Vil bli vant til mindre trening

[AnonymBruker]

Jeg er ei 21 år gammel jente, som er vant med å trene mye. Jeg løper hver dag, og har gjort det i ca. ett år. Før det løp jeg også ofte, men hadde to-tre fridager i uka. Trener også en del styrketrening. VIl påstå (ikke for å skryte) at jeg er i god form, og derfor trener jeg mye for å kjenne at jeg blir sliten da jeg liker følelsen av å ha trent. 

 

Likevel ønsker jeg å venne meg til mindre trening. Ønsker også å kunne trene andre ting enn hard løping, men fortsatt kjenne at jeg svetter og at jeg blir sånn god-sliten. Hvis jeg feks. prøver meg på en gruppetime på treningssenteret, så blir jeg aldri fornøyd etterpå, og løper lenge på mølla for å få den følelsen av å ha trent godt. Ønsker også å feks. kunne ha en gåtur i marka en søndag, uten å etterpå kjenne trangen til en "ordentlig treningsøkt". 

 

Noen som har tips til hvordan jeg kan bli vant med mindre trening? Går det egentlig an å omstille kroppen på denne måten? 

 

Håper noen forstår hva jeg mener Litt vanskelig å forklare! 

Anonymous poster hash: 48719...3b6

[AnonymBruker]

Du trener jo ekstremt ineffektivt. Det virker som du bare løper samme tempo over lang tid, hva med å heller gjøre intervaller. Mye bedre trening og i tillegg blir du nok varm og svett raskere også, altså du kan styre helt selv hvor sliten du er. Og kan kjøre deg helt ut på nesten så kort tid du vil. Du øker bare intensiteten (raskere, brattere osv.) hvor bedre trent du blir, men kan fremdeles trene like lenge/kort.

Eller så kan du begynne med ordentlig styrketrening.

Men uansett, målet ditt om å skulle bli sliten etter å gå tur er veldig tåpelig, en tur er ikke trening, ja det er bevegelse, men ikke trening. (Så fremt du ikke er ekstremt utrent og ikke klarer mer enn å gå) så om målet ditt er å skulle komme i kjempedårlig form slik at en tur blir trening så er det bare å slenge deg på sofaen og bevege deg minst mulig det

Så hva med å heller trene mer effektivt, men kunne kunne kose deg med en koselig tur i naturen uten at du skal se på det som trening?

Anonymous poster hash: 9b79e...9f4

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg løper selv mye (50-70km i uken) og har holdt på med dette i 3 år. Og jeg vil også påstå at jeg er i god form. Jeg føler heller ikke jeg har trent ordentlig før jeg er utslitt og nå har det blitt til at distansene blir lenger og lenger. 10km holder liksom ikke lenger (løper også endel intervaller). Jeg er som du, motivert til å redusere treningen litt, trene alternativt, kunne gå en lang tur i marka og føle at det holder. Jeg har to treningsfrie dager i uka, det er noe jeg begynte med nå nylig for jeg blir skadet av å løpe hver dag. Jeg får vondt i knærne og får senebetennelse og da faller hele livet mitt i grus. Forrige gang gråt jeg masse og var helt fra meg. I to uker ble det spinning hver bidige dag for å få bort den fæle urofølelsen jeg får når jeg ikke trener.

Men hva kan man gjøre med dette problemet? Ja, jeg erkjenner at det er et kjempeproblem. Jeg får også problemer med mat når jeg ikke får trent. Jeg spiser mye fordi jeg trener (2500kalorier), og får jeg ikke trent kutter jeg på maten, selv om jeg da er sulten.

Mine råd (som jeg selv skal forsøke å følge) er:

Innfør en eller to treningsfrie dager der du kun gjør lette aktiviteter som å gå en lang tur i marka, yoga. Også må man stå i de følelsene som kommer og fokusere på at dette blir lettere etterhvert.

Bytt ut en av løpeøktene med for eksempel spinning, da får du svettet ut og det er ikke belastende på beina.

Ha tre-fire løpeøkter per uka, to intervall og to langkjøringsøkter.

Da tror jeg du kommer langt på vei, å løpe hver eneste dag fører kanskje til at du ikke presterer på topp, og ved å redusere volumet vil du nok oppleve bedre kvalitet på øktene.

For min del kommer jeg også til å redusere kaloriinntaket med 200 kalorier daglig ettersom volumet på treningen blir mindre. Når jeg ikke løper 70km ukentlig så trenger jeg mindre mat. Jeg tenker å løpe maks 40km i uka.

En ting er å sette opp en plan, men så er det vanskelig å holde seg til den. Vær streng med deg selv og tving deg selv til å variere treningen og holde ut når den intense treningstrangen kommer. Personlig tror jeg en kan bli avhengig av endorfinene en får av å trene, jeg føler meg til tider som en narkoman som må løpe for å få "den gode følelsen".

Anonymous poster hash: 1ae15...fdb

[AnonymBruker]

Du trener jo ekstremt ineffektivt. Det virker som du bare løper samme tempo over lang tid, hva med å heller gjøre intervaller. Mye bedre trening og i tillegg blir du nok varm og svett raskere også, altså du kan styre helt selv hvor sliten du er. Og kan kjøre deg helt ut på nesten så kort tid du vil. Du øker bare intensiteten (raskere, brattere osv.) hvor bedre trent du blir, men kan fremdeles trene like lenge/kort.

Eller så kan du begynne med ordentlig styrketrening.

Men uansett, målet ditt om å skulle bli sliten etter å gå tur er veldig tåpelig, en tur er ikke trening, ja det er bevegelse, men ikke trening. (Så fremt du ikke er ekstremt utrent og ikke klarer mer enn å gå) så om målet ditt er å skulle komme i kjempedårlig form slik at en tur blir trening så er det bare å slenge deg på sofaen og bevege deg minst mulig det

Så hva med å heller trene mer effektivt, men kunne kunne kose deg med en koselig tur i naturen uten at du skal se på det som trening?

Anonymous poster hash: 9b79e...9f4

Du forsto ikke spørsmålet mitt. 

Anonymous poster hash: 48719...3b6

[AnonymBruker]

Jeg trappet ned treningen ved å bli mer sosial. Jeg klarer ikke sitte på rævva hjemme en hel kveld uten å trene. Da blir jeg smågal. Så når jeg skulle kutte ut en treningsøkt fant jeg på noe med venner/alene men ute i stedet. Da fikk jeg ikke tenkt på at jeg skulle trene. 

Anonymous poster hash: 71a8c...2aa

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg løper selv mye (50-70km i uken) og har holdt på med dette i 3 år. Og jeg vil også påstå at jeg er i god form. Jeg føler heller ikke jeg har trent ordentlig før jeg er utslitt og nå har det blitt til at distansene blir lenger og lenger. 10km holder liksom ikke lenger (løper også endel intervaller). Jeg er som du, motivert til å redusere treningen litt, trene alternativt, kunne gå en lang tur i marka og føle at det holder. Jeg har to treningsfrie dager i uka, det er noe jeg begynte med nå nylig for jeg blir skadet av å løpe hver dag. Jeg får vondt i knærne og får senebetennelse og da faller hele livet mitt i grus. Forrige gang gråt jeg masse og var helt fra meg. I to uker ble det spinning hver bidige dag for å få bort den fæle urofølelsen jeg får når jeg ikke trener.

Men hva kan man gjøre med dette problemet? Ja, jeg erkjenner at det er et kjempeproblem. Jeg får også problemer med mat når jeg ikke får trent. Jeg spiser mye fordi jeg trener (2500kalorier), og får jeg ikke trent kutter jeg på maten, selv om jeg da er sulten.

Mine råd (som jeg selv skal forsøke å følge) er:

Innfør en eller to treningsfrie dager der du kun gjør lette aktiviteter som å gå en lang tur i marka, yoga. Også må man stå i de følelsene som kommer og fokusere på at dette blir lettere etterhvert.

Bytt ut en av løpeøktene med for eksempel spinning, da får du svettet ut og det er ikke belastende på beina.

Ha tre-fire løpeøkter per uka, to intervall og to langkjøringsøkter.

Da tror jeg du kommer langt på vei, å løpe hver eneste dag fører kanskje til at du ikke presterer på topp, og ved å redusere volumet vil du nok oppleve bedre kvalitet på øktene.

For min del kommer jeg også til å redusere kaloriinntaket med 200 kalorier daglig ettersom volumet på treningen blir mindre. Når jeg ikke løper 70km ukentlig så trenger jeg mindre mat. Jeg tenker å løpe maks 40km i uka.

En ting er å sette opp en plan, men så er det vanskelig å holde seg til den. Vær streng med deg selv og tving deg selv til å variere treningen og holde ut når den intense treningstrangen kommer. Personlig tror jeg en kan bli avhengig av endorfinene en får av å trene, jeg føler meg til tider som en narkoman som må løpe for å få "den gode følelsen".

Anonymous poster hash: 1ae15...fdb

Det du beskriver er akkurat slik jeg føler det! Jeg også føler meg som en narkoman som MÅ på mølla etter tabata-timen, fordi jeg må få den gode følelsen. Utrolig slitsomt å ha det sånn, når jeg ønsker å venne meg til mindre treningsmengder.

Har prøvd å lage treningsplaner med mindre trening, og annen trening enn bare løping. Men som du sier, det er mye enklere å lage dem enn å følge dem. Når jeg "sprekker", og begynner å trene annereldes enn det planen tilsier (altså løper hele tiden igjen), så tenker jeg at jeg kan prøve på nytt igjen neste uke. Utsetter og utsetter. Slik har jeg holdt på lenge nå. Er så lei Men tusen takk for alle tips, skal prøve så godt jeg kan å følge dem  

Anonymous poster hash: 48719...3b6

[AnonymBruker]

Du trener jo ekstremt ineffektivt. Det virker som du bare løper samme tempo over lang tid, hva med å heller gjøre intervaller. Mye bedre trening og i tillegg blir du nok varm og svett raskere også, altså du kan styre helt selv hvor sliten du er. Og kan kjøre deg helt ut på nesten så kort tid du vil. Du øker bare intensiteten (raskere, brattere osv.) hvor bedre trent du blir, men kan fremdeles trene like lenge/kort.

Eller så kan du begynne med ordentlig styrketrening.

Men uansett, målet ditt om å skulle bli sliten etter å gå tur er veldig tåpelig, en tur er ikke trening, ja det er bevegelse, men ikke trening. (Så fremt du ikke er ekstremt utrent og ikke klarer mer enn å gå) så om målet ditt er å skulle komme i kjempedårlig form slik at en tur blir trening så er det bare å slenge deg på sofaen og bevege deg minst mulig det

Så hva med å heller trene mer effektivt, men kunne kunne kose deg med en koselig tur i naturen uten at du skal se på det som trening?

Anonymous poster hash: 9b79e...9f4

Greia er at jeg trener hardt. Jeg trener både langkjøringer og intervaller. Men jeg ønsker å slippe å MÅTTE trene så hardt for å føle at jeg har gjort noe med kroppen min den dagen. Jeg ønsker ikke å være i så god form at jeg MÅ på en hard løpetur for å kjenne at jeg har trent. Jeg sier ikke at en gåtur er god trening, men jeg ønsker å kunne kjenne at jeg har bevegd meg etter en gåtur, og være fornøyd med det (feks. på en dag jeg egentlig ikke skal trene en hardt økt, men gjøre noe aktivt likevel). 

Jeg var altså ikke ute etter tips for å få øktene mine hardere, for de er mer enn hard nok fra før av. Det jeg ønsket med denne tråden var råd til hvordan jeg kan venne til kroppen å IKKE måtte trene hardt for å føle at jeg har vært aktiv (aktiv kan man være selv om man ikke har en hard treningsøkt, feks. en gåtur i skogen med jevnt tempo). 

For å si det på en rar måte: Jeg ønsker å bli i dårligere form enn jeg er nå. Vet det høres rart ut, og kanskje et luksusproblem, men jeg opprettet tråden for å få tips til dette, ikke bli irettesatt om hvordan jeg skal få øktene mine hardere  

Anonymous poster hash: 48719...3b6

[Pinkee]

Hva med å spise mindre? Eller kanskje bedre med mat med mindre energi i, da vil du jo bli fortere sliten.

[BlendaSensitive]

Jeg som sliter med det motsatte forstår ikke helt hva du ønsker.

 

-Vil du bruke tiden til annet, ha tid til andre aktiviteter?

Om dette er målet så får du trene mer effektivt. Harde spurt intervaller, holde høyere tempo, legge inn intervaller med styrketrening. Så blir du fortere sliten, og har mer tid til annet. En time til trening går da ikke så mye på bekostning av annet. Ev legg inn en treningsfri dag i uka, som du propper med annen aktivitet som stimulerer hjernen.

 

 

 

- at målet skal bli mindre trent, forstår jeg ikke.... Hvorfor er dette et mål?? Men OM det er målet, gå på fylla en uke så løser det seg. Eller som en sa ovenfor, når trangen til trening innfinner seg, gjør noe annet. Besøk venner, driv veldedighet, finn en annen hobby.

[Gjest Runforit]

Hva med å trappe ned på lengden på løpeøkten i første omgang. Heller kjøre korte, men harde intervaller?

Jeg jogger selv hver dag, men har blitt flink å roe ned intensiteten slik at det heller blir en kosetur der jeg faktisk får overskudd og energi, ikke der jeg må løpe til jeg kreperer hver gang.

Hadde en slik periode der jeg pushet og pushet og mila gikk på 42 min. og følte jeg bare måtte løpe fortere og fortere. Til slutt ble jeg utbrent og fikk akillesbetennelse.

Da måtte jeg sette stopp for løpingen i en måned! Var jo helt krise...men så merket jeg at overskuddet og energien jeg hadde lengtet etter kom tilbake. Skjønte at jeg hadde pushet for hardt og tok meg selv hardt i nakken og fokuserte heller på at joggingen skulle være noe jeg skulle kose meg med, ikke drepe meg selv med

Da jeg startet opp igjen satt jeg opp en løpeplan om at jeg ikke fikk lov å løpe hver dag, at farten skulle redusereres og jeg skulle kjøre roligere økter. Med god musikk på øret så fant jeg den fine terapautiske og mediterende følelsen av løpingen igjen som jeg hadde savnet.

Etterhvert så begynte jeg å øke på antall løpedager, men varierte også distanse og fart. Gikk det fort ble det kortere økter, lengre økter noe saktere og jeg fant en balanse som passet meg og min hverdag. Nå kan jeg fint løpe 6 km om dagen uten at jeg anser det som mye; det er 30 minutter med aktivitet om dagen og da kan jeg fremdeles gå lange turer etc. Men jeg har ikke den trangen lengre til å måtte presse meg til det ytterste ved hver joggetur.

Så mitt beste råd er å sette opp en løpeplan, nullstille hodet og "starte på nytt" og finne tilbake til gjelden ved å løpe, ikke bare å føle at en må presse å prestere.

[AnonymBruker]

Hva med å trappe ned på lengden på løpeøkten i første omgang. Heller kjøre korte, men harde intervaller?

Jeg jogger selv hver dag, men har blitt flink å roe ned intensiteten slik at det heller blir en kosetur der jeg faktisk får overskudd og energi, ikke der jeg må løpe til jeg kreperer hver gang.

Hadde en slik periode der jeg pushet og pushet og mila gikk på 42 min. og følte jeg bare måtte løpe fortere og fortere. Til slutt ble jeg utbrent og fikk akillesbetennelse.

Da måtte jeg sette stopp for løpingen i en måned! Var jo helt krise...men så merket jeg at overskuddet og energien jeg hadde lengtet etter kom tilbake. Skjønte at jeg hadde pushet for hardt og tok meg selv hardt i nakken og fokuserte heller på at joggingen skulle være noe jeg skulle kose meg med, ikke drepe meg selv med

Da jeg startet opp igjen satt jeg opp en løpeplan om at jeg ikke fikk lov å løpe hver dag, at farten skulle redusereres og jeg skulle kjøre roligere økter. Med god musikk på øret så fant jeg den fine terapautiske og mediterende følelsen av løpingen igjen som jeg hadde savnet.

Etterhvert så begynte jeg å øke på antall løpedager, men varierte også distanse og fart. Gikk det fort ble det kortere økter, lengre økter noe saktere og jeg fant en balanse som passet meg og min hverdag. Nå kan jeg fint løpe 6 km om dagen uten at jeg anser det som mye; det er 30 minutter med aktivitet om dagen og da kan jeg fremdeles gå lange turer etc. Men jeg har ikke den trangen lengre til å måtte presse meg til det ytterste ved hver joggetur.

Så mitt beste råd er å sette opp en løpeplan, nullstille hodet og "starte på nytt" og finne tilbake til gjelden ved å løpe, ikke bare å føle at en må presse å prestere.

Men hvis du en dag feks. har en gåtur på 60 minutter i sånn "søndagstur-tempo", føler du da i kroppen at du har vært nok aktiv den dagen, eller føler du en trang til å ta en løpetur for å få gjort "noe skikkelig"? Det er den følelsen jeg vil ha kvitt. At jeg kan føle at feks. en søndagstur med foreldrene mine holder for en dag. At jeg kan utsette turen på treningssenteret til neste dag, eller kanskje dagen etter. Det er utrolig slitsomt å føle seg rastløs hver dag, inntil man får "løpt av seg". 

 

 

Jeg som sliter med det motsatte forstår ikke helt hva du ønsker.

 

-Vil du bruke tiden til annet, ha tid til andre aktiviteter?

Om dette er målet så får du trene mer effektivt. Harde spurt intervaller, holde høyere tempo, legge inn intervaller med styrketrening. Så blir du fortere sliten, og har mer tid til annet. En time til trening går da ikke så mye på bekostning av annet. Ev legg inn en treningsfri dag i uka, som du propper med annen aktivitet som stimulerer hjernen.

 

 

 

- at målet skal bli mindre trent, forstår jeg ikke.... Hvorfor er dette et mål?? Men OM det er målet, gå på fylla en uke så løser det seg. Eller som en sa ovenfor, når trangen til trening innfinner seg, gjør noe annet. Besøk venner, driv veldedighet, finn en annen hobby.

 

Jeg mener ikke at jeg vil bruke mindre tid på trening. Det er ikke tidsklemma som er problemet, så å trene mer effektivt er nok ikke løsningen. Det jeg ønsker, er å bli kvitt den følelsen av at jeg MÅ ta en løpetur etc. for å kjenne at jeg har beveget meg. Skulle ønske at jeg kunne slått meg til ro med å feks. bare ta en rolig gåtur en dag. Hvis jeg feks. er med familien på hytta over flere dager, får jeg helt abstinenser, fordi jeg føler ikke at gåturene/skiturene er nok. For at jeg skal føle det er nok, må jeg ha en relativt hard løpeøkt og kjenne på kroppen at jeg trener ordentlig. 

Anonymous poster hash: 48719...3b6

[AnonymBruker]

Du må jobbe med hodet - det er ikke kroppen som skal bli vant med mindre trening - det er hodet ditt. Dette er rent psykisk. 

Du har jo et tvangspreget forhold til trening, så kanskje du i første omgang skal snakke med en profesjonell som legen din som kan henvise seg til f.eks psykolog eller andre. 

Anonymous poster hash: 755d9...d0b