Skilsmissebarn - 2 juleaftner. Vanlig?

[AnonymBruker]

Siden min min bror skilte seg har han og eks-kona hatt barnet annenhver jul. Husker første julen da barnet var med han og feiret med oss, så fikk ikke barnet gave av sin mor på juleaften, for det skulle h*n få senere i romjula. Og slik har det blitt siden. Vi i familien må bare ikke finne på sende med gave når h*n skal feire hos sin mor. Det er så mye underliggende bitterhet og det er som om den gamle svigerfamilien ikke skal eksistere lenger. Barnet er like glad i begge familiene sine.

Hvor vanlig er dette? Jeg får så lyst å bare trosse det og sende gave til tantebarnet der h*n skal være i jula; hos sin mor. Det er ikke jeg som er skilt....! Når skal foreldre lære å svelge kameler!?

Jeg er selv skilsmissebarn fra 80-tallet, men opplevde det aldri slik.

Anonymous poster hash: a200f...0e8

[AnonymBruker]

Hvor vanlig det er, vet jeg ikke, men oppførselen til foreldrene er helt på jordet. Du bruker jo barnet i den bitre striden. De burde innse at det er barnet som skal prioriteres, ikke deres egen bitterhet

Anonymous poster hash: 3b481...f89

[AnonymBruker]

Hvor vanlig det er, vet jeg ikke, men oppførselen til foreldrene er helt på jordet. Du bruker jo barnet i den bitre striden. De burde innse at det er barnet som skal prioriteres, ikke deres egen bitterhet Anonymous poster hash: 3b481...f89

Ja, de holder jo på enda det er noen år nå. Min bror sørger riktignok for at barnet får en julegave når h*n er hos sin mor. Jeg hadde veldig god kontakt med min tidligere svigerinne, men nå hilser hun ikke på meg. Vi bor i en mindre by på Østlandet. Hvem skulle tro at det mennesket du trodde du hadde så god kontakt med og var så snill, blir bare ei bitter dame. Jeg har bare stått på sidelinja og bivånet det hele, og i mellom der er det et barn som er like glad i sine familier.

Anonymous poster hash: a200f...0e8

[SiMa]

Jeg har hørt om flere som gjør det på den måten. Til og med noen som har "julaften nr. 2" med ribbe, riskrem, gang rundt juletreet og gaver lille julaften. Å vente til barnet er hjemme igjen etter å ha feiret jul hos far er ikke like gøy, da er julefeiringen over, så en ekstra "julaften" da blir antiklimaks. Lurer på hva moren hadde gjort hvis faren feiret lillejulaften de årene barnet skal være hos moren?

[Pottah]

Om det er vanlig vet jeg ikke, men vi hadde det sånn iallefall.

Har vært myyye krangling og dårlig stemning mellom foreldrene mine etter skilsmissen, men akkurat dette tror jeg ikke har vært for å "straffe" den andre eller lignende.

Jeg tror det er 2 grunner:

1) Det var uaktuelt å feire sammen med mamma og pappa samtidig. Det hadde ikke fungert praktisk mtp at også besteforeldte skal feires med på julaften. Det blir for mange mennesker.

2) Istedenfor å sende med gaver fra seg og sin familie tror jeg foreldrene mine ville se reaksjonen når man åpner gaven.

Dessuten syntes jeg det var hyggelig selv om det var litt stress. Lettere å få takket riktige personer for riktige gaver når man fordelt dem også

[AnonymBruker]

Det får ikke lov å skje her! barnet mitt feirer jul 24.Desember. og da skal alle pakker åpnes. Det er også barnet som får bestemme hvilke gaver som skal være hos pappa og hvilke som skal være hos mamma.

jeg har en tante som sa at gaven skulle være hos meg, å da ba jeg hun beholde den selv, for det er ikke opp til henne!

Anonymous poster hash: fcdfe...42d

[Daria]

Vi hadde alltid bare en julaften, hvor vi fikk alle gavene fra begge sider. Tror ikke muligheten for å gjøre det annerledes streifet hverken barn eller voksne - det er jo bare én julaften. Samboeren til faren min praktiserer to julafter med sine barn (som alle er voksne), da snakker vi virkelig full pakke med julemiddag, pakker og det hele både lille julaften og første juledag. Synes det er litt sært, for å være ærlig...

[AnonymBruker]

Dette gjør mine foreldre, men det var etter jeg ble voksen da. Men det er kun pakkene da, blir ikke holdt full feiring. Da jeg var barn så ble pakkene med til den andre annenhvert år. Kanskje ble en mindre pakke holdt igjen men. Nå som jeg er voksen feirer jeg faktisk 3 julaften'er En med min mor, en med min far, og en med vennene mine. Vi pleier å holde en julefest der vi også åpner pakkene fra hverandre, er kjempekoselig:) vi lager julegrøt, har gløgg og lager pepperkaker:) Som regel en dag eller to før lillejulaften eller i romjula.

Anonymous poster hash: b4f42...44d

[Gjest Honeyblossom]

Jeg har alltid feiret julaften to ganger etter at foreldrene mine skilte seg da jeg var 6.

 

Det året jeg var hos mamma på julaften fikk jeg kun gaver fra hennes famile og på nyttårsaften feiret jeg med pappa og fikk gaver fra hans familie.

 

Når jeg var med pappa på julaften feiret jeg med mamma på lillejulaften.

 

Begge gangene lager vi mat og dessert og hele pakka.

[Kara W]

Om det ikke er veldig vanlig, så er det ihvertfall ikke uvanlig.  Når det gjøres så er det nok mest for foreldrenes skyld, og ikke barnas.  Jeg har full forståelse for at foreldre ønsker å feire jul med barna sine, men dette er bar en av mange ting man må godta når man først ikke bor sammen med barnets andre foreldre.

 

Min mann vokste opp med to julaftener, og hatet det.  Foreldrene hans har prøvd å fortsette denne tradisjonen for våre barn, men der har vi måttet sette foten ned.  Særlig svigermor prøver å invitere til full julemiddag og gavepakning på 23. hvor vi fysisk har måttet ta gavene bort å si at de åpner vi imorgen.  Ønsker hun å se på at barna åpner dem får hun se å dukke opp på 24.  Føles veldig merkelig å måtte oppføre seg slik mot voksne mennesker, men vi mener absolutt det er til det beste for barna.

[Gjest Vevila]

Har hørt det er en del som gjør det slik. Selv er jeg oppvokst med bare en, og ønsker det samme for barnet mitt.

[Frøken Smilla]

Jeg er oppvokst med "to julaftner", uten at det handlet om bitterhet mine foreldre i mellom. Det var mer fordi jeg da kunne gi og få gaver "in person". Nå bodde mine foreldre så nær hverandre at feiringene ble hhv. julaften og 1. juledag, med god mat og dessert begge dager -en tradisjon vi i grunn hadde før de flyttet fra hverandre også. Stebarnet mitt er oppvokst med en tilsvarende tradisjon.

I dag feirer vi nesten litt på samme måte. Jeg og min lille familie (mann og barn) feirer annenhvert år hos meg og mannen. Det året vi ikke er sammen med min mor og stefar på julaften, har vi felles gaveåpning under en middag i løpet av juledagene.

[AnonymBruker]

Alt jeg tenker på er stakkars barn. Tenk å vokse opp slik. Forbud om å sende gave når han er hos moren? Sjokkerende... Moren tenker åpenbart ikke på barnets beste. 

Anonymous poster hash: a94d3...846

[AnonymBruker]

Får virkelig lyst å drite i det i år og send gave.

TS

Anonymous poster hash: a200f...0e8

[AnonymBruker]

To stk julaftener med god mat, tegnefilm og gaver begge dagene? Ja, det må jo være rene helvete for et barn...

Anonymous poster hash: 22dc1...c40

[AnonymBruker]

To stk julaftener med god mat, tegnefilm og gaver begge dagene? Ja, det må jo være rene helvete for et barn...Anonymous poster hash: 22dc1...c40

Vel, poenget i tråden er at jeg lurer på hvor vanlig dette er. Og hvorfor i grunn. Og slik jeg forsår det er at foreldre ønsker å gi gaven personlig, men er det så viktig da!. Barna river jo bare av papiret, så er det neste gave. Jeg mener disse juleaftene blir på en måte foreldrenes vilje, ene og alene.

TS

Anonymous poster hash: a200f...0e8

[Frøken Smilla]

Vel, poenget i tråden er at jeg lurer på hvor vanlig dette er. Og hvorfor i grunn. Og slik jeg forsår det er at foreldre ønsker å gi gaven personlig, men er det så viktig da!. Barna river jo bare av papiret, så er det neste gave. Jeg mener disse juleaftene blir på en måte foreldrenes vilje, ene og alene.

TS

Anonymous poster hash: a200f...0e8

Jeg er ikke enig. Jeg husker både hvordan jeg selv gledet meg til å se mammas/pappas reaksjon på gaven fra meg (som barn), og hvor koselig det var å se hvor stas de syntes det var å gi meg noe. Det samme har jeg for øvrig observert hos eget stebarn.

Hvis argumentet for å ikke åpne mors gaver hos far, eller omvendt, er bitterhet, sjalusi og sinne, stiller dog saken seg annerledes. Vær i midlertid obs på at det eventuelt er barnet som sannsynligvis må ta støyten med sure miner og dårlig stemning hos mor dersom du trosser hennes "krav" i år.

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som oppfører seg likedan. Hvis barnet feirer jul med far og familie, sender ikke søsteren min med gaver fra henne, besteforeldrene og tantene fra hennes side. Da har de en julaften til når barnet kommer til henne. Hvis barnet feirer jul med moren sin og familie, sender far med alle gaver fra hans familie. Trist, men sånn er det når den ene skal være så mye bedre forelder enn den andre. Dette er ikke noe annet enn bitterhet fra min søsters side.

Anonymous poster hash: d9635...354

[AnonymBruker]

For vår del er det det samme her, hvor barnet feirer jul hos den ene og får gaver fra den andre delen av familien i romjulen når den andre skal ha barnet. For barnet og foreldrenes del fungerer dette egentlig bedre.

Grunnen til at det ble slik er nok at ingen av foreldrene vil at gavene fra sin del av familien skal 'bli borte' hos den andre. Mor har vært flink til å kaste ting barnet har fått med seg etter samvær med far. Barnet kjenner ikke på konflikten, og tror at det er slik det skal være, da at man får gaver både hos mor og far.

Anonymous poster hash: d0526...be4

[AnonymBruker]

Ønsker å legge til at barnet feirer kun en dag, da hos den som har samvær. Å feire 26 desember er bare tåpelig og en kan ikke be familie holde av juleaften i to dager kun fordi barnet er hos mor den 24. Da blir det å åpne gavene når barnet kommer og ferdig med det.

Anonymous poster hash: d0526...be4