ydmykende å se barnet sitt hos mor...?

[Gjest Cecilia]

Min ex og jeg har en mekling på gang, datteren vår er seks år. Pga mistanke om omsorgssvikt når hun er hos far, nekter jeg samvær. Jeg har imidlertid sagt at han når som helst kan komme til oss og besøke henne, men det vil han ikke. Og mekleren er helt enig med han, og syns jeg er uklok som foreslår dette. Mekleren mener at det ville være grusomt ydmykende for exen å komme hit for å treffe datteren sin og sier at det er bedre at de ikke ser hverandre i denne tiden enn at far skal ydmykes......

Jeg kan ikke forstå dette, er det ydmykende å besøke sitt barn i barnets hjem?

Jeg syns at jeg vær relativt storsinnet som foreslo dette, jeg åpner jo dørene til mitt hjem for at han skal få se henne og ikke minst at hun skal få se ham, i trygge former....

[Cand alt]

Synes også du er storsinnet. Dette er et spill fra Megleren. Han prøver sikkert å spille på din omsorg. Stå på og lykke til.

[Gjest Far til 2]

Jeg tror det er viktig at du begrunner din mistanke på en slik måte at mekler (og andre) ser at det er sansynlig med omsorgssvikt. Det har desverre vært en del tilfeller med falske anklager av foreldre. Dette har gjort sitt til at enkelte virkelige tilfeller ikke blir seriøst behandlet.

Det er naturligvis tragisk at barn skal utsettes for omsorgssvikt, på samme måte som at foreldre får falske anklager rettet mot seg. Jeg foreslår derfor at du forsøker å bevise påstandene. Da vil du kunne få medhold av f.eks. barnevern og andre institusjoner og på den måten begrense samværet med den andre forelderen.

Far til 2

[Gjest Cecilia]

Mekleren vet at far har gjort en del blemmer, for det har han innrømmet.....

For eksempel har han gått fra ungen alene mens ungen sov, han har truet samboeren sin på livet foran ungen og han oppfører seg på en måte som gjør datteren min redd og usikker. Hun sier selv at hun ikke vil reise dit nå, selvom hun savner ham veldig.....

Alt er veldig vagt, men det hun forteller når hun kommer hjem gjør meg redd og usikker på om det er lurt at hun er der.....

[liv]

hva om han bare har barnet et par timer av gangen? De kan gå på en lekeplass eller en bytur?

[Gjest Gjesta]

Jeg syns det høres merkelig ut at mekler kan si at det er ydmykende for en far å treffe datteren i hennes eget hjem.

Det er sikkert ydmykende å ikke få lov å ha sin egen datter hos seg, men han har da selv satt i stand denne røra!?

K

[søndagsengel?]

Har du god kontakt med denne mannens foreldre/en søster el, og stoler på dem, kan du kanskje lage en avtale om at barnet er hos dem i stedet for hos faren, og at faren kan besøke jenta der?

[Gjest Anonymous]

Det må jo være bedre å føle seg litt ydmyket enn å ikke få treffe barnet sitt? Selv ville jeg gjort det meste om jeg måtte, for å få treffe mitt barn - om jeg ikke hadde henne hos meg. Han får svelge stoltheten sin til han kan vise barnet at det kan stole på ham, ikke tvinge gjennom samvær på barnets bekostning.

Om det er mors tilstedeværelse som skal til for at barnet føler seg trygt må da det være til det beste. Om ikke for far, så for barnet. Og det er jo tross alt barnet som er viktigst, er det ikke?

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg kan skjønne hva som er ydmykende for far i denne situasjonen. Det er å bli "umyndiggjort" av mor (jada, han har selv forårsaket det, men mor blir kontrolløren her) på den måten at det som skulle vært hans tid med barnet blir amputert som tid også sammen med mor - og det vil han kanskje slippe?

Jeg ville synes det var ubehagelig selv dersom faren til mitt barn hadde sittet i nærheten og "fulgt med" på det jeg gjorde, som for å kunne hoppe fram og si "Nå synes jeg du skal gå!" hvis jeg gikk over en av hans streker. I hvert fall hvis jeg var vant til at barnet var hjemme hos meg når vi skulle ha samvær.

Jeg synes at du skal prøve å få gjort dette offisielt (jeg kjenner ikke gangen i sånne saker), om du så må i retten, at barnets far er uskikket til samvær uten tilsyn, slik at det ikke er DU som sitter der og ruger og hindrer faren i å treffe barnet sitt.

Ja, det skal være på barnets premisser og ikke farens, men er du sikker på at det er barnets premisser og ikke dine egne du tenker på? Skjønner godt at du ikke stoler på denne mannen, men det kan jo hende at du blåser ting litt ut av proporsjon?

[alisia4]

Som en annen her syntes jeg absolutt du skal begrunne din bekymring, det ER en forutsettning for at du kan nekte at han tar med seg sin datter.

Jeg kan i dette tilfellet anbefale deg å ta kontakt med hjelpetjenesten/barnevernet og legg frem situasjonen slik det er i dag. De kan hjelpe deg med en tilsynsperson som er med faren og barnet. Da slipper du og ta han i ditt hjem, samt at han slipper å føle seg overvåket av deg.

[Gjest Poirot]

Skjønner også at han kan føle det ydmykende. Ikke dermed sagt at han ikke bør godta det. Men like fullt tror jeg det er viktig å forstå at han føler det ydmykende, for å kunne legge opp en plan.

[Gjest Anonymous]

Mekleren mener at det ville være grusomt ydmykende for exen å komme hit for å treffe datteren sin og sier at det er bedre at de ikke ser hverandre i denne tiden enn at far skal ydmykes......

Og nok en gang ser jeg at BARNETS BESTE ALLTID står i fokus

Alle skriker om barnets beste alltid, men gang etter gang etter gang ser jeg at det ikke blir praktisert. Kansje vi skulle skifte navn og kalle det til foreldrenes beste. Det er snart på tide at man virkelig praktiserer å gjøre det beste for barna.

Ronja_80 i.i

[Fakse]

Og nok en gang ser jeg at BARNETS BESTE ALLTID står i fokus

Alle skriker om barnets beste alltid, men gang etter gang etter gang ser jeg at det ikke blir praktisert. Kansje vi skulle skifte navn og kalle det til foreldrenes beste. Det er snart på tide at man virkelig praktiserer å gjøre det beste for barna.

Ronja_80 i.i

Barn ser som oftest veldig opp til sine foreldre, uavhengig av om foreldrene "fortjener" det eller ikke. Å miste denne illusjonen kan være veldig hardt for et barn. Om far må "passes på" av mor for å kunne være sammen med sitt eget barn kan dette totalt ødelegge forholdet mellom far og barn. Om far virkelig ikke er skikket til å være alene med sitt eget barn bør tilsyn med samværet skje så diskre og lite påfallende som mulig, og i alle fall ikke med mor som "vokter". I alle fall om man tenker på barnets beste.

[Gjest Anonymous]

Barn ser som oftest veldig opp til sine foreldre, uavhengig av om foreldrene "fortjener" det eller ikke. Å miste denne illusjonen kan være veldig hardt for et barn. Om far må "passes på" av mor for å kunne være sammen med sitt eget barn kan dette totalt ødelegge forholdet mellom far og barn. Om far virkelig ikke er skikket til å være alene med sitt eget barn bør tilsyn med samværet skje så diskre og lite påfallende som mulig, og i alle fall ikke med mor som "vokter". I alle fall om man tenker på barnets beste.

Hva med at begge foreldrene godtar at far er sammen med barnet hos mor. Om far og mor, begge virkelig ønsker det beste for barnet, klarer de å legge fra seg sin egen stolthet og oppføre seg som venner i sammen med barnet.

Dessuten tror jeg i denne bestemte situasjonen at barnet allerede har mistet sin illusjon om far ettersom det her er snakk om omsorgstvist.

Syns mor her fortjener ros for sin velvilje til å samarbeide med far, er langt fra alle som ville strukket seg så langt i en slik sak, fordi mange har en tendens til å bli egoistiske, uten å tenke på det barnas beste.

Noe jeg mener her at far er. Han bør etter beste evne svelge sin egen stolthet når det kommer til samvær med sitt eget barn.

Ronja_80 i.i

[Gjest Poirot]

Han bør etter beste evne svelge sin egen stolthet når det kommer til samvær med sitt eget barn.

Ronja_80 i.i

Det kan så være, men mor bør isåfall være i stand til å se at han er nødt til å svelge en stolthet, og ikke bare si "hva i all verden er så ille med dette?"

[Gjest Anonymous]

Det kan så være, men mor bør isåfall være i stand til å se at han er nødt til å svelge en stolthet, og ikke bare si "hva i all verden er så ille med dette?"

Men hva er så ille med å svelge sin egen stolthet når det er ens eget barn en gjør det for? Jeg har mangt en gang svelget min egen stolthet til fordel for min datter. Det er en del av det å være forelder.

Ronja_80 i.i

[Joplaya]

En løsning kan være samvær med tilsyn. Du kan kontakte barneverntjenesten, men far må da samtykke til det. Er ikke sikkert han vil det heller.