Vurderer å konfrontere tidligere mobber - tips?

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig mye mobba gjennom grunnskolen. Dette, kombinert med at jeg ikke fikk hjelp av voksne rundt meg for å komme meg ut av mobbingen har påvirket/formet meg i stor grad, og det er noe jeg kommer til å ha med meg resten av livet regner jeg med. Jeg er i midten av 20-årene og sliter mye! Dette er noe jeg hele tiden jobber med, og jeg prøver å komme meg på beina igjen.

 

I det siste har jeg tenkt tanken på å konfrontere han ene som var verst av dem alle, han som holdt det gående rett og slett. Men jeg er så usikker! 

 

Det er ikke fordi jeg vil vise han at han ikke klarte å knekke meg(for det er jo det han gjorde), og det er heller ikke fordi jeg vil han skal synes synd på meg. Jeg tror det kan hjelpe meg å komme over problemene mine - uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor jeg tror akkurat det.

 

Jeg vil gjerne ha noen meninger - for eller i mot? Tips til hva jeg kan skrive(melding på face)? Det skal være mine egne ord jeg skriver selvfølgelig, men jeg er helt blank! Er det best å la være?

Anonymous poster hash: ad8e8...0af

[AnonymBruker]

Get over it

 

Du tjener ingen ting på å konfrontere noen slik

Anonymous poster hash: a1d51...644

[Gjest Franke Ann]

Vent til du er på et sted i livet hvor du kan være den større personen, eller ihvertfall til du har det klart for deg selv hvorfor du tror det vil hjelpe deg. Du vil ikke få den opplevelsen du ønsker dersom intensjonene dine er styrt av negative følelser.

 

Edit: Det står noe om det i denne artikkelen. "Perception of control".

Endret 18. oktober 2015 av obstanazi

[Beach]

Det er ingenting å vinne på det. Kom deg videre. Det er såpass lenge siden, at jeg føler at det ville vært skikkelig rart. Jeg forstår at det kan være fristende å skulle sette i gang en konfrontasjon, personen har tross alt ødelagt mye for deg, men du bør bare la være. Hvis ikke viser du jo at du fremdeles er bitter, sur og tenker mye på det(hvilket selvfølgelig ikke er rart overhodet, du har all min medfølelse), og det vil du vel ikke at "fienden" skal få greie på?

Endret 17. oktober 2015 av Beach

[AnonymBruker]

Kom deg videre i livet. 

Anonymous poster hash: 068ab...915

[AnonymBruker]

Kom videre i livet. Fortid

Anonymous poster hash: 895e3...698

[Guybrush]

Hva tror du at du vinner på det? Det er avslørt at de fleste aktive mobbere overhodet ikke bryr seg om tidligere offre og generelt har svært liten empati.

[AnonymBruker]

Få med deg noen venner og et balltre og "hils" på han Det er min drøm, å drepe alle de som mishandlet meg da jeg var barn. I dag er jeg så ødelagt at jeg tør nesten ikke gå ut døra, pga det norske gutter har gjort mot meg.. håper de får kreft og dør. HATER norske menn, de er bare slemme rasshøl som slår og voldtar. 

Anonymous poster hash: 5a567...4ee

[Gjest supernova_87]

Jeg anbefaler deg å skrive et brev. Et brev der du virkelig får ut all dritten, og ikke sensurerer deg i hva du ønsker å si. Si det som det er, fortell hvordan hans handlinger påvirket deg, og hvordan du har hatt det siden. Skriv om hvordan du tenker rundt ham osv., rett og slett alt du noensinne trenger å si til ham. Brutalt og ærlig. 

 

Men du sender det ikke. Du brenner det, eller tar det med deg i terapi (om du går i det) og diskuterer det med behandleren din. 

 

Han var en dritt, men jeg tror ikke det vil hjelpe å skrive til ham. Tror du han vil ta deg seriøst, tror du han vil komme med en unnskyldning? Eller vil han bare le, og tenke "hva, jeg har faen ikke mobba..."? 

[fullførsetningen]

Best å ignorere det fullstendig. Slike er for empatiløse til å forstå rekkevidden av hva de har gjort uansett. Å konfrontere dem vil ikke gavne noe. Like fruktbart som å forklare astrofysikk til et spedbarn.

[Florence]

Helt ærlig tror jeg ikke det kan ha noe godt for seg. Hva gjør du hvis han svarer? Hvis han ikke svarer? Tror du vil få et anti-klimaks og ikke være fornøyd med reaksjonen hans. Den beste hevnen er lykke. Jobb med deg selv, ta med deg erfaringene fra mobbingen og vær snill mot de rundt deg. Når du kommer til riktig sted i livet ditt vil du ikke ha dette ønsket om å konfrontere ham. Lykke til videre  

[AnonymBruker]

Det har ingenting for seg, annet enn å gjøre det verre for deg selv. Er ikke sikkert han er enig i at han mobbet deg en gang, og hva tror du da kommer til å skje? Og hva om du oppsøker han og han ler av deg, himler med øynene, kaller deg ett eller annet og smeller igjen døren? Hva har du oppnådd da, bortsett fra å gjøre det verre for deg selv? Gå videre, legg det bak deg, be om profesjonell hjelp. Hvis du tror han skal falle på kne og be om tilgivelse så er du i en urealistisk oppfatning av verden. Skrive brev ville jeg heller ikke gjort, du risikerer jo å blir den gale kjerringa om plager og beskylder ham, og plutselig er brevet ditt offentliggjort på fb. Dette er en dårlig ide. 

Anonymous poster hash: 80627...6c1

[Drizzt]

Hvis du føler at det er det riktige for deg, gjør det. Vær ærlig og direkte. Gjør det for din skyld, ikke for mobberens skyld. Det er fare for at vedkommende er en dust som ikke kommer til å skjønne poenget og eventuelt si noe sårende igjen, men så er det også sjansen for at drittsekken faktisk har vokst og kommer til å nytte av å høre akkurat hva slags drittsekk han eller hun har vært.

 

Men hvis du føler at du trenger denne avslutningen (hvis du ser på det som en avslutning), gjør det. 

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for oppfordringer til voldshandlinger

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Jeg vil oppfordre deg til å tenke på hva som er målet ditt med dette. Og også det overordnede målet, som jeg antar er å komme deg videre i livet. Det at du fremdeles vier mange tanker til denne personen viser at du henger fast i fortiden. Hva tror du du vil oppnå ved å konfrontere mobberen? Tror du mobberen har forandret seg? At hen er en angrende synder? Kanskje hen er den samme idioten i dag som den gangen. Hvordan vil du føle deg da, om du skulle stå på trappa og face mobberen, og ikke ha kommet et skritt lenger? Hen vil kanskje le av deg og benekte alt du kommer med. Har du kommet deg videre da?

Det beste rådet jeg kan gi deg er å akseptere fortiden din, tilgi (høres helt bakvendt ut, men det funker) og se fremover. Vær glad du slipper å møte mobberen din igjen, og at du også er fri fra mobberen i tankene dine.

Anonymous poster hash: 44b64...49b

[AnonymBruker]

Dropp det ts. Han kommer enten til å le deg opp i trynet eller late som det aldri skjedde noe alvorlig.

Anonymous poster hash: 95435...2fb

[Gjest Bossa Nova]

Den beste hevnen er å være lykkelig og suksessfull. Fokuser på det.

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig mye mobba gjennom grunnskolen. Dette, kombinert med at jeg ikke fikk hjelp av voksne rundt meg for å komme meg ut av mobbingen har påvirket/formet meg i stor grad, og det er noe jeg kommer til å ha med meg resten av livet regner jeg med. Jeg er i midten av 20-årene og sliter mye! Dette er noe jeg hele tiden jobber med, og jeg prøver å komme meg på beina igjen.

I det siste har jeg tenkt tanken på å konfrontere han ene som var verst av dem alle, han som holdt det gående rett og slett. Men jeg er så usikker!

Det er ikke fordi jeg vil vise han at han ikke klarte å knekke meg(for det er jo det han gjorde), og det er heller ikke fordi jeg vil han skal synes synd på meg. Jeg tror det kan hjelpe meg å komme over problemene mine - uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor jeg tror akkurat det.

Jeg vil gjerne ha noen meninger - for eller i mot? Tips til hva jeg kan skrive(melding på face)? Det skal være mine egne ord jeg skriver selvfølgelig, men jeg er helt blank! Er det best å la være?

Anonymous poster hash: ad8e8...0af

Prøv å tenk på at dere var barn når det skjedde. Barn er korttenkte rett å slett fordi de er barn. Man tenker ikke på samme måten når man er voksen. Så prøv å slipp det. Dere var barn, og det er ingen av dere lenger. Å gå å gnage som voksen på noe som skjedde i en periode som er 10-15% av livet ditt, altså barndommen, gagner ingen, aller minst deg selv. Barndommen er kun noe man må igjennom for å bli voksen.

Anonymous poster hash: 71af6...77f

[AnonymBruker]

Barn kan være skikkelig fæle. De som mobbet deg den gang er nok helt andre mennesker nå.

Jeg ble også mobbet på barneskolen. Hadde nylig reunion, hvor flere av de var. Ga faen, fordi jeg er heit, snill og smart, mens de kjører gravemaskin og har kjøpt seg kone fra Kina. De andre som var med har ikke utdannet seg forbi enkeltkurs etter vgs, mens jeg holder på med masteren.

De som mobbet meg på ungdomsskolen kom ikke. Helt greit, de hadde jeg sannsynligvis bare oversett. Vet ikke hva de gjør, men de er en liten possy som synes selv de er for kule til så mangt. Meh.

Anonymous poster hash: 4aa05...6cf

[Gjest Franke Ann]

Barn kan være skikkelig fæle. De som mobbet deg den gang er nok helt andre mennesker nå.

Jeg ble også mobbet på barneskolen. Hadde nylig reunion, hvor flere av de var. Ga faen, fordi jeg er heit, snill og smart, mens de kjører gravemaskin og har kjøpt seg kone fra Kina. De andre som var med har ikke utdannet seg forbi enkeltkurs etter vgs, mens jeg holder på med masteren.

De som mobbet meg på ungdomsskolen kom ikke. Helt greit, de hadde jeg sannsynligvis bare oversett. Vet ikke hva de gjør, men de er en liten possy som synes selv de er for kule til så mangt. Meh.

Anonymous poster hash: 4aa05...6cf

 

"Now, children are fairly narcissistic by their very nature. Children are not born appreciating that other people are actually just like they are with their own needs and independent rights. A long period of development must occur before children grasp that the other people around them have needs and interests just like they do and need to be accommodated and accorded respect. The golden rule of treating others as you would yourself like to be treated makes no sense to a young child who has not yet matured to the point where this basic appreciation of the individuality of every person has been grasped. Instead, children need to be held in line with what amount to incentives (and sometimes punishments) for acting as though other people matter. So by saying that bullying is a narcissistic action, I'm not at all saying that all bullies are narcissists. Adult bullies who have not outgrown their childhood narcissism probably do qualify, but little kids are just going to be that way. This is why I'm not terribly optimistic that we can solve the problem of bullying in our time."

 

(fra artikkelen jeg linket til tidligere)