Jeg blir ikke så fort en venninne .. ..

[AnonymBruker]

Mange rundt meg blir så fort kjsent med nye, og vips så er de venner.mens jeg ,, blvennerir kanskje kjent så vidt med noen få. Jeg holder meg gjerne til de jeg kjenner fra før. Men nå har ikke jeg mangmange virkelie venner heller . og de nye jeg har blitt kjent med på jobben er de som er super utadvendte, de snakker liksom med alle.

Jeg har blitt mobbet i hjembyen på skolen, u.skole og vgs, og fikk depresjon . depresjonen min har ikke kommet tilbake så sterk den var da jeg var 16, men den har jo vært der. Jeg trives enkelt og greit alene ,, men jeg er redd for at det er noe galt med meg pga dette. Jeg vil ikke at andre skal oppfatte meg som ei som ikke vil ha venner heller. Men problemet er at jeg blir så sliten av å være sosial !! Og jeg liker ikke den tåpeligdene smalltalken mange skal drive med.

Anonymous poster hash: 74705...8eb

[AnonymBruker]

Dette ble et rotete innlegg. Jeg er nå 24 år og klarer meg bra. Og jo jeg har jo venner. Men jeg er bare redd at det er grunn til å mistenke psykiske sykdommer fordi jeg trives i eget selskap. Virker som man skal ha mest mulig venner osv osv.

Anonymous poster hash: 74705...8eb

[AnonymBruker]

"If you have one true friend you have more than your share." - Thomas Fuller 

Anonymous poster hash: 6e223...ea0

[AnonymBruker]

Jeg har det ganske likt som deg. Men jeg har lært at man ikke må tenke så mye på hva andre tenker om en. Du må heller ikke sammenligne deg med alle andre. Du må få være den du er, og ingen har noen grunn til å tro at det er noe galt med deg basert på det du skriver her. Det er ikke viktig å ha mange venner. Det viktigste er å ha noen gode venner du kan stole på og trives sammen med. Det er også veldig bra at du liker å være alene og trives i eget selskap. Det er ikke alle som greier det.

 

Du sier du blir sliten av å være sosial, og ikke liker smalltalk. Du er nok introvert. Det er ikke det samme som innadvendt eller sjenert. Å være introvert eller ekstrovert handler kort fortalt om hvordan man samler energi. Introverte får energi av å være alene og gjøre aktiviteter alene, og ekstroverte får energi av å være sammen med andre mennesker. Man kan være litt av begge deler også. Kanskje du kunne lest litt om det hvis du ikke har gjort det. Det er en bok som heter "Stille" skrevet av Susan Cain som er veldig interessant. Håper du ikke stresser så mye med dette her. Da jeg slutta å stresse over at jeg ikke fikk venner så fort greide jeg å slappe mer av, og det ble lettere for meg å få venner/bekjente  

Anonymous poster hash: 6202c...962

[AnonymBruker]

Dette ble et rotete innlegg. Jeg er nå 24 år og klarer meg bra. Og jo jeg har jo venner. Men jeg er bare redd at det er grunn til å mistenke psykiske sykdommer fordi jeg trives i eget selskap. Virker som man skal ha mest mulig venner osv osv.Anonymous poster hash: 74705...8eb

Det er ingen ting galt med deg. Vi er mange som er som deg. Les om introversjon på nett, så kommer du garantert til å kjenne deg igjen. Jeg var som deg i altfor mange år. Jeg bekymret meg for om det var noe feil med meg, og pga det isolerte jeg meg enda mer. Da jeg fant ut at jeg bare var introvert, og at det er veldig mange andre som er det også, lettet det veldig mye. Det er lett å føle at det er noe feil med deg når samfunnet på mange måter er lagt opp til at man skal være utadvendt og hele tiden være sosial. Vi spør jo hverandre hva man skal i helgen, og det føles flaut og ekkelt å si at man ikke har noen planer, selv om man innerst inne elsker det å ikke ha noen planer. Slippe å møte noen, bare slappe av for seg selv. For "sånne som oss" er det å være alene et stort behov som må dekkes for at vi skal klare å fungere greit i hverdagen. De periodene jeg må være omringet av andre hele dagen blir jeg helt utslitt.

Les deg opp på introversjon og hev hodet. Ikke slit deg ut på å prøve å være noe du ikke er.

Anonymous poster hash: 1eac7...45d