AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2015 #1 Skrevet 19. oktober 2015 Er det noe som dine venner / familie gjorde eller kunne ha gjort som du hadde satt pris på da du nettopp mistet ditt kjæledyr? Anonymous poster hash: b7a90...3d5
OppNedPåAlt Skrevet 19. oktober 2015 #2 Skrevet 19. oktober 2015 De kondolerte, og det har jeg satt stor pris på. Egentlig spesielt de som ikke har kjæledyr som kondolerer, fordi det viser at de bryr seg om meg likevel.
Rainbow Skrevet 19. oktober 2015 #3 Skrevet 19. oktober 2015 Besteforeldrene mine sendte blomster til familien vår da vi mistet hunden vår for 11 år siden. (Hunden jeg hadde vokst opp med). Det var det som varmet absolutt mest, og står for meg i dag som noe som virkelig betydde noe. En venninne inviterte meg på te og kaker og lot meg prate om det så mye jeg ville.
Artemiss Skrevet 19. oktober 2015 #4 Skrevet 19. oktober 2015 Ingen brydde seg eller forsto. Jeg har mistet dyr før, men da jeg mistet katten min som jeg vokste opp med så var sorgen ekstra stor. Venner tok det som om jeg fortalte dem at det regner ute. "Katten min ble påkjørt" "Neh, det var synd" Moren min reagerte med å gi meg en ny katt. Joda, hyggelig det, men man kan ikke bare bytte ut kjæledyr... Det jeg trengte var å få sagt farvel, trøst og noen som kunne lytte.
Gjest Canario Skrevet 19. oktober 2015 #5 Skrevet 19. oktober 2015 Samme dag, bare noen timer etterpå, tok samboeren med meg til Sverige. Bare var der, vi handla ting til den andre hunden, mat til oss, klær, spiste litt god mat osv. Snakket ikke om det, men fikk tankene mine over på noe annet. Jeg var såklart ikke helt til stedet og gråt nå og da, men det hjalp. Han ba meg også vente ute når vi kom hjem, også ryddet han vekk alt etter hunden min så jeg slapp å se halsbåndet og senga hans idet jeg kom inn.. Det var også veldig fint. Jeg gråt jo bare jeg fant litt pels på bilsetet.. Familien skjønte at dette ville jeg ikke snakke om overhodet, og han ble ikke nevnt uten at jeg nevnte han først på et år. Sendte felles sms til alle de nærmeste etter avlivingen at han nå ikke var mer og at jeg ikke ønsket å prate om det. Fikk kondolanser og klemmer, men for meg var det veldig ålreit at de skjønte at jeg ikke ville prate om han..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå