tenkende og filosoferende barn=engstelig?

[AnonymBruker]

Har en herlig datter på 3 år. Hun er hjelpsom, omsorgsfull, har empati, er sta som få,god motorisk og sterk språklig. Samtidig er hun et barn som trenger lang tid på å bli trygg på nye ferdigheter /rutiner/steder. Hun er engstelig og tilbaketrukket i sosiale settingen. Levering I bhg er stort sett gråt eller resignasjon. Hun spør oss om mye,og får alltid et svar. Hun liker å vite hva som skal skje på forhånd (endringer som inntreffer spontant reageres på med gråt og klenging. Hun har en bestevenn i bhg -bor ikke i nærheten av oss. Ingen barn i nærheten, hun er enebarn. Vi treffer bestevennen jevnlig ca 1x pr uke. Vil hun få sosiale problemer når hun blir større (skolestart, studier,få nye venner erc),eller kan hun vokse det av seg? Far var mer reservert som barn enn det mor var.

Anonymous poster hash: a4e84...328

[AnonymBruker]

Datteren din høres akkurat ut som meg da jeg var liten. Jeg har i voksen alder blitt diagnostisert med Asperger, men det er i så tilfelle en så mild variant at de fleste som kjenner meg tviler på at diagnosen kan stemme. Kan godt hende jeg bare er litt sær i stedet. Sleit også veldig med spontane endringer i planen, og mamma måtte forberede meg mentalt på det som skulle skje. Når jeg ble sendt i barneparken gråt jeg eller var veldig redd de andre bråkete, (for meg) truende barna. Å begynne på skolen var forferdelig, og jeg hadde gruet meg lenge på forhånd før første skoledag, i motsetning til andre barn som gleder seg. Samtidig var jeg også sterk språklig og snakket tidlig og kunne prate i vei om alt mulig, gjerne med de voksne. Satte stor pris på samtale og å lære nye ting. Fikk noen få gode venner etter hvert på skolen og kom meg greit gjennom det, og faglig var jeg på topp i klassen. En liten, men ikke ubetydelig trøst når man føler seg utenfor.

 

Tror det er umulig å si om hun får sosiale problemer. Det kommer an på hva slags klasse hun går i (hvordan den sosiale dynamikken er), om hun får seg noen gode venner osv. Det er kjempefint at hun har en venninne hun leker med, det er et bra utgangspunkt. Tenker at det aller viktigste er at slike barn har noen gode venner opp gjennom skoletiden. Noen å ha det gøy med, og betro seg til. Om man ikke har et kjempenettverk, så kan likevel noen få gode venner være forskjellen på å ha det kjipt og å ha det gøy på skolen. Sånn var det for meg i hvert fall. 

 

For mange som er litt utenfor tror jeg studietiden er der de "blomstrer". Man møter et større spekter av forskjellige folk, og man er frigjort fra de fastlåste rollene man kanskje hadde i gamleklassen. Siden din datter er en smart liten jente med gode evner tror jeg hun kan greie seg bra.

Anonymous poster hash: c0594...04e