har et høyt stressnivå, noe som resulterer i bjeffing både inne og ute hvis man er uheldig og har et individ som ikke er så veldig villig til å trenes. 

Små raser krever også mosjon og mental stimulering så de er ikke enklere enn en større hund. 
De tar heller ikke mindre plass, da de ofte tar større plass enn store pga det jeg har nevnt ovenfor i form av stress og lydnivå. Og ja, det er også en måte å ta plass på, ikke bare fysisk. 

 

Jeg gleder meg til den dagen kommer hvor jeg får mulighet til å ha en stor rase igjen. Jeg synes det er mye enklere. 

Men det dere må finne ut er hvorfor du absolutt vil ha en pomeranien utover at den er søt og liten, og hvorfor samboeren din ikke vil ha en og heller en større rase. 

Har du noen erfaring med større raser? Hva ser du for deg som hundeeier? Hvilke typer aktiviteter og hvor mye aktivitet tenker du det vil bli? 

[Hannj33]

Hva er det spesifikt samboern din mener at kan bli trøblete? 

Hvis han mener bjeffing, stressnivå, og helsa til rasen så er jeg helt enig med ham. Pomeranien har så høy forekomst av PL at man kan risikere at de brekker beina eller skader seg stygt hvis de hopper litt for høyt. 

De har et høyt stressnivå, noe som resulterer i bjeffing både inne og ute hvis man er uheldig og har et individ som ikke er så veldig villig til å trenes. 

Små raser krever også mosjon og mental stimulering så de er ikke enklere enn en større hund. 

De tar heller ikke mindre plass, da de ofte tar større plass enn store pga det jeg har nevnt ovenfor i form av stress og lydnivå. Og ja, det er også en måte å ta plass på, ikke bare fysisk. 

 

Jeg gleder meg til den dagen kommer hvor jeg får mulighet til å ha en stor rase igjen. Jeg synes det er mye enklere. 

Men det dere må finne ut er hvorfor du absolutt vil ha en pomeranien utover at den er søt og liten, og hvorfor samboeren din ikke vil ha en og heller en større rase. 

Har du noen erfaring med større raser? Hva ser du for deg som hundeeier? Hvilke typer aktiviteter og hvor mye aktivitet tenker du det vil bli? 

Det er som jeg har sagt at han er redd for at den skal være så liten at man ikke ser den når man feks. skal sette seg ned i sofaen, eller at den faktisk ikke i det heletatt klarer å hoppe opp i sofaen. Og at den ikke skal kunne gå på turer osv. Jeg mener at dette ikke er ett så stort problem som han skal ha det til.. 

 

Jeg tror da for all del ikke at det ikke er jobb med å ha en liten hund, jeg vet alt hva det innebærer. Så ikke tro at jeg velger denne rasen fordi jeg tror det bare blir enkelt og greit. Det er ikke greia! Hehe. Mange av de små hundene har problemer med høyt støynivå ja, og noen kan bjeffe mye. Men jeg vet at dette kan reduseres veldig, disse små kan trenes akkurat som alle andre hunder. Alt handler om at man tar seg tid til å trene dem. I familien min har vi hatt hunder helt siden jeg var liten, så jeg har masse erfaring med store hunder, og jeg føler at denne gangen når jeg faktisk skal skaffe meg en egen hund så er jeg innstilt på å ha en liten en som jeg føler at jeg kan ta med meg flere steder slik at den ikke skal være så mye alene :-) 

[Hannj33]

Bullshit. Har en pomme og den kan gå minst like langt som en stor en. Besteforeldrene mine er verdens sprekeste og har han ofte med seg på tur. Det verste er at etter en lang fjelltur så kommer han hjem og vil leke. Og når han blir gammel og ikke orker de lange turene kan jeg ha han i sekken. Er ikke like lett til å få plass til en labrador i sekken

Jeg har tråkket på min flere ganger. Han hyler veldig og jeg får dårlig samvittighet, men det går helt fint:)

Anonymous poster hash: f6154...402

Hehe, jeg skal sitere det du skrev til samboeren min. Takk for innspill! 

[NumberSix]

Selv har jeg lite til overs for sånne små gneldrebikkjer, men de argumentene til samboeren din er jo bare helt tåpelige. Hvis du har lyst på en Pomeranian, har råd til det (altså å kunne kjøpe hunden av en godkjent norsk oppdretter), og er klar over hva det innebærer å ha hund; kjør på! 

[pappar]

Søsteren min har en pomeranian. Du burde vite at helsen på disse er ganske dårlig. Jeg har tilgode å faktisk møte en frisk pomme (jeg jobber et sted der det kommer mange hunder).

Vår har i hvert fall både patella i begge knær, BSD (de blir hårløse og store deler av kroppen. Skjer som regel etter 3-5 år. Vanlig blant pommer), masse tannproblemer, øreproblemer etc. Listen er lang. Jeg synes disse hundene er nydelige, men helsen gjør at i hvert fall jeg ikke kommer til å skaffe meg en.

Når det gjelder trøbbel med liten hund:

Det er praktisk med liten hund i mange sammenhenger. Men, du må alltid passe på når de leker med store hunder. Det skal ikke mer enn en labb oppå ryggen under lek, før det kan få fatale konsekvenser.

De bjeffer gjerne en del (ikke populært om du bor i blokk f eks.)

+ Hannhunder kan markere inne.

[AnonymBruker]

Men vi kan alikevel konkludere med at en stor hund trenger mer aktivitet enn en liten hund. Selv om det absolutt ikke er noe galt med det da! Da får man jo selv også masse bra trim 

Dette stemmer da ikke. Hvor mye tur og mental stimuli ser du egentlig for deg?

Anonymous poster hash: 234d0...f32

[Hannj33]

 

Dette stemmer da ikke. Hvor mye tur og mental stimuli ser du egentlig for deg?

Anonymous poster hash: 234d0...f32

 

Jeg går lange turer hver søndag. Ellers ser jeg for meg vanlige lufteturer med hunden flere ganger om dagen, som vanlige folk med hunder gjør. Ikke misforstå meg, for jeg mener da aldeles ikke at små hunder ikke trenger trim. Langt i fra. 

[pappar]

Pommen her må gå halvannen time minst hver dag. Ellers går han og maser hele tiden 😃 så små hunder kan kreve like mye tur som større. Han er også med på skogsturer over flere timer. Beina springer som trommestikker bortover. Han holder ut like lenge som de andre hundene☺

[daemonia]

Det er som jeg har sagt at han er redd for at den skal være så liten at man ikke ser den når man feks. skal sette seg ned i sofaen, eller at den faktisk ikke i det heletatt klarer å hoppe opp i sofaen. Og at den ikke skal kunne gå på turer osv. Jeg mener at dette ikke er ett så stort problem som han skal ha det til.. 

 

 

Den klarer nok å gå turer, men den må tilvennes gradvis. Om den klarer å komme seg opp i sofaen... Njaaa, pomeranien er vel mindre enn papillon, og min klarer ikke alltid å komme seg opp i sofaen på egen hånd. Hvis sofaen er litt ekstra høy og han ikke tar fart så kræsjer han bare inntil. 

Bjeffing... jah, det kan kanskje trenes bort, men det kommer an på individet. Jeg har en som er veldig rolig og snill når han oppdager noe utendørs, men så snart han er inne så er han en svær pitbull som tror at han passer huset og bråker deretter. Har nå prøvd å avlære ham i snart 4 år, men akkurat den delen sitter for dypt i ham. 

 

Alt er veldig enkelt og greit hvis man er heldig med individet. Men jeg ville forberedt meg på det verste om jeg var deg. 

Håp på det beste, forvent det verste