Noen som har bygget seg opp fra "ingenting" til god økonomi i voksen alder her?

[AnonymBruker]

Jeg sitter igjen med hus etter skilsmisse, belånt til pipa selvfølgelig. Har en snill far som kausjonerer fordi jeg ikke har noe særlig egenkapital. Klarer såvidt å få det til å gå rundt, men bare såvidt. Har fått samboer nå som også har slitt økonomisk, så han har ingen "verdier" med seg inn, men vi jobber 100% begge to og har trygge mndlønner. Men ingenting på sparekonto. Lever fra mnd til mnd og krysser hele tiden fingrene for at ikke vaskemaskinen ryker, bilen stopper osv...kjenner jeg er sliten av å leve slik, men det er vanskelig å gjøre noe med. Mulig vi klarer å spare litt nå som vi er blitt to, så det er et lite lys i tunellen. Men likevel er dt tungt nå. Vel, ikke ment som et klageinnlegg, jeg har selv skyld i at ting er blitt som det har blitt. I stor grad. Saken er, er det virkelig mulig å "komme seg ovenpå" igjen? Vi har fire barn tilsammen i skolealder. Ting koster. Det er noe "hele tiden". Sist jeg var hos legen måtte jeg ta faktura...bor nordpå, så det er tid for å skifte til vinterdekk. Skulle hatt nye, så jeg har utsatt det. Har ikke råd. Er så ufattelig lei...noen erfaringer der ute? Går det ann å bygge seg opp? Hører gjerne noen solskinnshistorier.

Anonymous poster hash: 3f5b8...10c

[AnonymBruker]

Min mor hadde betydelig gjeld (iallefall to, kanskje tre brutto årslønner) til kredittselskaper og har hatt det beintøft siden min far flyktet med halen mellom beina.

Så traff hun en ny mann, hvis hans familie ga henne et privatlån til å dekke tidligere gjeld. I tillegg stilte de sikkerhet for at paret kunne kjøpe seg bolig. I tillegg fikk hun ny jobb, fra kundeservice over telefon til regionlederen innenfor noe helt annet.

Så ting kan brått endre seg!

Anonymous poster hash: 74597...307

[AnonymBruker]

Jeg var kanskje ikke i så "voksen alder" men da samboeren min fant seg en annen så greide jeg med nød og neppe å kjøpe han ut, men satt da med ett lån på 3,3 mill helt alene. Jeg hadde en lønn på 28 000. Jeg hadde 19 000 i boutgifter (inkludert fellesutgiftene på leiligheten. Det var beintøft, men jeg ønsket så inderlig å beholde leiligheten. Etter å ha gått noen mnd. og som du sier håpet alt jeg hadde at "vaskemaskinen ikke skulle ryke" skaffet jeg meg to leieboere.  Jeg fikk da 10 000 ekstra inn. Jeg fortsatte å betale hardt ned på lånet i 3 år til og nå har jeg bare litt over 2,5 igjen på lånet og kan slappe mer av. Har kvittet meg med leieboerne og er utrolig stolt over meg selv at jeg greide det.

Anonymous poster hash: 9c011...f56

[AnonymBruker]

Med et grundig budsjett og struktur bør det absolutt være mulig å bygge seg opp økonomisk sett. Et tips er å gå gjennom alt av abonnement ol. Kan dere velge billigere mobil- og internettabonnement? Si opp evt. aviser, blader, sumo, netflix ol. Kutt ut småhandel og planlegg matinnkjøp. Redusert røyk, snus, snop, brus ol.

Økonomi handler om prioriteringer og valg. En kan leve godt på lav inntekt, men da kan en ikke kjøpe alt en har lyst på. Min erfaring er at det ikke er inntekten som avgjør om en klarer å spare penger, men valgene en tar og at en har en bevisst holdning til økonomi. Har opplevd flere tilfeller hvor dem som føler de har dårligst råd også bruker mest penger. Igjen det handler om å være bevisst på eget forbruk og ta aktive valg.

Sett av fast sparing med en gang lønnen kommer og rør ikke pengene med mindre noe ryker (slik som vaskemaskin ol.) det gjelder å være disiplinert!

Anonymous poster hash: 2432c...4a0

[Gjest Blondie65]

Jeg har bygget meg opp fra en solid minus til pluss. Da vi ble skilt solgte vi uten at vi hadde dekning for all gjeld og mye av denne gjelden var dumme avgjørelser fra tidligere. I tillegg tok jeg med meg noen av de dårlige vanene videre. Det snudde da jeg klippet kortene og rettvendte økonomien ca samtidig som jeg kjøpte bolig ved hjelp av startlån fra kommunen.

 

Husk at enhver form for sparing monner. Mange går i fellen der de tenker at de ikke kan spare fordi det ikke er vits når de ikke kan avse 1000/mnd. Men selv 200/mnd blir til 2400/år - et godt bidrag til dekk. Jeg satte meg små sparemål i starten og har siden doblet disse to ganger.

 

Få bort uforutsigbarhet fra økonomien - dette betyr noen magre måneder der det spises de rimeligste valgene i matveien og setter av penger til dekk, forsikringer etc. Dersom det ikke er mer å kutte må inntektende økes eller dere må se dere rundt etter rimeligere sted å bo.

[Gjest Herr Heftig]

Hvis dere ikke har barn syens jeg dere burde flytte til billigere bolig.

[Gjest Blondie65]

"Vi har fire barn tilsammen i skolealder ..."

[Valetta]

TS her. Tusen takk for mange gode svar. Å selge huset er selvfølgelig et alternativ, men desverre et ganske dårlig et. Er mye som gjenstår av oppussing osv, og da snakker vi dyre ting som bytte av tak osv. Så vil sannsynligvis gå i minus og jeg selger. Huset er fult beboelig altså, med stor fin tomt, så vi ønsker jo som storfamilie å ha denne plassen. Selve boliglånet er på 12.000, så delt på to er det overkommelig. Jeg tenker også at en liten leilighet med 6 mennesker inni vil redusere livskvaliteten betraktelig. Kanskje høres det ut som et luksusproblem, men vi trenger litt space og ungene har nå hvert sitt soverom. Så huset er høyt prioritert, jeg vil heller klare meg uten bil da faktisk. Men ja, veldig sant at økonomi har med prioriteringer og valg i gjøre. Jeg har aldri vært en som har brukt mye på dyre ferier, dyre klær, velvære osv, men har nok hatt en dårlig "hverdagsøkonomi", med dårlig planlegging av handling, mye impulskjøp og slike ting. Mange bekker små...har heller aldri vært flink til å spare. Somsagt, bare 200 kr i mnd utgjør en betydelig sum i løpet av et år. Hvorfor har jeg ikke klart det??? Er så sint på meg selv. Jobber så mye jeg kan, og det gjør min samboer også. Men vi ønsker jo tid med barna...føler at vi er inni en vond spiral uten belønning. Uansett hvor mye jeg jobber går pengene ut, og aldri kan vi unne oss f.eks en langhelg i Danmark med barna...sånn som folk gjør. Sukk. Jeg har alltid hatt forutsetninger for å kunne ha en god økonomi. Men har vært umoden og tankeløs. Nå må jeg betale prisen.

[Valetta]

Må legge til at jeg aldri har gått i forbrukerlånfella da. Har heller ingen betalingsanmerkninger eller inkassogjeld. Betaler pliktskyldig alle mine regninger hver mnd.

[Gjest Blondie65]

Men du, NÅ begynner det nye livet. Dere har hus, det er ikke et spesielt dyrt hus heller. Så nå anbefaler jeg at du finner frem SIFO budsjettet, og heretter er det dere lever etter når det gjelder mat. Hvordan står det til med mobilabonnement? Har dere de rimeligste løsningene?

Og det skal spares. Hver måned setter dere av penger til sparing og lager fast spareavtale som trekkes hver måned på lønningsdag. Dere må begge bidra til felles sparemål. Dere må derfor finne ut hva disse skal være. Med seks personer i husstanden og bil og hus som trenger vedlikehold bør dere prioritere en liten buffer aller først. Dvs at dere setter av en del av sparebeløpet til dette. Sett også av et beløp til feriekonto.

Jeg sparer også til de regningene som ikke kommer hver måned. Her har jeg skaffet meg overblikk, summert disse og fordelt årsbeløpet i månedlige sparebeløp. Et annet sparemål kan være sesongoppdatering av klær. Finn ut hvor mye dere bruker på klær i løpet av et år. Del dette på fire - da har dere våroppdatering, sommerfornying, høstoppgradering og vinteroppfriskning. Når pengene settes av hver måned har man også muligheten til å slå til på tilbud, f.eks når butikkene tømmer sommerkolleksjonen for å gjøre plass til vinterens sesongvarer.

Planlegg mat for hele uken. Lag maten fra grunnen av. Det er bare innbilning at dette tar lenger tid enn halvfabrikater. For de dagene 30 minutters matlaging er for lenge bruker dere søndagene til å lage i stort og ha porsjonspakker i fryseren. Ta de ut dagen før, så er de klar til bruk og må bare varmes. Hjemmelagde gryter - f.eks chili con carne - er velegnet til dette. Planlegg hvordan dere skal bruke rester. Dere er en diger familie, dere må ha god kontroll på matbudsjettet for å få dette til.

[AnonymBruker]

Jeg har bygget meg opp fra en solid minus til pluss. Da vi ble skilt solgte vi uten at vi hadde dekning for all gjeld og mye av denne gjelden var dumme avgjørelser fra tidligere. I tillegg tok jeg med meg noen av de dårlige vanene videre. Det snudde da jeg klippet kortene og rettvendte økonomien ca samtidig som jeg kjøpte bolig ved hjelp av startlån fra kommunen.

 

Husk at enhver form for sparing monner. Mange går i fellen der de tenker at de ikke kan spare fordi det ikke er vits når de ikke kan avse 1000/mnd. Men selv 200/mnd blir til 2400/år - et godt bidrag til dekk. Jeg satte meg små sparemål i starten og har siden doblet disse to ganger.

 

Få bort uforutsigbarhet fra økonomien - dette betyr noen magre måneder der det spises de rimeligste valgene i matveien og setter av penger til dekk, forsikringer etc. Dersom det ikke er mer å kutte må inntektende økes eller dere må se dere rundt etter rimeligere sted å bo.

Mulig jeg misforsto hva du mente, men hadde du gjeld/betalingsanm? Og isåfall, ordnet du opp i det før du fikk startlån eller fikk du startlån selvom du hadde det? Du må ikke svare altså, er bare i den knipen selv(selv om vi er på god vei opp!)

Anonymous poster hash: 624ea...7eb

[Gjest Blondie65]

Mulig jeg misforsto hva du mente, men hadde du gjeld/betalingsanm? Og isåfall, ordnet du opp i det før du fikk startlån eller fikk du startlån selvom du hadde det? Du må ikke svare altså, er bare i den knipen selv(selv om vi er på god vei opp!) Anonymous poster hash: 624ea...7eb

Da jeg ble skilt hadde jeg betalingsanmerkninger. Gjennom den tiden vi var gift hadde jeg namstrekk to ganger. Etter siste runde med namstrekk forstod jeg at det ble min jobb å sørge for at dette ikke skjedde igjen (han evnet ikke å forstå dette og hadde heller ikke trekkbar inntekt). Skuffelsen var derfor svært stor da jeg ryddet i alle regningene som jeg fikk i utflytningspresang. Men etter en lang telefonrunde til samtlige kreditorer der jeg inngikk realistiske avtaler med alt fra strømleverandør til telefoni og internettleverandører var alt i orden etter et halvt år. Siden har jeg aldri hatt betalingsanmerkninger. Da jeg fikk startlån hadde det gått mange år siden skilsmissen og det økonomiske rotet. Riktignok hadde jeg forbruksgjeld, som tidligere i år endelig ble bakt inn i boliglånet, men ingen anmerkninger.

Det er en lang prosess å rydde opp, men det må gjøres før eller siden, så det er egentlig bare å sette i gang.

[Musicman]

Be banken om avdragsfrihet hvis du har noen lån som er dyrere enn boliglånet. Sjekk at du har bankens laveste rente.

Endret 20. oktober 2015 av Musicman

[AnonymBruker]

Da jeg ble skilt hadde jeg betalingsanmerkninger. Gjennom den tiden vi var gift hadde jeg namstrekk to ganger. Etter siste runde med namstrekk forstod jeg at det ble min jobb å sørge for at dette ikke skjedde igjen (han evnet ikke å forstå dette og hadde heller ikke trekkbar inntekt). Skuffelsen var derfor svært stor da jeg ryddet i alle regningene som jeg fikk i utflytningspresang. Men etter en lang telefonrunde til samtlige kreditorer der jeg inngikk realistiske avtaler med alt fra strømleverandør til telefoni og internettleverandører var alt i orden etter et halvt år. Siden har jeg aldri hatt betalingsanmerkninger. Da jeg fikk startlån hadde det gått mange år siden skilsmissen og det økonomiske rotet. Riktignok hadde jeg forbruksgjeld, som tidligere i år endelig ble bakt inn i boliglånet, men ingen anmerkninger.

Det er en lang prosess å rydde opp, men det må gjøres før eller siden, så det er egentlig bare å sette i gang.

Okey, tusen takk!

Vi er å sagt på vei opp nå, har gått igjen alt vi skylder og satt opp plan på noe av det allerede, resten skal jeg ta idag. I januar får begge to en veldig stor betaling, så da går mellom 20-25 000 til gjelden og da vil vi være ferdig med unntak av to store regninger som jeg har betalingsplan på allerede. Gleder meg til å begynne å sove godt igjen og til å begynne å tenke på å kjøpe bolig!

Anonymous poster hash: 624ea...7eb