Unger som er slemme mot dyr

[Polly Ester]

Har en kattunge på 5 mnd. Hun er veldig glad i barn, og hun leker ofte nede på lekeplassen med de som er der.

I dag var det to guttunger der nede. Sambo kom akkurat hjem fra tur med hunden da han så at de to guttene (de er rundt 6 år) kastet steiner på pusen. En spade med grovkornet sand/stein...

Sambo sa ifra at de skulle la det være og spurte om de ville syns det hadde vært noe godt å få kastet stein på seg sånn... Og så svarte den frekke guttungen tilbake: "Men hun kommer jo tilbake!"

Kjenner jeg blir skikkelig sint! Man skal da kunne forlange at unger skjønner at stein ikke skal kastes på dyr... Eller?

Og ihvertfall burde de skjønne det når de blir fortalt at katten får vondt av steinene...

Seinere på dagen var det de samme guttene på lekeplassen når katten var på vei hjem. Jeg sto i vinduet og så på. Gutten løp etter katten, og katten løp fortere for å komme seg vekk. Tydelig at katten var skremt. Og dette er en katt som liker å leke med unger...

Er unger generelt helt følelsesløse når det gjelder dyr? Er de for små når de er 6 år til å forstå?

[Væren]

Barn på 6 år er IKKE i utgangspunktet for små til å forstå at man skal være snille mot dyr! Tvert i mot; de fleste barn vil helt naturlig være snille mot dyr helt fra de er ganske små - og i alle fall lenge før fylte 6 år! Dyr vekker jo omsorgsinstinktet i de fleste barn!

Det er derimot ikke alle barn som har dette naturlig i seg; noen barn mangler slike "antenner" for hva man kan og hva man ikke kan gjøre; det være seg mot dyr eller mot andre mennesker. Noen barn må lære hva som er riktig og galt, mens andre har dette i seg fra starten.

Derfor er det kjempeviktig at noen voksne våger å si fra til disse ungene! Får de ikke oppdragelse hjemmefra, må andre ta affære!

Håper de skjønner at pusen din har rett til å få gå i fred! :-(

[Polly Ester]

Takk.

Det håper jeg og. Ellers vet jeg jo hvor ungene bor, så det er ikke noe problem å si ifra til foreldrene hvis det fortsetter.

[Væren]

Det må du heller ikke være redd for å gjøre hvis det blir nødvendig!

Dyreplageri er noe av det verste og styggeste jeg ser!!! :evil:

Og jeg synes barn må vennes av med sånne tendenser fortere enn svint! Jeg har selv gitt beskjed til unger som har vært stygge mot uskyldige dyr. Og kommer til å gjøre det igjen hvis det skulle bli nødvendig.

[Polly Ester]

Dyreplageri er noe av det verste og styggeste jeg ser!!! :evil:

Samme her... Stakkars dyr som ikke klarer å forsvare seg på andre måter enn å løpe sin vei.

Og ikke bare kan katten bli skadet, men hun kan jo bli skremt og bli et nervøst dyr, og jeg vil jo ikke det heller. Hun er jo så søt og tillitsfull...

[Gjest 1111]

Dyreplageri er ille! hadde ei lita jente på besøk for noen uker siden, og da jeg kom opp i andre etasje etter en stund hadde hun presset kattungen ned i et en liten pappeske og satt seg oppå. stakkars kattungen lå klemt nedi der og var livredd for henne.. hun er 5 år og burde så absolutt forstå bedre, dyr er ikke leketøy. ikke tvil på å ta kontakt med foreldrene til ungene hvis det fortsetter!

[Gjest Anonymous]

Faktisk så er det bevist at ofte har de som mishandler voksne mennesker en gang i tiden vært barn som ikke var snille med dyr. Jeg sier ikke at det alltid er slik, men noen ganger er det det.

[Gjest Anonymous]

Faktisk så er det bevist at ofte har de som mishandler voksne mennesker en gang i tiden vært barn som ikke var snille med dyr. Jeg sier ikke at det alltid er slik' date=' men noen ganger er det det.[/quote']

Vet ikke jeg heller om det stemmer, men da jeg sto i vinduet og så at de løp etter katten min i ettermiddag, så var det det jeg tenkte også; dette er unger som blir mishandlere selv engang... (vet ikke om jeg har belegg for å si det, selvfølgelig... jeg var bare sint. Til vanlig er dette søte unger som sønnen min har lekt med...)

Da eldste sønnen min var 2,5 år var han på besøk hos mormor med katt. Han var alene inne på rommet sammen med katten, og så hørte mor at katten skrek halvkvalt. Da kom gutten ut og snek seg forbi mor og sa: "Katten ville ha belte på seg". Da hadde han strammet et belte rundt halsen på katten.

Han var så liten at han ikke skjønte hva det innebar, men det er også den eneste gangen han noensinne har vært slem mot dyr. Han ble fortalt at det var farlig, og han ble veldig lei seg...

[Gjest valnøtt i.i.]

Ups, jeg glemte å logge inn...

hilsen valnøtt - både her og over...

[Ella]

Jeg synes at du like godt kan ta en "hyggelig" prat med foreldrene til disse guttene nå, jeg. Fortelle dem hva guttene gjorde mot katten. Hadde mine barn vært stygge med andre sine dyr hadde jeg blitt SVÆRT takknemmlig dersom jeg ble gjort oppmerksom på dette.

Hilsen Ella

[Gjest Gjesta]

Helt enig med Ella over. Tror det er lurt å ta en prat med foreldrene,...bedre føre var,...

(Hjemme for noen år tilbake var det noen som satte fyr på halen til en katt og heiste den opp i flaggstanga!! Katten brann i hel. De som gjorde det var 15 år! :evil: :evil: )

[Naima]

Jeg har lest at i starbritania har de studert på dette med voldst dømmte og draps dømte og det viser seg at i mang tilfeller kunne disse menneskene fått hjelp fra ung alder og gjerne ikke begått slike forbrytelse.

Det er nemmelig fordi at de fleste har fra tidelig alder vært stygge mot dyr og drevet tortur og vold som har økt alvorlighetsgrad jo eldre de blir.

Det er som nevnt ovenfor at noen er ikke født med evnen til empati og må lære seg å føle med andre dyr og gjerne mennesker.

Og ved å plage / torturere dyr blir følelse og moral grensen stadig lavere og tilslutt eier de ikke samvitighet og kan derfor ta livet av levende vesner på de mest grusome måter.

Det var faktisk en gutt da jeg var liten som til stadighet ble tatt på fersk gjerning da han prøvde å drukne katter stikke pinner i katten , der det måtte passe han.

Tilslutt ble han tatt fra moren av barneværnet fordi noen hadde oppservert at han hadde tatta eb yngre gutt med seg opp i skogen og drev en enkel form for tortur på hav.

Så jeg tror på at det kan være en sammenheng mellom dyreplageri og noen voldsmenn

[Cand alt]

Jeg har lest at i starbritania har de studert på dette med voldst dømmte og draps dømte og det viser seg at i mang tilfeller kunne disse menneskene fått hjelp fra ung alder og gjerne ikke begått slike forbrytelse.

Det er nemmelig fordi at de fleste har fra tidelig alder vært stygge mot dyr og drevet tortur og vold som har økt alvorlighetsgrad jo eldre de blir.

Ja det er virkelig bekymringsfylt når barn er voldelige mot dyr. Varsel lamper bør ringe. Hvor var foreldrene til disse må guttene? Det er også er varsellampe som bør lyse. Fravær av voksenkontakt og voldelig atferd mot dyr er i aller høyeste grad noe man bør ta på alvor.

[Gjest agurk]

Ta ne prat med foreldrene du. Men nevn ikke at du trur de er potensielle konemishandlere da

[Gjest Anonymous]

Mangel på empati med dyr er et alvorlig faresignal hos barn. Det tyder på at de ikke har opplevd nok empati hos sine omsorgspersoner, for du må ha fått for å kunne gi. Det kan også være slik at barn som mishandler dyr, ikke har så høy terskel for å også bruke makt mot andre mennesker. Ikke noe bra på noen måter. Ta kontakt med foreldrene til disse barn og fortell dem det du har sett og dine bekymringer. kanskje litt spennende å høre hvordan de tar imot det?

[la Flaca]

Mangel på empati med dyr er et alvorlig faresignal hos barn. Det tyder på at de ikke har opplevd nok empati hos sine omsorgspersoner' date=' for du må ha fått for å kunne gi.[/quote']

Det var en noe kategorisk oppfatning...

Jeg har nemlig sett den slags mishandling på nært hold. Min stedatter som nå nermer seg sju, har så lenge jeg kan huske oppført seg agressivt mot dyr. Gikk vi tur da hun var 2-3, og så et spennende insekt på veien, var hennes første tanke å tråkke på det. Da vi kjøpte kaniner som ble kjønnsmodne og begynte å slåss (så blod og pelsdotter fløy) lo hun henrykt, og klappet i hendene. (da var hun 5). Jeg har ikke kunnet la henne være alene med dem fordi hun stadig sparket og slo etter dem når hun trodde ingen så henne. Nå har hun selv fått kanin hos moren, og forståelig nok blir dyret til en sjelvende nerveklump når hun er i nærheten. :-(

Jeg og mannen min er selv enormt glad i dyr, og har prøvd å lære jentungen fra hun var liten at de skal respekteres som levende vesner med følelser, og ikke leker som man kan herje med. Jenta har et godt nettverk rundt seg, er elsket av mange, og har neppe opplevd mangel på empati fra noe hold, tvert imot. Hun er veldig utagerende og tar mye plass som type, og det gjør nok at hun nyter en slags maktdemonstrasjon overfor dyr som ikke kan forsvare seg. Jeg rekner med at det vil bedre seg når hun blir eldre, og ikke har det samme behovet for å være "sjef"...

[Gjest Bjørnsdatter]

Det er UTROLIG viktig å si fra til unger som er slemme mot dyr! For det første er det som dere andre har sagt et faresignal i forhold til empati og medfølelse også overfor andre mennesker, og for det andre: Tenk om det var din katt/hund?

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort dersom jeg fant min utrolig tillitsfulle, snille og kosete pus sparket, slått og blodig i grøfta og sett en gjeng med unger stå leende ved siden av med kjepper og hårete støvler. Kan i hvert fall love at foreldrene til de ungene kom til å få en anmeldelse på seg!

Det verste er at voksne mennesker også gjør sånt - en venn av Bjørnemannen sitter på verandaen sin og skyter på katta til naboen med luftgevær... Jeg har sett det en gang, og da rakk han bare å si "jævla kattef**n" og se på børsa før jeg hadde telefonen oppe og forklarte ham at hvis han så mye som sikta på den katta, så ringte jeg purken.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å være så grusom?