Hvordan behandler man aspergere?

[AnonymBruker]

Hei, jeg bor i et kollektiv med to andre gutter(jeg er jente) og nylig flyttet det inn en som oppfører seg som om han har aspergers. Jeg stiller ingen diagnose, men dette er en som er rarere enn Sheldon Cooper. Samtidig har han et stort sosialt behov(er det mulig eller betyr det at han ikke har aspergers?)

 

Fyren følger etter meg hvorhen jeg går,kommer inn på rommet mitt ubedt, er egentlig ganske creepy! Det gjelder samtaleemnene også, han skal hele tiden snakke om sex, synes det er perverst. I tillegg er han frekk. Men han ser jo ikke ut til å ta noen hint. Så hva gjør man? 

Anonymous poster hash: ed4f7...087

[Gjest Mythic]

Tror neppe han har AS, slik du beskriver han. Man trenger ikke ha noen diagnose for å ha korte sosiale antenner og være ekkel. Du må nok bare si rett ut til han hva du mener.

[frøkna]

Hvor gammel er han? Jeg syns ikke det høres ut som aspergers, men mye mulig at det foreligger en diagnose ja!

 

Jeg ville vært direkte med han, uten å være spydig eller frekk tilbake. Si at det ikke er greit at han kommer inn på rommet ditt uten å banke på, f eksempel. Eller spør han om det er slik han er vant med å ha det. Gutten mangler jo sosiale antenner, og da er det viktig at man sier i fra slik at han lærer etter hvert. 

[AnonymBruker]

Ikke gi hint, men vær direkte. 

Spør han om ting du ikke vil snakke om, så svar ganske enkelt at "Dette ønsker jeg ikke å snakke om."

Si også fra at du ikke vil at han kommer inn på rommet ditt ubedt. Si at han skal banke på og ikke komme inn før du har svart at han kan komme inn. 

Si fra at han er frekk, og hva som er frekt, de gangene han er det.

 

osv osv

Anonymous poster hash: fa7e1...137

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Jeg syns ikke det høres ut som aspergers, men mye mulig at det foreligger en diagnose ja!

 

Han er 20, men han har humoren (bæsj, tiss og prump) til en 10-åring. Det er ikke noe jeg sier for å være spydig.          

TS

Anonymous poster hash: ed4f7...087

[AnonymBruker]

 

Ikke gi hint, men vær direkte. 

Spør han om ting du ikke vil snakke om, så svar ganske enkelt at "Dette ønsker jeg ikke å snakke om."

Si også fra at du ikke vil at han kommer inn på rommet ditt ubedt. Si at han skal banke på og ikke komme inn før du har svart at han kan komme inn. 

Si fra at han er frekk, og hva som er frekt, de gangene han er det.

 

osv osv

Anonymous poster hash: fa7e1...137

 

Takk, jeg har jo egentlig lyst til å si at han ikke trenger å komme på rommet mitt i det hele tatt. Hadde han hatt normalt utviklede sosiale antenner så hadde han ikke banket på døren min heller han hadde forstått at han ikke var velkommen.

 

Nå er jeg kanskje verdens verste person, men dette er den mest irriterende fyren jeg har møtt noensinne og jeg må forholde meg til han hvert sekund jeg er hjemme(han er aldri andre steder). Da blir egentlig lunten min ganske kort.

 

TS

Anonymous poster hash: ed4f7...087

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du ikke bare det da?

Hei nå er det nok på at du kommer inn på rommet mitt, vi deler leilighet men dette er mitt rom og her vil jeg være i fred! Hvis det absolutt er noe så får du banke på døra!

og

"Du jeg syns det er ganske frekt og ubehagelig av deg å snakke så mye om sex med meg, så slutt med det"

Anonymous poster hash: fdfe1...0d1

[AnonymBruker]

Si det til han. Når han er så direkte og brautende selv så tåler han det. Si at når du er på rommet ditt vil du være alene, og at du kommer ut om du vil være sosial. Begynner han å være frekk, spør hva han mener. Still han til veggs. Begynner han med sexprat så sier du at dette er ikke noe du vil prate om.

Anonymous poster hash: 07736...369

[AnonymBruker]

Kanskje han er mentalt retardert? Dvs har en veldig lav IQ? De kan oppføre seg sånn, men de har ikke Aspergers. Du må sette tydelige grenser. Dersom han er tilbakestående, så må du ikke oppmuntre på noe vis, ikke smil og overse mest mulig.

Anonymous poster hash: 30d48...d0e

[AnonymBruker]

 

Kanskje han er mentalt retardert? Dvs har en veldig lav IQ? De kan oppføre seg sånn, men de har ikke Aspergers. Du må sette tydelige grenser. Dersom han er tilbakestående, så må du ikke oppmuntre på noe vis, ikke smil og overse mest mulig.

Anonymous poster hash: 30d48...d0e

 

Kan slike mennesker bestå VGS og begynne å studere? Og ville foreldre latt en mentalt retardert person flytte inn i et kollektiv med andre?  Jeg bare spør for om noen hadde sagt til meg at han er tilbakestående så hadde jeg trodd på det.

 

TS

Anonymous poster hash: ed4f7...087

[Gjest Blomsterert]

Hei, jeg bor i et kollektiv med to andre gutter(jeg er jente) og nylig flyttet det inn en som oppfører seg som om han har aspergers. Jeg stiller ingen diagnose, men dette er en som er rarere enn Sheldon Cooper. Samtidig har han et stort sosialt behov(er det mulig eller betyr det at han ikke har aspergers?)

Fyren følger etter meg hvorhen jeg går,kommer inn på rommet mitt ubedt, er egentlig ganske creepy! Det gjelder samtaleemnene også, han skal hele tiden snakke om sex, synes det er perverst. I tillegg er han frekk. Men han ser jo ikke ut til å ta noen hint. Så hva gjør man?

Anonymous poster hash: ed4f7...087

Slutte å hinte,gi klar beskjed!

Jobber iblant med flere hvor vi overnatter på hotell osv,og jeg sier alltid fra:ingen på rommet mitt,og er de slitsomme eller frekke,så si at du syns det! Du kan si det bestemt og hyggelig samtidig,så slipper han bli sur.

Hvis han likevel blir,så er det bedre enn at du føler deg plaget av han.Dere skal tross alt bo sammen,så noen regler må en ha.

Ingen tar seg sånn til rette at de går bedt inn på andres rom!

Det bør du si klart fra om.

Rettelse:Ubedt.

Endret 20. oktober 2015 av Blomsterert

[Gjest nicecar]

Tror neppe at han har Aspergers. Har selv hatt perioder i livet mitt der jeg har vært "smårar" og ønsket å være alene, og det var fordi jeg hadde sosialangst og var samtidig litt introvert på den tiden og ikke noe annet enn det.

[AnonymBruker]

Har han intens øyekontakt og går i overkant sakte?

Anonymous poster hash: 37aea...9db

[AnonymBruker]

 

Har han intens øyekontakt og går i overkant sakte?

Anonymous poster hash: 37aea...9db

 

Nei.   Men man ser ofte når han er "skuffa" over å ikke få nok oppmerksomhet, da ser han ned i bakken enten mens han sitter med oss eller så ser han ned i bakken mens han gå bort til rommet sitt. Virker nesten som en hund som virkelig må vise at han er lei seg. Nå høres jeg sikkert kjip ut, men klarer ikke å ha sympati for en som blir lei seg fordi jeg ikke gir han oppmerksomhet når han kommer inn ubedt på rommet mitt mens jeg f.eks er på dataen.

 

TS

Anonymous poster hash: ed4f7...087

[Svampebob1]

Stakkars  deg. 
Høres ut som han ikke har noe sosialt liv selv, og derfor søker oppmerksomhet og bekreftelse fra deg. 

 

[AnonymBruker]

Stakkars  deg. 

Høres ut som han ikke har noe sosialt liv selv, og derfor søker oppmerksomhet og bekreftelse fra deg. 

 

Han har sagt selv at han flyttet inn fordi han ikke hadde noen venner og hørte at kollektiv var en fin måte å få venner på. Så ja han er ensom og det er jo trist, men  han går meg såpass på nervene at jeg ikke klarer å  gi han bekreftelsen han ønsker. 

 

Senest i dag begynte han å snakke om at jeg hadde tynt hår. Hvem sier sånt til jenter?

 

TS

Anonymous poster hash: ed4f7...087

[AnonymBruker]

Høres ut som en narsissist jeg gikk i klasse med på vgs. Kritiserte andre og hadde null sosiale antenner. Prøvde å være en del av grupper, noe som innebærte at han satt 5 meter fra guttegjengen og lo når de lo. Når han snakket var det som regel for å fremheve seg selv eller rakke ned på andre.

Anonymous poster hash: 30d48...d0e

[AnonymBruker]

Høres ikke narssistisk ut fordi han kommenterer håret. herregud. Narsister er ekstremt farlige !!!! Ikke noe å bagatellisere og slenge ut på alle raringer.
Da er det større sjanse at han har asberger, men jeg tror ikke han har noen ting, bare er en fyr som har forholdt seg lite til sosiale ting og derfor ikke helt har lært seg hvordan man oppfører seg.
 

Anonymous poster hash: fdfe1...0d1

[AnonymBruker]

Pøh, narsissister er ikke farligere enn andre. Noen av de kan være det, men det kan også noen normale folk være.

Anonymous poster hash: 30d48...d0e

[MrsPiggyBank]

Det er helt umulig å stille noen diagnose ut ifra en slik subjektiv beskrivelse, og det er vel ikke særlig hensiktsmessig heller? Jeg har jobbet med autister i mange ulike aldre og former, og dette høres ikke veldig klassisk ut for min del. Og uansett er det irrelevant. 

 

Men nok om det. Jeg bodde i en periode sammen en veldig merkelig skrue i et kollektiv, hvor jeg også måtte sette grenser på ting man vanligvis ikke trenger å tenke på. Nå hjalp det sikkert at jeg var vant til å jobbe med de som er litt annerledes, men jeg bestemte meg tidlig for å ikke bruke mye krefter på å irritere meg over ting vedkommende gjorde. Jeg var 30 år yngre (jupp, ya heard me) enn denne mannen, men allikevel var jeg den sterke og jeg var i en maktposisjon ettersom jeg kunne de sosiale kodene og hadde et sosialt nettvekt - jeg trengte ikke hans selskap eller annerkjennelse, mens han ønsket det fra meg.

 

Vær klar og tydelig på hva som er greit og ikke, men vær høflig og hyggelig så langt du kan. Det er viktig å sørge for at den andre parten har en "fluktmulighet" når man kommer med krav og setter grenser. Med fluktmulighet mener jeg at man må sørge for at den andre parten kan akseptere avslaget eller grensesettingen uten å tape ansikt. Hvis ikke, kan det bli hardt mot hardt, hvilket vil si en krangel. Alle som har jobbet med barn vet hvor lett det er å havne i en "nei!" "jo!" "NEI!" "JO!" krangel hvis man ikke passer på - de man bor med får gjerne samme tendenser