Jeg tror helt ærlig at jeg aldri vil finne noen

[AnonymBruker]

Dette er ikke ment som en selvmedlidenhetstråd, jeg håper å høre fra noen av dere som var single lenge og faktisk klart å få til et langvarig forhold.

 

Jeg er 27 år, og har datet siden jeg var 19, men aldri blitt mer enn maks to måneder. Kan summere kort opp: datet noen menn som bare ville ha sex, datet et par med psykiske problemer (ikke superalvorlig, men nok til at et forhold ikke ville fungert), datet noen hvor kjemien var totalt fraværende. Gått noen lengre perioder uten noen dating. Til sammen har jeg vel datet kanskje 30 menn på disse 8 årene. 
 

De aller, aller fleste har det blitt med 1-3 dates. 

 

Så kan jeg si litt om meg selv og det som kanskje gjør det vanskelig for meg å finne en partner. Jeg setter jo høye krav, de gangene jeg har prøvd å fire på dem har det endt opp med at jeg har kjedet meg veldig. F. eks må han være sosial, utadvendt og matche meg på humor, og bare det virker til å være ganske vanskelig. De utadvendte og morsomme mennene er jo gjerne allerede ganske ettertraktet. 

Videre ligger jeg til venstre i politikken. Ikke så langt som Rødt, men langt nok til at jeg ofte opplever litt problemer med menn som f.eks stemmer Høyre. Nå ønsker jeg ikke at denne tråden blir en politikkdiskusjon, men jeg syns politisk enighet er viktig hvis man planlegger f.eks å få barn. Verdier er selvsagt viktigst av alt, men jeg syns generelt de som stemmer veldig blått ikke har de verdiene jeg har.

 

Utseendemessig er jeg (tro det eller ei), ikke så streng, men jeg må jo være tiltrukket. Jeg har aldri hatt draget på de mennene som er 10 på skalaen uansett. Jeg opplever en god del blikk fra menn generelt, men blir på nettdating ikke kontaktet av de jeg selv anser som kjekke. Har fått mye oppmerksomhet på OkCupid av menn som ser ok ut, men der er jo 90% bosatt i utlandet.

 

Etter en del dating har jeg skjønt at hva mannen gjør ikke er viktig for meg. Selv har jeg mastergrad, men det er ikke et krav at han har. Men han må gjøre noe han driver med og liker, altså må han ha et liv han allerede er fornøyd med. Flere av mennene jeg har datet, kanskje så mange som 1/3 har virket misfornøyde med sitt liv, og brukt meg til å få en bedre hverdag. Selv har jeg ting på stell og vil finne en mann som også har det. 

 

Høres dette håpløst ut? Jeg er så lei av å date og har hatt en pause nå på noen måneder, men opplever at færre og færre er single når de nærmer seg 30 år. Klarer fortsatt å gå på en date og bare slappe av, men vet ikke om jeg bare kaster bort tiden min.

Anonymous poster hash: 9815a...058

[AnonymBruker]

Skal du finne en mann som har det bra med seg selv, og lever opp til ønskene dine må du begynne å date mer enn du gjør. Du må iallefall ha 2 dater i uken, for å sortere ut hvem som er som de utgir seg for å være eller ikke.  

 

Vi fikk en kunde i går som har vært på 90 dater hittil i år, uten å ha møtt den rette, og selv om hun nok er mer kravstor enn deg, så sier det litt om hvor mange du må treffe for å finne en som virkelig passer. 

 

Har man høye krav må man bruke tid på å lete. Jeg har selv bestemt meg for å finne den rette for meg og jeg har høye krav. De 14 første dagene pløyet jeg gjennom haugevis av menn uten å finne en som klarte holde interessen min i mer enn 24 timer. Og vi snakker her en ekstrem innsats både ved å pushe folk til å tenke etter noen som passet til meg og pløying via nettdtingsider, apper osv..

 

Det er nok mange av disse mennene som andre har sett på som perfekte, men ingen av de innholdt noe av det jeg ser etter og denne gangen skulle jeg ikke gå på accord med meg selv. Heller alene enn å være med en som er grei nok.

 

Men så for 2 uker siden begynte jeg å skrive med en som fortsatt har min fulle oppmerksomhet og neste Fredag skal vi treffes for første gang. Han innehar alle de tingene jeg søker etter på papiret og det er et godt utgangspunkt.  Er ikke han den rette er jeg iallefall ett steg i riktig retning og kommer til å fortsette å lete frem til jeg finner han.

 

Anonymous poster hash: fec68...696

[AnonymBruker]

Anonym over var meg - jeg bruker aldri anonym funksjonen så haken hadde kommet på ved en feiltalgelse.. 

Anonymous poster hash: fec68...696

[Nettinettet]

Da sier vi at alle gode ting er 3! 

[Gjest Franke Ann]

Jeg tror problemet ditt er at du er for trangsynt, virker lite interessert i hva som rører seg på innsiden av andre mennesker, men i stedet forholder deg til en mal med en masse detaljerte beskrivelser som liksom skal passe deg perfekt. Det du viser av deg selv er ikke spesielt interessant heller. Hvem bryr seg om du har mastergrad? På hvilken måte definerer det deg som person? Det med å ikke kunne være uenige om politikk er jo også helt absurd. Du taper på dette på to måter: 1. Du finner ikke den som matcher kravene dine. 2. De som kanskje matcher kravene dine på utsiden, finner deg platt, og ser bare på deg som midlertidig pulemateriale.

[Pitofinaa]

Vi er mange som har vært der i årevis og tenkt at vi aldri vil finne noen. Det er som de sier, plutselig når du minst venter det møter du den rette! Jeg hatet å høre denne setningen når jeg var singel, men det er jo litt sant.

 

Jeg tror også som hun over at du møter alt for få i forhold til kravene du stiller. Ikke legg så mye i hver date er mitt tips, og gjør det oftere. Driver man med nettdating syns jeg det beste er å ikke snakke så mye sammen før man avtaler å møtes. Man får fort et inntrykk av om han kan være interessant eller ikke. Ikke tenk at alle krav må være der, min kjæreste mangler noen av kravene som jeg så på som viktigst da jeg var singel, men i etterkant har jeg funnet ut at det ikke har noen betydning. Mine beste første dater har vært når jeg har snakket ganske lite med han i forkant (forventningene til karen er ikke like skyhøye og jeg har klart å være mer meg selv fordi jeg ikke stresser, og det blir mer interessant førstedate fordi man har mye å snakke om) og at man har forhåndsvis korte dater i begynnelsen. Jeg syns det mest perfekte er å møtes en ettermiddag, ta en take away kaffe og gå en liten tur i parken/gatene. Liker du han ikke kan du dra tidlig, liker du han kan dere sette der ned å snakke mer. Man blir fort gira på å henge med gan hele kvelden og til veldig sent på andre og tredje date, men det blir mer spennende om man har litt kortere dater ute i offentligheten VS den typiske se film i sofaen hjemme.. Spar på godene ganske lenge også, det er mye gøyere å date før man har gjort det, så hold deg så lenge du kan

I korte trekk:
Møt flere- snakk lite først- møt alle som kaaan være interessante- kort første date- hold lenge på godene!

Haha, det hørtes veldig tullete ut når jeg leser det nå, men det er de tingene jeg føler hjalp meg

[AnonymBruker]

Da sier vi at alle gode ting er 3! 

Hehe, jeg forstod det var deg, selv om du var anonym. Å date et par mennesker i uka har jeg ikke kapasitet til, en kort periode var jeg på date med 6 forskjellige menn, det føltes som et samlebåndsprosjekt. Jeg kan nok bli flinkere til å snakke med flere da, det burde jeg ta meg tid til. Kan jeg spørre hvilke nettsider du anbefaler? Til nå har jeg fått mest kontakt med menn på OkCupid, men her har det vært mye rart. På Sukker er det veldig mange av de samme ansiktene. Møteplassen har jeg ikke prøvd enda.

 

Jeg tror problemet ditt er at du er for trangsynt, virker lite interessert i hva som rører seg på innsiden av andre mennesker, men i stedet forholder deg til en mal med en masse detaljerte beskrivelser som liksom skal passe deg perfekt. Det du viser av deg selv er ikke spesielt interessant heller. Hvem bryr seg om du har mastergrad? På hvilken måte definerer det deg som person? Det med å ikke kunne være uenige om politikk er jo også helt absurd. Du taper på dette på to måter: 1. Du finner ikke den som matcher kravene dine. 2. De som kanskje matcher kravene dine på utsiden, finner deg platt, og ser bare på deg som midlertidig pulemateriale.

Jeg har ikke utlevert meg selv her, og at du syns jeg høres uinteressant ut har du vel null grunnlag for å bedømme. Jeg skrev jo at jeg ikke har noen preferanse på mannens utdanning, det forteller vel at jeg mener utdanning ikke sier noe om en person?

Jeg har prøvd flere ganger å date menn hvor vi er uenige politisk, og det går veldig dårlig. Jeg har stor respekt for ulike meninger (jeg er advokat, så det hører med til yrket), men å oppdra barn med en som har helt andre verdier enn meg ser jeg som urealistisk, ikke absurd.

 

Vi er mange som har vært der i årevis og tenkt at vi aldri vil finne noen. Det er som de sier, plutselig når du minst venter det møter du den rette! Jeg hatet å høre denne setningen når jeg var singel, men det er jo litt sant.

 

Jeg tror også som hun over at du møter alt for få i forhold til kravene du stiller. Ikke legg så mye i hver date er mitt tips, og gjør det oftere. Driver man med nettdating syns jeg det beste er å ikke snakke så mye sammen før man avtaler å møtes. Man får fort et inntrykk av om han kan være interessant eller ikke. Ikke tenk at alle krav må være der, min kjæreste mangler noen av kravene som jeg så på som viktigst da jeg var singel, men i etterkant har jeg funnet ut at det ikke har noen betydning. Mine beste første dater har vært når jeg har snakket ganske lite med han i forkant (forventningene til karen er ikke like skyhøye og jeg har klart å være mer meg selv fordi jeg ikke stresser, og det blir mer interessant førstedate fordi man har mye å snakke om) og at man har forhåndsvis korte dater i begynnelsen. Jeg syns det mest perfekte er å møtes en ettermiddag, ta en take away kaffe og gå en liten tur i parken/gatene. Liker du han ikke kan du dra tidlig, liker du han kan dere sette der ned å snakke mer. Man blir fort gira på å henge med gan hele kvelden og til veldig sent på andre og tredje date, men det blir mer spennende om man har litt kortere dater ute i offentligheten VS den typiske se film i sofaen hjemme.. Spar på godene ganske lenge også, det er mye gøyere å date før man har gjort det, så hold deg så lenge du kan

I korte trekk:

Møt flere- snakk lite først- møt alle som kaaan være interessante- kort første date- hold lenge på godene!

Haha, det hørtes veldig tullete ut når jeg leser det nå, men det er de tingene jeg føler hjalp meg

Takk for svar. Jeg har nok fulgt rådet ditt om å ikke snakke så lenge med dem, og ofte er 1. date en kaffe ute et sted. Forventer aldri at fyrverkeriene skal gnistre på en 1. date, men det er dessverre ofte fravær av romantisk kjemi som gjør at vi ikke ses mer. En fyr vet jeg fant meg veldig attraktiv, og vi hadde mye til felles, men etter å ha truffet hverandre 2 ganger sa han at han ikke trodde det kunne bli noe mer. Her vet jeg ikke hva som skjedde, men han var en attraktiv mann selv som sikkert hadde mange alternativer.

 

 

Men ok, møte flere! Jeg har vært litt demotivert denne høsten, men jeg ønsker veldig gjerne å finne noen, så da må jeg jo stå på. 

Anonymous poster hash: 9815a...058

[Summers]

Hvorfor tror du at du ikke får det til?

Endret 18. oktober 2015 av Summers

[Neket]

Siden politikk tydeligvis er såpass viktig for deg, ville jeg engasjert meg i den, og kanskje truffet noen den veien.

[guttemann]

Jeg kjenner meg ganske godt igjen i situasjonen din, TS. Jeg har vært singel mye kortere tid og bare datet fem-seks stykker, men har jo møtt en del flere. Noen av dem kjeder meg, noen av de kjeder jeg, og damer jeg får god kjemi med og matcher godt med når det gjelder humør og humor er stort sett allerede i forhold. Jeg synes egentlig ikke jeg er kresen, og jeg har ikke noe problem med å fungere godt med nye og ulike mennesker i diverse sosiale situasjoner. Men akkurat når det gjelder å finne noen for et langvarig forhold er det jo mye vanskeligere å få en god nok match. 30 stykker er jo ikke mange over 8 år da, du har mye å gå på.

En ting man kan fokusere på er å droppe ulike krav om at en mulig partner skal være sånn eller slik, mene ditt og datt og oppføre seg akkurat slik du hadde tenkt på forhånd. Hvis man er raskt ute med å avvise folk fordi de ikke fyller kravlisten, går man glipp av mange muligheter. Samtidig kan man date noen for lenge fordi man føler at man burde like dem når de har "alt" - på papiret. Jeg har begynt å fokusere utelukkende på hvordan stemningen er når vi møtes, og om jeg trives i hennes selskap eller ikke. Nå virker det ikke som om du har så mange krav utover det litt merkelige politiske (men konformitet er jo en typisk sosialistisk leveregel ;p), men det har ihvertfall hjulpet meg å ignorere mange av de tankene man har om hvordan en fremtidig kjæreste skal være. Har ihvertfall møtt og blitt kjent med spennende mennesker selv om det ikke har blitt noe mer. Enda.

[AnonymBruker]

problemet ditt er at du tenker for mye på at du vil finne noen. bare ha det gøy og lev livet, så kommer sånt naturlig. det er mulig det tar tid, men kjærlighet kan dukke opp når du minst forventer det. 

jeg pleier ikke å gå på dates, jeg har jo gått på noen, men blir fort nervøs av sånt! 

plutselig en dag møtte jeg en fordi jeg kjedet meg, og den perioden hadde jeg gitt opp det å finne noen. jeg la fra meg "jeg vil ikke være singel lenger" og heller nøt det. vel, denne personen endte opp som samboeren min. vi bare møttes, og jeg la egentlig ingenting i det. vi møttes oftere og oftere, og det som skjedde, det skjedde. 

 

bare ta det helt med ro og nyt livet, så dukker det nok opp noe etterhvert. lykke til videre med datingen

Anonymous poster hash: f09c3...536

[AnonymBruker]

 

problemet ditt er at du tenker for mye på at du vil finne noen. bare ha det gøy og lev livet, så kommer sånt naturlig. det er mulig det tar tid, men kjærlighet kan dukke opp når du minst forventer det. 

jeg pleier ikke å gå på dates, jeg har jo gått på noen, men blir fort nervøs av sånt! 

plutselig en dag møtte jeg en fordi jeg kjedet meg, og den perioden hadde jeg gitt opp det å finne noen. jeg la fra meg "jeg vil ikke være singel lenger" og heller nøt det. vel, denne personen endte opp som samboeren min. vi bare møttes, og jeg la egentlig ingenting i det. vi møttes oftere og oftere, og det som skjedde, det skjedde. 

 

bare ta det helt med ro og nyt livet, så dukker det nok opp noe etterhvert. lykke til videre med datingen

Anonymous poster hash: f09c3...536

Hei, takk for svar, men er ikke helt enig.

 

Problemet mitt er vel hovedsaklig at jeg ikke klarer å få en spesiell kjemi med noen? Jeg har i perioder tatt det helt med ro, gikk nesten 3 år uten å date noen eller tenke noe særlig på at jeg var singel. Legger ikke så mye i dater lenger, fordi jeg føler jeg har gått på så mange at det ikke er noe spesielt med en 1. date mer. Så er absolutt ikke en stressa person som tenker "NÅ må det funke" når jeg treffer en fyr.  

 

Forstår jo at jeg kanskje er for "spesielt" interesserte, og ikke er en person som har et stort spekter av folk jeg kan passe sammen med. Men begynner å bli frustrert på at jeg ikke en gang får til noe kortvarig forhold. Kanskje jeg setter høye krav ved at jeg ønsker en mann som er intelligent, har et liv han er fornøyd med og kan utfordre meg, men tror ikke jeg klarer å nøye meg med mindre. Mange av venninnene mine har jo klart å finne menn, og de vil jeg påstå har vært mer kresne på utseendet enn jeg er. 

 

Akkurat nå dater jeg ikke, men kjenner jo at jeg ønsker barn og helst ha vært sammen med mannen noen år først. Så å være totalt avslappet med at jeg snart blir 28 år og ikke har vært i nærheten av noe forhold, det klarer jeg ikke.

Anonymous poster hash: 9815a...058

[AnonymBruker]

De strenge kravene dine kan fort føre til at det blir en realitet. At du ikke finner noen, altså.

Anonymous poster hash: 8b821...fdf

[Frk.K]

Ryddet for reklamering samt svar til dette.

 

Frk.K, mod.

[saltywheels]

Jeg fant min kjærlighet på OKCupid, dette fra en profil uten bilde. Dog, den var godt utfylt og vi snakket sammen i hele to måneder via brev før vi i det hele tatt møtte hverandre. Jeg ville nok ikke helt gitt opp på OKCupid enda, da det høres ut som om du er litt for "annerledes" for sukker og møteplassen.

 

Det kan godt hende at du må starte en ny profil, slik at du ikke ser de samme personene hver gang, personligheten endrer seg mye på noen få år, hvert fall om du satser på at spørsmålene du har besvart skal ha stor betydning. Skal nevnes at jeg og min samboer hadde en match på rundt 93% og tok kun kontakt med hverandre fordi hun lurket på profilen min.

 

Jeg ser heller ikke på kravene dine som spesielt sære. Men du må huske at du absolutt ikke vil finne noen som er 100% perfekt, vi har alle våre feil og mangler.

[AnonymBruker]

Jeg fant min kjærlighet på OKCupid, dette fra en profil uten bilde. Dog, den var godt utfylt og vi snakket sammen i hele to måneder via brev før vi i det hele tatt møtte hverandre. Jeg ville nok ikke helt gitt opp på OKCupid enda, da det høres ut som om du er litt for "annerledes" for sukker og møteplassen.

 

Det kan godt hende at du må starte en ny profil, slik at du ikke ser de samme personene hver gang, personligheten endrer seg mye på noen få år, hvert fall om du satser på at spørsmålene du har besvart skal ha stor betydning. Skal nevnes at jeg og min samboer hadde en match på rundt 93% og tok kun kontakt med hverandre fordi hun lurket på profilen min.

 

Jeg ser heller ikke på kravene dine som spesielt sære. Men du må huske at du absolutt ikke vil finne noen som er 100% perfekt, vi har alle våre feil og mangler.

Takk for svar! En stund siden jeg har brukt OkCupid, så det bør jeg vel gi et nytt forsøk. Ble litt satt ut av noen av spørsmålene der, men er jo valgfritt hva en vil svare på. På Sukker føler jeg det er få menn som er lik meg, de er gjerne litt unge. Får se om jeg tar meg en titt i morgen.

Anonymous poster hash: 9815a...058

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe merkelig at du har noen krav. Og ut ifra det du skriver videre i tråden tror jeg at du er over snittet smart og engasjert. Du vil ha en som er på ditt nivå, og det syns jeg du skal holde på. Du er i tillegg ute etter en -mann-. En som har kontroll på livet sitt, vet hvor han vil og tar ansvar. Det smalner inn utvalget en god del. Noe som for såvidt ikke er så dumt. Så gjelder det å finne disse mennene. Hva vil slike menn engasjere seg i? Hvor finner man dem i dagliglivet? Noen nevnte politikken, og det er ikke så dumt om du selv er engasjert. Kanskje noen jobber frivillig, f.eks hjelper flyktninger eller noe annet som krever at mange stiller opp. Rigge til konserter og sånne ting. Klarer ikke å komme på så mange ting, men her bør du finne noe som passer til dine interesser. Er du engasjert i miljøsaker finnes det sikkert noe der. Den norske turistforening har singelturer og andre fellesturer der man kan bli kjent under litt andre forhold. Poenget er at aktive menn som er interessert i mer enn å trene på senteret for å få sommerkroppen, ofte bruker tiden sin på annet enn å henge på Sukker. Mange møter dessuten sin fremtidige på jobben eller i faglig sammenheng.

 

Jeg er glad jeg ikke er i 20-årene og i datingfasen i dag. En ting var i nettsjekkingens spede dager, da var man så begeistret over å få kontakt med hvem som helst at man glemte å sminke fasaden sånn man gjør nå. Alle legger frem smørsiden og man får tusenvis av glansbilder. Hvor er de "ekte" menneskene som skiller seg ut? I tillegg finnes det så mange lett tilgjengelig at man ikke gidder å bruke noe særlig tid på en person før man går videre til neste. Man tror at man lett kan få noe bedre, ett tastetrykk unna. En date har blitt til et jobbintervju. Man legger frem det man tror den andre vil ha, som ofte er det samme som har blitt presentert tusen ganger før. Man skal prestere. Man skal kun ha det beste. Man kan alltid få noe bedre. Jeg tror ikke dette er sunt.

 

Hold på kravene dine, for du kommer til å finne en mann du liker til slutt. Men ikke stress sånn med å finne "den rette". Hold øynene åpne så du får med deg når sjansen byr seg, men ikke jag. Jeg traff min kjæreste på bussholdeplassen. Et sted man ikke leter, men som man møter folk hver dag. Vi tok samme bussen hver dag, og en dag var den forsinket. Da benyttet han sjansen til å innlede en samtale, og nevnte han hadde lagt merke til meg og at vi skulle på samme bussen. Så enkelt kan det gjøres.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0c92f...dd4

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe merkelig at du har noen krav. Og ut ifra det du skriver videre i tråden tror jeg at du er over snittet smart og engasjert. Du vil ha en som er på ditt nivå, og det syns jeg du skal holde på. Du er i tillegg ute etter en -mann-. En som har kontroll på livet sitt, vet hvor han vil og tar ansvar. Det smalner inn utvalget en god del. Noe som for såvidt ikke er så dumt. Så gjelder det å finne disse mennene. Hva vil slike menn engasjere seg i? Hvor finner man dem i dagliglivet? Noen nevnte politikken, og det er ikke så dumt om du selv er engasjert. Kanskje noen jobber frivillig, f.eks hjelper flyktninger eller noe annet som krever at mange stiller opp. Rigge til konserter og sånne ting. Klarer ikke å komme på så mange ting, men her bør du finne noe som passer til dine interesser. Er du engasjert i miljøsaker finnes det sikkert noe der. Den norske turistforening har singelturer og andre fellesturer der man kan bli kjent under litt andre forhold. Poenget er at aktive menn som er interessert i mer enn å trene på senteret for å få sommerkroppen, ofte bruker tiden sin på annet enn å henge på Sukker. Mange møter dessuten sin fremtidige på jobben eller i faglig sammenheng.

 

Jeg er glad jeg ikke er i 20-årene og i datingfasen i dag. En ting var i nettsjekkingens spede dager, da var man så begeistret over å få kontakt med hvem som helst at man glemte å sminke fasaden sånn man gjør nå. Alle legger frem smørsiden og man får tusenvis av glansbilder. Hvor er de "ekte" menneskene som skiller seg ut? I tillegg finnes det så mange lett tilgjengelig at man ikke gidder å bruke noe særlig tid på en person før man går videre til neste. Man tror at man lett kan få noe bedre, ett tastetrykk unna. En date har blitt til et jobbintervju. Man legger frem det man tror den andre vil ha, som ofte er det samme som har blitt presentert tusen ganger før. Man skal prestere. Man skal kun ha det beste. Man kan alltid få noe bedre. Jeg tror ikke dette er sunt.

 

Hold på kravene dine, for du kommer til å finne en mann du liker til slutt. Men ikke stress sånn med å finne "den rette". Hold øynene åpne så du får med deg når sjansen byr seg, men ikke jag. Jeg traff min kjæreste på bussholdeplassen. Et sted man ikke leter, men som man møter folk hver dag. Vi tok samme bussen hver dag, og en dag var den forsinket. Da benyttet han sjansen til å innlede en samtale, og nevnte han hadde lagt merke til meg og at vi skulle på samme bussen. Så enkelt kan det gjøres.

 

 

Anonymous poster hash: 0c92f...dd4

Tusen takk for et langt og velformulert svar! Syns du har noen veldig gode poenger med finne en engasjert mann gjennom f.eks frivillig arbeid. Jeg har dessverre en jobb som krever litt mer enn 8-16, men jeg tror definitivt jeg skal legge mer ned i å bruke fritiden min på nye ting og møte flere mennesker.

 

Jeg tror rett og slett nettdating ikke er min beste arena, selv om jeg har møtt hyggelige menn, så blir det så utrolig vanskelig å finne en god match. Og som du sier presenterer mange et glansbilde, eller prøver å adaptere seg til å passe med den andre personen.

 

Også hyggelig å høre at det er ok å ha krav. Føler så mange på KG sier at de som er langvarig single er altfor kravstore, men jeg ser faktisk ikke at jeg skal kunne være i et forhold med mye potensiale uten at visse ting er på plass. Da er jeg heller alene. Men isteden prøver jeg jo å være mer aktiv og finne ut av hva jeg kan gjøre annerledes, for jeg ønsker en partner å dele livet med. 

Nå tenker jeg å ta en titt på hva jeg kan engasjere meg, og også fokusere på å gjøre det for min egen del, og ikke at det skal være en krampeaktig kjærestejakt.

Anonymous poster hash: 9815a...058

[AnonymBruker]

Jeg trodde heller ikke jeg kom til å finne noen som passet meg. Jeg er litt sær og noe uvanlig (også ifølge min partner). Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg møtte han på et engelskspråklig forum som omhandlet vitenskap, filosofi og den slags. Vi la merke til hverandre, tok kontakt, ble bedre kjent og havnet ganske kjapt i et forhold. (Jeg var 25 da vi møttes, var mitt første forhold).

 

Så ja, det vanskeligste er å møte vedkommende, men han eksisterer nok blant de milliarder menn på planeten.

 

For meg handler det heller ikke om at jeg er kravstor sådan, jeg bare har en veldig snever gruppe menn jeg faller for. Jeg blir ikke lett forelsket. Det var verdt ventingen for min del, min partner og jeg har det ganske fantastisk sammen. Han føles som en del av meg <3

Anonymous poster hash: 8f9a1...13a

[Knirke]

Du har ikke for høye krav, TS, det er bare noe vi single alltid får høre fra folk som er i forhold: -Du har for høye krav! som om den setningen er dekkende for alle singles problemer verden over, og at alle finner seg partner som ved et trylleslag bare man senker "krava". Kanskje flere ville fått seg kjæreste hvis de gjorde det, men ingen av dem ville blitt særlig lykkelige!

 

Jeg skjønner hva du mener med nettdatingen. Jeg har møtt endel menn fra Sukker og Tinder, og det er som om en av-knapp blir slått inn allerede før de kommer inn døra. Det er ingen spenning, ingen gnist, og det hele blir bare som et kleint jobbintervju. Da er faktisk byen et bedre aternativ.

 

Jeg har ingen råd til deg, men du er ikke alene. Og ja, det må være lov til å føle at man ikke har allverdens tid på seg. Jeg er over 30, og tida går ikke akkurat saktere