AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2015 #1 Skrevet 19. oktober 2015 Jeg er jobbsøker, har dårlig økonomi grunnet det, og dette påvirker naturlig nok humøret mitt. Det er veldig dårlig for tiden, og selvom jeg prøver å sjule det blandt barna så hender det de ser det alikevel. Jeg kan bli sur/sint for ting som er unødvendig, og får så dårlig samvittighet etterpå. Jeg trenger råd for å klare og ikke bli så sint for tullete ting. Jeg er egentlig ikke sånn, og jeg synes ikke barna fortjener en sur mamma. Anonymous poster hash: 48cc0...934
Florence Skrevet 19. oktober 2015 #2 Skrevet 19. oktober 2015 Hvor gamle er de? Prøv å forklar de at mamma er litt irritert for tiden fordi hun prøver å finne en jobb, og at om hun virker sur og irritert så har det ikke noe med de å gjøre.
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2015 #3 Skrevet 19. oktober 2015 De er 6 og 9 år Ja, tenkte på det selv å fortelle det sånn, er bare så redd for å legge bekymringene mine over på dem. Men takk, jeg får prøve å si det på en måte de forstår uten at det skjer Anonymous poster hash: 48cc0...934
Gjest Blomsterert Skrevet 19. oktober 2015 #4 Skrevet 19. oktober 2015 De er 6 og 9 år Ja, tenkte på det selv å fortelle det sånn, er bare så redd for å legge bekymringene mine over på dem. Men takk, jeg får prøve å si det på en måte de forstår uten at det skjer Anonymous poster hash: 48cc0...934 Vet ikke helt om det hjelper,men før du gir uttrykk for sinne,så sett deg raskt i deres sted! Eller når folk ofte gjør ting de egentlig ikke vil,eller de angrer på,så forestill deg at det er kamera foran deg,eller at du ser det utenfra. Nå er det ikke noen krise å bli sur og irritert,og at omgivelsene må tåle det! Men unger blir litt sånn uskyldige ofre,og som forelder angrer mer i ettertid,enn nå-tiden tilmed:-) "Alt vi burde gjort bedre,og det vi ikke burde gjort". Så derfor kanskje viktig å ikke gjøre for mye av det en også i ettertid vil slite litt med? Vet ikke om rådet hjelper,men ikke gå i kjelleren fordi du ikke er verdens beste mor nå.Ingen er gode mødre hele tiden gitt:-) Håoer det ordner seg med alt!
Gjest Blomsterert Skrevet 19. oktober 2015 #5 Skrevet 19. oktober 2015 De er 6 og 9 år Ja, tenkte på det selv å fortelle det sånn, er bare så redd for å legge bekymringene mine over på dem. Men takk, jeg får prøve å si det på en måte de forstår uten at det skjer Anonymous poster hash: 48cc0...934 Du er en god mor som tenker sånn. Du vil skåne barna,men iblant er det bedre å være ærlig(og du setter deg jo ikke ned å hylgriner og klamrer deg til dem? De vil nok heller ha litt ærlighet for det forstår de.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå