Materialisme, statusjag, dyre reiser til utlandet osv

[AnonymBruker]

Føler du deg noen gang mindre verdt som person når du ikke har hus og god økonomi. Lever på en stram budsjett, mens dine venner pusser opp og drar på mange reiser.

Ikke kom med sjalukortet, det er ikke det, det dreier seg om her. Men hvordan verden utvikler seg idag.

Anonymous poster hash: 45b51...545

[Gjest supernova_87]

Jeg føler meg aldri mindre verdt som person pga dette. Men det hender jeg skulle ønske at jeg også hadde økonomien til å gjøre flere ting som jeg har lyst til, som reiser og konserter og opplevelser. 

 

Jeg er i og for seg ikke opptatt av status og penger, men det er klart jeg kan ønske meg de godene som kommer av å ha penger noen ganger. Når det gjelder mennesker som er mer materialistiske enn meg så tenker jeg at det er ikke egentlig de materielle godene som gjør oss lykkelige, men folk får gjøre som dem vil. Så håper jeg flere og flere innser at overforbruket ikke er bærekraftig. 

[AnonymBruker]

Jeg har både pusset opp huset og reist mer spennende steder enn de fleste, så jeg føler meg kanskje litt truffet her. Kan lett forestille meg at innlegget ditt kunne vært skrevet av bekjente av meg, om meg.

 

For meg handler dette om det helt motsatte av materialisme og statusjag. Jeg kjøpte heller et gammelt hus til en rimelig penge, da det ble billigere å pusse det opp selv til et akseptabelt nivå enn å kjøpe et nytt hus til dobbel pris. Jeg er heller ikke opptatt av statusen som ligger i et postnummer, så her jeg bor får man mye bolig for pengene. Jeg har nå et fint hjem og lavt boliglån, er veldig fornøyd og føler meg fornuftig.

 

Reisene mine får folk tenke hva de vil om, men hvis de skal tenke noe så håper jeg de ser at jeg velger opplevelser fremfor ting. Det sier noe om mine verdier. Jeg reiser spennende steder langt borte, og holder kostnadene nede ved å ha lite komfort.

 

Den dagen jeg ligger i en sykeseng og venter på å dø, kommer jeg ikke til å smile av hvor mange dyre vesker jeg fikk eie eller hvor fine biler jeg hadde, men av alt det utrolige jeg fikk sett og opplevd rundt i verden. Det er slik jeg vil huske livet mitt, og det er alt annet enn materialistisk.

 

Det kunne aldri falt meg inn å blåse av mange tusen på en kjedelig luksusferie til Gran Canaria. Det ville ikke gitt meg noe. Da ville jeg heller blitt hjemme og spart pengene.

 

Jeg ser også at folk strør rundt seg med penger og er tydelig opptatt av status, å eie de "riktige" tingene og å bli oppfattet som vellykket. Nei, det får ikke meg til å føle meg mindre verdt. Det får meg til å tenke at jeg er heldig som har funnet roen i meg selv.

Anonymous poster hash: 8509b...7a8

[AnonymBruker]

hvis noen har bedre økonomi enn meg. bra for dem.

 

nei - aldri sjalu eller misunnelig. innerst inne vet jeg jo at jeg kan vel gjøre alle disse tingene selv. noe av det velger man kanskje bort i perioder, ellers har man forskjellige ønsker i livet for en periode eller annet...

 

men som sagt, statusjag? Det gjør slik at mange andre verdier blir borte i dette jaget. Det virker og er jo veldig overfladisk.

Anonymous poster hash: a78fe...0bf

[Gjest Stringfellow1]

 vi kjøper dritt vi egentlig ikke trenger.

 med penger vi egentlig ikke eier.

 for å imponere mennesker vi egentlig ikke liker.

[AnonymBruker]

vi kjøper dritt vi egentlig ikke trenger.

med penger vi egentlig ikke eier.

for å imponere mennesker vi egentlig ikke liker.

Sitter dere ikke mye gjeld da?

Anonymous poster hash: 45b51...545

[AnonymBruker]

vi kjøper dritt vi egentlig ikke trenger.

med penger vi egentlig ikke eier.

for å imponere mennesker vi egentlig ikke liker.

Sitter dere ikke mye gjeld da?

Anonymous poster hash: 45b51...545

[Puny]

Det å bruke pengene sine på opplevelser (reiser)er vel noe av det mest fornuftiga man gjør det er vel det nærmerste man kommer "kjøpe lykke for penger." Ikke at fine opplevelser trenger å koste sååå my da....

[Gjest Blondie65]

Jeg innrømmer gladelig at jeg synes økonomi fir en enslig person er vanskelig. Jeg har lært meg at jeg ikke skal sammenligne meg med andre, men det er ikke like lett alltid når en fir eksempel ser hva en praktisk bolig sentralt plassert i forhold til jobb og fritid koster. Jeg innrømmer gladelig at det er tungt å konkurrere med kjøpere som har foreldre som medlånetakere.

Status har jeg aldri vært opptatt av, og jeg reiser på de feriene jeg har råd til etter å ha spart til dem. Vesker til mange tusen kroner har jeg aldri interessert meg for.

[AnonymBruker]

Føler nesten at man i dagens samfunn skal ha hus, 2 biler osv.

Anonymous poster hash: 45b51...545

[AnonymBruker]

Bump

Anonymous poster hash: 45b51...545