Dere med utenlandsk familie

[AnonymBruker]

Da tenker jeg type Afrika,Asia og Amerika.

Sender dere penger til familie og hjelper dem?

Jeg har vært økonomisk heldig. Eller rettere sagt, jeg har jobbet beinhardt med eget firma og har idag en veldig grei økonomi.

Saken er at det ringer fra ene fetteren til dem andre kusina, til grandtante og besteforeldre og maser om penger. Bare hittil i år har jeg sendt ut 27.000.

Igår ringer en tante og sier hun regner med meg. Min mor som bor i hjemme landet ennå vil til et annet land med Så klart mine penger. Min bror har fått sitt 4 barn og trenger så klart penger til familien hans.

Som dere leser så må det ytterligere mange tusen kroner til før de er fornøyde.

Jeg har ikke samvittighet til å si nei,men jeg har heller ikke uendelig med penger.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[AnonymBruker]

Hvilket land er det snakk om?

Anonymous poster hash: a13ba...5bc

[AnonymBruker]

Hvilket land er det snakk om?

Anonymous poster hash: a13ba...5bc

Ganske fattig land.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[AnonymBruker]

Du trenger vel ikke informere om at firmaet ditt går så bra, kanskje..?

Anonymous poster hash: 26c8c...5f5

[AnonymBruker]

Du trenger vel ikke informere om at firmaet ditt går så bra, kanskje..?

Anonymous poster hash: 26c8c...5f5

Det trenger ikke engang å gå veldig bra før krava kommer

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[Cashbah]

Slutt og skryt av hvor bra det går, si at du er nær konkurs da vel. Jeg hadde bare gitt til nærmeste familie (far mor, bror, søster), og ikke så mye at det gikk ut over egen økonomi. De får da stå til ansvar for sine egne liv.

Endret 19. oktober 2015 av Cashbah

[AnonymBruker]

Slutt og skryt av hvor bra det går, si at du er nær konkurs da vel. Jeg hadde bare gitt til nærmeste familie (far mor, bror, søster), og ikke så mye at det gikk ut over egen økonomi. De får da stå til ansvar for sine egne liv.

Hvor får du det fra at jeg skryter? Til å med min bestevenn vet ikke hvor mye jeg tjener. Alt det de vet er at jeg har en jobb og et hus jeg har kjøpt.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[Cashbah]

Hvor får du det fra at jeg skryter? Til å med min bestevenn vet ikke hvor mye jeg tjener. Alt det de vet er at jeg har en jobb og et hus jeg har kjøpt.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

Kan du ikke være ærlig med dem og si at du sliter? Forstår de ikke hvilken situasjon de setter deg i, er de kanskje ikke verdt bryet. Da er du kanskje ikke noe mer for dem enn en pengesekk.

[AnonymBruker]

Kan du ikke være ærlig med dem og si at du sliter? Forstår de ikke hvilken situasjon de setter deg i, er de kanskje ikke verdt bryet. Da er du kanskje ikke noe mer for dem enn en pengesekk.

De prøver å være høflige og takknemlige tror jeg. Samtidig så er de letta over at de har en inntektskilde.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[Cashbah]

De prøver å være høflige og takknemlige tror jeg. Samtidig så er de letta over at de har en inntektskilde.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

...som er deg. Noe det ikke burde være. Lett å si for meg, men dette er ikke riktig, og det håper og tror jeg du forstår selv.

[AnonymBruker]

...som er deg. Noe det ikke burde være. Lett å si for meg, men dette er ikke riktig, og det håper og tror jeg du forstår selv.

Jeg forstår at det ikke er riktig. Det er ganske trist å føle at enkelte slektninger kun inviterer meg eller har kontakt med meg pga penger.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[Cashbah]

Jeg forstår at det ikke er riktig. Det er ganske trist å føle at enkelte slektninger kun inviterer meg eller har kontakt med meg pga penger.

Anonymous poster hash: abfd8...40a

Ja skjønner den. Men hvis du føler at de kun har kontakt med deg pga. penger, burde du ikke da kutte kontakt? Eller i hvert fall kutte ut å betale alt for dem, så blir vel kontakten borte av seg selv... Uansett hva du gjør, kan du i hvert fall ikke fortsette med det du gjør nå. Istedenfor å føle deg skyldig og ha dårlig samvittighet for at du ikke gir (like mye?) penger lenger, burde du klappe deg selv på skulderen for alt du har gitt dem! Er de ærlige og rederlige mennesker burde de være takknemmelige de og.

[AnonymBruker]

Ja skjønner den. Men hvis du føler at de kun har kontakt med deg pga. penger, burde du ikke da kutte kontakt? Eller i hvert fall kutte ut å betale alt for dem, så blir vel kontakten borte av seg selv... Uansett hva du gjør, kan du i hvert fall ikke fortsette med det du gjør nå. Istedenfor å føle deg skyldig og ha dårlig samvittighet for at du ikke gir (like mye?) penger lenger, burde du klappe deg selv på skulderen for alt du har gitt dem! Er de ærlige og rederlige mennesker burde de være takknemmelige de og.

I norsk kultur som jeg har vokst opp i og elsker så er det veldig klokt og riktig å kutte kontakt. I den kulturen jeg vokste opp i skal familie hjelpe hverandre uansett hva. Jeg ønsker ikke det. Men jeg må så lenge min mor lever og hun maser om ære

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[Cashbah]

I norsk kultur som jeg har vokst opp i og elsker så er det veldig klokt og riktig å kutte kontakt. I den kulturen jeg vokste opp i skal familie hjelpe hverandre uansett hva. Jeg ønsker ikke det. Men jeg må så lenge min mor lever og hun maser om ære

Anonymous poster hash: abfd8...40a

Ja, skjønner, det er en skikkelig kjip situasjon du er i... Du MÅ heller ingenting, men konsekvensene for at du sier nei kan jo bli dyre.

[AnonymBruker]

Mannen sin familie er fra Sør-Amerika og vi sender stadig penger til foreldrene og broren, samtidig som vi likevel har dårlig samvittighet for at tusenlappene vi bidrar med aldri blir nok for at de skal kunne komme seg ut av økonomisk uføre. Forskjellen er at de aldri spør om penger, men det kommer fram via andre hvor mye de sliter. Det er en vanskelig problemstilling å bli dratt mellom å føle seg egoistisk, fordi vi lever et liv med forventninger om flere goder enn å dekke helt grunnleggende behov. Hver gang vi kjøper noe vi ikke egentlig trenger, reiser på ferie, tar barnet vårt med på dyre aktiviteter, kjøper julegaver etc er det med en bismak om at det riktige ville kanskje vært å droppet slike ting for å hjelpe enda mer.

På den andre siden, så kan man jo aldri ta fullt ansvar for andre sitt liv. Mannen min har, som den eneste i familien sin, kjempet mot oddsene og skaffet seg et godt liv med økonomisk trygghet, fordi han ville mer for seg selv enn hva som lå i kortene for han - og for å gi sine barn helt andre forutsetninger enn han selv hadde. Han har, akkurat som deg, jobbet beinhardt for å komme dit han er. 

 

Anonymous poster hash: 2e00c...053

[AnonymBruker]

 

Mannen sin familie er fra Sør-Amerika og vi sender stadig penger til foreldrene og broren, samtidig som vi likevel har dårlig samvittighet for at tusenlappene vi bidrar med aldri blir nok for at de skal kunne komme seg ut av økonomisk uføre. Forskjellen er at de aldri spør om penger, men det kommer fram via andre hvor mye de sliter. Det er en vanskelig problemstilling å bli dratt mellom å føle seg egoistisk, fordi vi lever et liv med forventninger om flere goder enn å dekke helt grunnleggende behov. Hver gang vi kjøper noe vi ikke egentlig trenger, reiser på ferie, tar barnet vårt med på dyre aktiviteter, kjøper julegaver etc er det med en bismak om at det riktige ville kanskje vært å droppet slike ting for å hjelpe enda mer.

På den andre siden, så kan man jo aldri ta fullt ansvar for andre sitt liv. Mannen min har, som den eneste i familien sin, kjempet mot oddsene og skaffet seg et godt liv med økonomisk trygghet, fordi han ville mer for seg selv enn hva som lå i kortene for han - og for å gi sine barn helt andre forutsetninger enn han selv hadde. Han har, akkurat som deg, jobbet beinhardt for å komme dit han er. 

 

Anonymous poster hash: 2e00c...053

 

Når tanter og hele familien tydelig spiller på samvittigheten din for at du skal bidra enda mer enn du allerede gjør, ville jeg rett og slett satt ned foten når de tydeligvis mangler grenser selv. Det er din bror som har valgt å få 4 (!) barn, og ansvaret for å forsørge de ligger helt og holdent hos han selv. Det samme gjelder selvsagt for din mor, om hun ønsker å flytte, og hele familien forøvrig kan du bare ikke pålegges ansvar for.

Anonymous poster hash: 2e00c...053

[AnonymBruker]

Mannen min er opprinnelig fra Sør-Amerika, og har mesteparten av sin familie der. Noen av dem sitter godt i det (er utdannet til hhv advokat, psykolog og siviløkonom), og trenger derfor uansett ikke penger fra oss. Mens andre av slektningene hans har gjort en del dårlige økonomiske valg, og har det dermed ikke særlig fett (blant annet min manns far og hans halvbrødre).. Men de ber heldigvis aldri om at vi skal sende penger, og det gjør vi heller ikke. Vi er på besøk hvert andre til tredje år, og gir dem litt forskjellig igaver og dessuten litt penger da. Utover det ønsker vi heller å sørge for oss selv og barna våre. (De som har dårlig råd i mannens familie, har det som sagt dessverre på grunn av dårlige valg de har foretatt seg i fortiden- vi mener at dette ikke er vårt ansvar).

Når det gjelder din sak, synes jeg definitivt at du bør sette foten ned. For meg høres det ut som om familien din utnytter deg...

Anonymous poster hash: f697e...b2c

[AnonymBruker]

Når tanter og hele familien tydelig spiller på samvittigheten din for at du skal bidra enda mer enn du allerede gjør, ville jeg rett og slett satt ned foten når de tydeligvis mangler grenser selv. Det er din bror som har valgt å få 4 (!) barn, og ansvaret for å forsørge de ligger helt og holdent hos han selv. Det samme gjelder selvsagt for din mor, om hun ønsker å flytte, og hele familien forøvrig kan du bare ikke pålegges ansvar for.

Anonymous poster hash: 2e00c...053

Må nesten bare kommentere å si at de mest sannsynlig ikke har valgt å få fire barn. Andre land er ikke som Norge, det er ikke bare bare å få tak i prevensjon eller ta abort.

På tide å komme seg ut av den norske boblen og se hvordan u land faktisk er, og da mener jeg ikke typiske turist steder. Fleste som er født og oppvokst i Norge skulle hatt en skikkelig reality check og sett hva fattigdom egentlig er.

Anonymous poster hash: 61990...d80

[AnonymBruker]

Må nesten bare kommentere å si at de mest sannsynlig ikke har valgt å få fire barn. Andre land er ikke som Norge, det er ikke bare bare å få tak i prevensjon eller ta abort.

På tide å komme seg ut av den norske boblen og se hvordan u land faktisk er, og da mener jeg ikke typiske turist steder. Fleste som er født og oppvokst i Norge skulle hatt en skikkelig reality check og sett hva fattigdom egentlig er.

Anonymous poster hash: 61990...d80

Kan si meg enig i denne angående valg av antall barn. Disse to det gjelder har ikke peil på beskyttelse. Begge er analfabeter og trenger sårt hjelp. Jeg har nok til å hjelpe dem,og det varmer mitt hjerte å hjelpe dem. Om det så bare hadde vært kun dem og par andre familier og ikke en halv landsby

Anonymous poster hash: abfd8...40a

[Timseh]

Både jeg og min samboer har utenlandsk familie. Vi sender ikke penger ned til noen av familiene våre.