Går dette feil vei?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i tjueårene som alltid har vært veldig glad i mat og søtsaker. I hovedsak ordentlig god mat, og middag har alltid vært høydepunktet på dagen. Jeg har aldri vært overvektig, kroppen min er helt normal og er generelt flink til å se hva som blir for mye/lite av mat i løpet av en dag. 

I sommerferien gikk jeg opp rundt 3 kilo, så når ferien var over og studiene begynte tenkte jeg at jeg skulle være litt påpasselig slik at jeg kom tilbake til trivselsvekten min igjen.

Jeg bor alene på hybel, og har aldri vært spesielt flink til å lage mat, så det blir sjeldent ordentlige middager. Så når jeg nå bestemte meg for å gå litt ned i vekt har det blitt enda mindre av dette. Kombinert med et ufattelig stress med studiene, har jeg faktisk gått ned 5 kg siden september. Jeg er klar over at jeg har spist mindre enn det som hadde vært nødvendig for å gå ned, og ønsker å komme tilbake til det vanlige kostholdet mitt.

Problemet er nå at jeg har mistet helt matlysten. Jeg var ute for å spise med moren min her om dagen på restaurant, og bestilte noe av det beste jeg vet om. Da jeg såvidt hadde kommet halvveis i retten min kjente at jeg var direkte kvalm, og det fristet ikke å spise mer. Når jeg er på butikken for å kjøpe mat er det ingenting som frister. Jeg craver aldri sjokolde/potetgull/godteri lenger. 

Om jeg f.eks spiser en liten baguette til lunsj tenker jeg ikke på mat før flere timer senere, langt etter middagstid. Jeg føler at når jeg spiser mat nå, er det som om jeg må presse det i meg, for lysten er ikke der. Jeg blir "mett" så utrolig fort, og dette gjør at jeg får i meg alt for få kalorier. Jeg var overhode IKKE slik før, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn. Noen ganger blir jeg kvalm bare jeg tenker på mat, og jeg ønsker ikke dette.

Kan dette komme av at jeg har blitt vant til mindre mat etter den lille perioden jeg hadde med lite mat? Men hvorfor har jeg nesten fått "avsmak" på mat og middag - som jeg elsket så mye før? Jeg ønsket å gå ned et par kilo, men jeg ønsket ikke dette. Og jeg begynner å bli litt redd for at det ikke skal gå tilbake som normalt igjen. 

Jeg har hatt ekstremt mye å tenke på i det siste, og jeg prøver å si til meg selv at det er dette som påvirker matlysten. Men når jeg tidligere har stresset/hatt mye å tenke på har mat alltid vært komfort for meg. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor mat har blitt så vanskelig nå.

Lurer på om noen har opplevd noe av det samme, og som eventuelt kunne gitt noen tips til hvordan jeg kan få tilbake kjærligheten for mat igjen!

Anonymous poster hash: 3f089...e83

[grrwaffmjau]

Jeg og er ekstremt glad i mat, og jeg spiser til vanlig sykt mye. Men er perioder hvor ingenting frister og jeg knapt spiser, men det tar seg alltid opp igjen. Nå i det siste har matlysten vært på bånn, så blir endel "tvangsforing". Så såfremt denne matnekten ikke kommer av at du vil ned i vekt el så kommer du nok til å få tilbake matlysten. Kroppen sier nok ifra skal du se:) men klart, går det flere uker og matlysten fremdeles er ikke-eksisterende burde du nok gjøre noen tiltak.

[AnonymBruker]

Jeg og er ekstremt glad i mat, og jeg spiser til vanlig sykt mye. Men er perioder hvor ingenting frister og jeg knapt spiser, men det tar seg alltid opp igjen. Nå i det siste har matlysten vært på bånn, så blir endel "tvangsforing". Så såfremt denne matnekten ikke kommer av at du vil ned i vekt el så kommer du nok til å få tilbake matlysten. Kroppen sier nok ifra skal du se:) men klart, går det flere uker og matlysten fremdeles er ikke-eksisterende burde du nok gjøre noen tiltak.

Tusen takk for svar! Jeg får bare håpe på at matlysten tar seg opp igjen. Er så kjedelig å gå rundt og ikke ha lyst på mat, og at ingenting frister. Spesielt nå som jeg ikke har behov for å gå ned mer! Får bare vente og se, og kanskje prøve å stresse mindre

Anonymous poster hash: 3f089...e83