Sønn på 11 som ikke får sove pga drømmer og vonde tanker

[AnonymBruker]

Sønnen vår har i lengre tid slitt veldig med nattesøvnen. I løpet av uka er det kun 2-3 netter han sover normalt. Enkelte kvelder kkarer han ikke å sovne i det hele tatt, mens andre netter kan han sovne greit, men våkne på natta. Grunnen varierer. Han sier som regel at han har mareritt og drømmer om skumle mennesker, eller ser dem for seg før han sovner. Andre ganger ligger han og tenker på avdøde besteforeldre og savner dem, sier han.

Enden på visa blir at han enten får legge seg i senga med oss, eller legge seg på rommet til storesøster. Får han ikke det, blir han liggende å gråte i senga si, og det klarer ikke jeg å være hard på. Dette begynner å slite voldsomt på hele familien, for verken han eller vi får den søvnen vi trenger.

Tror vi må kontakte helsesøster, men vet ikke helt hvordan det kan hjelpe... Noen som har noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: 1116b...5f7

[AnonymBruker]

Uff, det hørtes leit ut, har selv en sønn på 11 år. Har ikke helt samme erfaring som deg, men kjenner til det der med å ikke få sove pga. negative tanker. Vår elleveåring kan også være sånn innimellom, har inntrykk av at det skjer når han legger seg litt for sent eller er ekstra sliten. Da kan han også begynne å dra frem negative ting, nesten som det virker at han vil ha en grunn til å gråte litt. Når jeg hører antydning til dette og skjønner at det ikke er noe "alvorlig" så pleier jeg å si noe positivt som han kan tenke på. F.eks at snart er det jul, nå må du begynne å tenke på hva du skal ønske deg osv. Da har man plantet en liten positiv tanke han kan tenke på etter at lyset er slukket. 

Vi har også forklart sønnen vår at de triste tankene ofte kommer på kvelden/natta for både liten og stor, og har da spurt han dagen etterpå om tankene han hadde kvelden før og da har han sagt at på dagen virker de tankene bare dumme. Dette pleier jeg å minne han på de kveldene alt er leit, det virker som det hjelper litt.

 

Hvis dere føler at det ligger noe alvorlig bak disse hendelsen ville jeg kontaktet helsesøster og snakket med kontaktlærer om det er noe som kan plage han som dere ikke vet om eller har han rett ogs lett bare søvnvansker.

Anonymous poster hash: b4f03...6f3

[ops2]

Jeg ville først prøve å finne ut om det er noe han skjuler. Blir han mobbet på skolen? Noen barn tør ikke si det fordi de skammer seg, og så sier de det er noe annet.

 

Har han sett noe som ikke er egnet for barn på besøk hos andre? Noen 11-åringer tåler mer blod og creepy grøssere enn andre. Og det er vanskelig å gå unna hvis noen andre setter det på. Da blir de ihvertfall mobbet. Jeg husker jeg så "Cujo" som 18-åring, og syntes faktisk det var litt nifst å gå hjem fra kinoen i mørket. Men siden jeg var 18 var det bare med noen kvelder, og jeg fikk ikke mareritt.

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Han sitter for mye med data/Ipaden, og vi prøver å skjerpe inn på kveldstid der. Men han spiller ingen voldsomme spill eller ser ingen skumle filmer, for han liker det rett og slett ikke. Han gjør det heller ikke borte hos andre. Tror ikke dette grunner i mobbing/skole for det har vi pratet om. Alt virker greit der.

Anonymous poster hash: 1116b...5f7

[ops2]

Å se filmen "Bully" sammen kan være en god ide.

 

Og snakke med han når dere gjør noe morsomt sammen, ikke bare sette seg ned og "forhøre". Mange barn blir veldig låst i slike situasjoner. Gjør de noe hyggelig sammen med foreldrene, er oppmerksomheten rettet mot aktiviteten, og de svarer mer åpent... de sitter ikke og tenker over hva de kan si.

 

I verste fall kan en ikke utelukke et seksuelt overgrep på vei hjem fra skolen, for eksempel. Det er enormt vanskelig å snakke om, og de blir truet med at barnet får skylden. Det kan gi mareritt og angst.

 

Men først ville jeg undersøke om mobbing.

Endret 19. oktober 2015 av ops2

[ops2]

Trådstarter her. Han sitter for mye med data/Ipaden, og vi prøver å skjerpe inn på kveldstid der. Men han spiller ingen voldsomme spill eller ser ingen skumle filmer, for han liker det rett og slett ikke. Han gjør det heller ikke borte hos andre. Tror ikke dette grunner i mobbing/skole for det har vi pratet om. Alt virker greit der.

Anonymous poster hash: 1116b...5f7

Hmm ja, du vet best. Men er du sikker på at han ikke ser noe hos andre? Kanskje han er redd for å si ifra. Skumle mennesker... høres ut som om han har sett noe, hvis du virkelig kan utelukke mobbing.

[Millimani]

Sønnen vår har i lengre tid slitt veldig med nattesøvnen. I løpet av uka er det kun 2-3 netter han sover normalt. Enkelte kvelder kkarer han ikke å sovne i det hele tatt, mens andre netter kan han sovne greit, men våkne på natta. Grunnen varierer. Han sier som regel at han har mareritt og drømmer om skumle mennesker, eller ser dem for seg før han sovner. Andre ganger ligger han og tenker på avdøde besteforeldre og savner dem, sier han.

Enden på visa blir at han enten får legge seg i senga med oss, eller legge seg på rommet til storesøster. Får han ikke det, blir han liggende å gråte i senga si, og det klarer ikke jeg å være hard på. Dette begynner å slite voldsomt på hele familien, for verken han eller vi får den søvnen vi trenger.

Tror vi må kontakte helsesøster, men vet ikke helt hvordan det kan hjelpe... Noen som har noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: 1116b...5f7

Trådstarter her. Han sitter for mye med data/Ipaden, og vi prøver å skjerpe inn på kveldstid der. Men han spiller ingen voldsomme spill eller ser ingen skumle filmer, for han liker det rett og slett ikke. Han gjør det heller ikke borte hos andre. Tror ikke dette grunner i mobbing/skole for det har vi pratet om. Alt virker greit der.

Anonymous poster hash: 1116b...5f7

 

Hvor lenge har dette pågått? Hvordan var hans avdøde besteforeldre og forholdet hans til dem? Var han stille og forsiktig, eller åpen og ivrig med dem+Kan de ha gjort ham noe, er det lenge siden de døde, opplevde han noe traumatisk med dem som du vet om? Han kan ha sett en film, eller opplevd noe direkte med seg selv eller venner. En traumatisk hendelse som har satt sine spor. Jeg var nesten 15 år da jeg så 'min' første actionthriller på kino. "Ransom". Ble med ei jeg kjente som var 19 år og hennes søster som var like gammel som meg. Syntes jeg hadde mareritt om gutten som lå med sølv-tape over øynene, og alt de prøvde å putte inn i munnen - i flere dager eller uker etterpå. Men jeg holdt meg i min egen seng. Er litt usikker på om jeg var mye våken, eller om det skjedde i søvne. 

 

Jeg løy mamma opp i ansiktet om at jeg hadde det bra på skolen. Jeg løy mammaen til bestevenninna mi (fra en annen by vi hadde flytta fra) opp i ansiktet om akkurat det samme. Et mobbe-offer blir verdensmester i å skjule det. Jeg hadde ikke venner jeg var sammen med etter skolen utenom noen jeg fra tid til annen traff i og med et kor jeg sang i, - i tillegg til ei som gikk over til privatskole ved overgang fra barneskolen til ungdomsskolen. 

[AnonymBruker]

Hvis det er utelukket mobbing eller vonde ting som kan ha skjedd i løpet av dagen sånn ellers så kan du kanskje prøve en drømmefanger?

 

Jeg vet det høres veldig "out there" ut, men drømmefanger funker for meg, og det virker for jenta mi også. 

 

Det kan ha med det psykologiske å gjøre selvfølgelig, at det virker fordi man tror på det - placebo heter det... hehehe... Men, det kan jo være verdt å prøve. Henge en drømmefanger på veggen over hodeenden av senga og si at den skal fange de vonde drømmene og bare slippe de gode gjennom. 

 

http://www.albanet.se/category/dr%C3%B8mmefanger/

 

 

Anonymous poster hash: f80ee...7b4

[ops2]

Er han veldig kresen i matveien? Gir du da kosttilskudd? Kanskje sjekke vitamin-og mineralnivået med en blodprøve.

 

Jeg vet det er mange som tviholder på at ingen trenger kosttilskudd, og "ingen brukte kosttilskudd før og vi klarte oss fint".

 

Jeg vet at min sønn er ensidig i kosten. Han får brekninger hvis vi prøver å få han til å spise fisk, for eksempel. Han har slitt en del med det samme, uro og plages med vanskelige tanker før han sovner...

 

D-vitaminmangel kan ha sammenheng med depresjon. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S016517811100504X Og B-vitaminer spiller en rolle i opptak/spaliting av aminosyren tryptofan til serontonin. Se spesielt det som handler om uro, angst, søvn og våkenhet. https://snl.no/serotonin

 

Omega-3 tilskudd og en lavere dose D-vitaminer (400 IU) samt en B-bitaminkompleks skulle ikke skade. B-vitaminer er vannløselige og skilles ut i urinen hvis man får for mye. Solaray mega B stress inneholder i tillegg magnesium og C-vitamin. Jeg har i tillegg gitt større dose B12 enn anbefalt ifølge helsedirektoratet.. Vitaminer kan kjøpes hos nettbutikken Kinsarvik helsekost hvis du ikke får kjøpt det der du bor. Nå får jeg ikke kjøpt noen kosttilskudd fra utlandet lenger.

 

Men det er nå hva jeg har gjort. Foreldre må vurdere selv om de vil prøve kosttilskudd. Det er ikke noe mirakelmiddel, men i så små mengder som vi får kjøpt i Norge skulle det ikke skade.

 

Men det er til slutt du som bestemmer. Selv om jeg har sett kjempebra resultater, så kunne det like gjerne være noe han har vokst av seg.

Endret 19. oktober 2015 av ops2

[AnonymBruker]

Noen barn er mere følsomme en andre. Sønnen vår gikk og pratet med helsesøster en periode, følte at det hjalp. Vi hadde også madrass på gulvet inne hos oss, om det var nødvendig

Det som er viktig er å ikke prate om triste ting ved leggetid. Gutten min skrev også en lapp han leste hver kveld før han la seg. Det sto noe som at det er ikke noe å være redd for, mamma og pappa passer på meg.

Lykke til

Anonymous poster hash: a1963...7f6

[tingeling]

Nå vet jeg ikke om det fungerer like bra for eldre barn, men når vår gutt hadde en slik periode så innførte vi en rutine hvor vi hver kveld listet opp 5 bra ting med dagen. Og når søsteren slet med dårlig selvtillit byttet vi på å si tre ting som hun hadde fått til eller gjort som var bra. Det fungerte veldig godt.