Brudd med gammel venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg var erteris med i hele barndommen. Vi har begge to barn og jeg er fadder til den yngste. Vi var hverandres forlovere for flere år siden, selv om hjertet mitt ville velge en annen, men vi hadde lovet hverandre som yngre. Jeg har mange venninner, hun har få. Vi er veldig forskjellige, lever vel ikke på samme planet en gang. For en stund siden ble minstemann hos henne døpt, og jeg fikk ikke vite om dåpen for noen dager før, da hun trengte hjelp til noe prakisk. Jeg sa ja og tenkte "shit, nå har jeg ikke vært flink nok til å holde kontakten siden hun ikke inviterte meg!" og stilte villig opp. Men da jeg kom dit, så føltes de bare feil og jeg følte meg litt utnyttet.

Samtidig kjente jeg senere på dagen en lettelse, fordi hun kanskje tok det først steget til å avvikle vennskapet. Da forstod jeg at jeg egentlig ikke er så ivrig på å fortsette vennskapet og tenkte på hendelser i et nytt lys, hendelser som i mine øyne ikke setter henne i et godt lys. Hvordan ville dere tolke å ikke bli invitert, og å jobbe gratis på denne måten? Da er hun vel ikke særlig interessert i et vennskap, eller?

Anonymous poster hash: e8867...70d

[Alice123]

Det der ville jeg ikke lagt for mye i. Om hun har to små og jobb og hus og det hele kan det hende hun rett og slett har vært for opptatt til å være sosial.

[AnonymBruker]

Det der ville jeg ikke lagt for mye i. Om hun har to små og jobb og hus og det hele kan det hende hun rett og slett har vært for opptatt til å være sosial.

Eh, leste du egentlig innlegget før du svarte? 😉

Anonymous poster hash: e8867...70d

[AnonymBruker]

Sånn er livet. Noen glir ut, andre blir.

Anonymous poster hash: 78ba5...6b2

[AnonymBruker]

Kanskje du misforstod fordi jeg skrev at jeg var fadder til den yngste, jeg mente den eldste, for jeg ble jo ikke bedt i dåpen til den yngste.

Anonymous poster hash: e8867...70d

[AnonymBruker]

Sånn er livet. Noen glir ut, andre blir. Anonymous poster hash: 78ba5...6b2

Ja, og det er greit, men spørsmålet er om dere tror hun mener å avvikle vennskapet. Det hadde vært helt greit, nærmest en lettelse.

Anonymous poster hash: e8867...70d

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert hun gjør det bevisst, men det er nok på vei til å dø ut ja

Anonymous poster hash: 72c64...cd3

[AnonymBruker]

Dere trenger jo ikke å "aktivt" avslutte det. Det er jo bare å la det renne ut i sanden akkurat som det er på vei til å gjøre nå.

Anonymous poster hash: 9b3d1...5b8

[Alice123]

Eh, leste du egentlig innlegget før du svarte? Anonymous poster hash: e8867...70d

Eh, ja?

Det kan hende hun ikke fortalte deg om dåpen fordi hun har vært for opptatt til å være spesielt sosial. Eller var dere masse sammen før dåpem og du mener hun unnlot å fortelle deg om dåpen med vilje?

[Gjest Jessica]

💖

Endret 26. oktober 2015 av Jessica

[AnonymBruker]

Merkelig det der med en sånn venninne som skal bruke en som hjelp, men ikke inviterer en med på moroa. Venninnen min spurte meg om jeg kunne passe kjæledyret hennes når hun skal dra på sine stadige utenlandsreiser, og ikke lenge etter den forespørselen holdt hun et stort jenteparty hvor jeg ikke var invitert.

 

Vet ikke helt hva man skal tenke om sånt. Skal man kanskje le? Absurd kjennes det i alle fall.

Anonymous poster hash: b18ab...2d0

[AnonymBruker]

 

Merkelig det der med en sånn venninne som skal bruke en som hjelp, men ikke inviterer en med på moroa. Venninnen min spurte meg om jeg kunne passe kjæledyret hennes når hun skal dra på sine stadige utenlandsreiser, og ikke lenge etter den forespørselen holdt hun et stort jenteparty hvor jeg ikke var invitert.

 

Vet ikke helt hva man skal tenke om sånt. Skal man kanskje le? Absurd kjennes det i alle fall.

Anonymous poster hash: b18ab...2d0

 

 

Jeg hadde grått. Blir vanvittig såret av slike ting.

Anonymous poster hash: 9b3d1...5b8

[AnonymBruker]

 

Jeg hadde grått. Blir vanvittig såret av slike ting.

Anonymous poster hash: 9b3d1...5b8

 

 

Takk for støtten. Jeg har egentlig lyst å kutte kontakten, dvs. bare late som jeg er opptatt og ikke har tid å treffes mer. Mens en annen venninne sier jeg bare kan fortsette kontakten med henne, at man bare skal se forbi slike ting...

Anonymous poster hash: b18ab...2d0

[Alice123]

Hva enn du velger å gjøre så er mitt råd å ikke "slå opp" med henne. Selv om dere kanskje går hver deres vei nå, kan det hende dere om noen år når livet er annerledes finnes passer bedre sammen. Da er det dumt å ha brent alle broer.

Jeg har lest lignende innlegg her på forumet, og en bruker gå en gang rådet om at man bør ha større "tabbekvote" når det kommer til barndomsvenner man hsr kjent hele livet, da man ofte kan finne sammen igjen senere i livet. Det syntes jeg var et godt råd. Det er også det jeg ser hos mine egne foreldre som nå har voksne barn og er i sin "andre ungdom". Det er barndomsvenner som gjelder, selv om de ikke hadde så mye kontakt en periode da barna deres var små.

[AnonymBruker]

Hva enn du velger å gjøre så er mitt råd å ikke "slå opp" med henne. Selv om dere kanskje går hver deres vei nå, kan det hende dere om noen år når livet er annerledes finnes passer bedre sammen. Da er det dumt å ha brent alle broer.

Jeg har lest lignende innlegg her på forumet, og en bruker gå en gang rådet om at man bør ha større "tabbekvote" når det kommer til barndomsvenner man hsr kjent hele livet, da man ofte kan finne sammen igjen senere i livet. Det syntes jeg var et godt råd. Det er også det jeg ser hos mine egne foreldre som nå har voksne barn og er i sin "andre ungdom". Det er barndomsvenner som gjelder, selv om de ikke hadde så mye kontakt en periode da barna deres var små.

Jeg har ikke tenkt til å direkte slå opp, men bare la det gli ut å være "opptatt". For sannheten er jo at jeg har vært venninne med henne i årevis uten at det har gitt meg noe annet enn frustrasjoner. Alt er på hennes premisser, alltid! Så jeg er jo rett og slett lettet for at hun ikke anser meg som like nær lenger. Men siden jeg vet at hun ikke har så mange venninner, så har jeg ikke innsett for meg selv at det kun er for hennes skyld vi er venner.

Anonymous poster hash: e8867...70d

[AnonymBruker]

Merkelig det der med en sånn venninne som skal bruke en som hjelp, men ikke inviterer en med på moroa. Venninnen min spurte meg om jeg kunne passe kjæledyret hennes når hun skal dra på sine stadige utenlandsreiser, og ikke lenge etter den forespørselen holdt hun et stort jenteparty hvor jeg ikke var invitert. Vet ikke helt hva man skal tenke om sånt. Skal man kanskje le? Absurd kjennes det i alle fall. Anonymous poster hash: b18ab...2d0

Himmel, det var drøyt!

Du bør egentlig bare le og la hun gå i glemmeboka! Verden er heldigvis full av bra folk, trenger ikke sånne som hun der!

Anonymous poster hash: e8867...70d

[AnonymBruker]

Synes ikke du har grunn til å bli sur. Hva man sier som barn og hva man gjør som voksen, er to helt forskjellige ting. Du er jo fadder for den eldste. Hun ønsket vel andre faddere til den yngste og valgte heller noen f eks i familien. Nå er jo dåp helst en familiefest og jeg regner med at det er derfor du ikke ble bedt.

Anonymous poster hash: 7ae32...98d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenkt til å direkte slå opp, men bare la det gli ut å være "opptatt". For sannheten er jo at jeg har vært venninne med henne i årevis uten at det har gitt meg noe annet enn frustrasjoner. Alt er på hennes premisser, alltid! Så jeg er jo rett og slett lettet for at hun ikke anser meg som like nær lenger. Men siden jeg vet at hun ikke har så mange venninner, så har jeg ikke innsett for meg selv at det kun er for hennes skyld vi er venner.

Anonymous poster hash: e8867...70d

"Slå opp"? Er dere mer enn venninner...?

Anonymous poster hash: 7ae32...98d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært vant til at man inviterer venner i dåp. Kun de som er faddere, pluss aller nærmeste familie. At du ser på det som et tegn på avvikling av vennskap synes jeg er virkelig rart, du er ikke familie og du skulle ikke være fadder til yngste. 

Anonymous poster hash: 5efc4...17d

[AnonymBruker]

Synes ikke du har grunn til å bli sur. Hva man sier som barn og hva man gjør som voksen, er to helt forskjellige ting. Du er jo fadder for den eldste. Hun ønsket vel andre faddere til den yngste og valgte heller noen f eks i familien. Nå er jo dåp helst en familiefest og jeg regner med at det er derfor du ikke ble bedt. Anonymous poster hash: 7ae32...98d

Jeg er ikke sur, jeg er forundret, fordi vi alltid har tatt hverandre med på sånt, og nå visste jeg ikke engang at det VAR dåp. Men egentlig er jeg altså lettet, fordi jeg har lyst til å avvikle vennskapet.

Anonymous poster hash: e8867...70d