Liker du nære venninnerelasjoner?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg foretrekker å ikke være så nær mine venninner. Jeg liker å treffes på treninger,tur/kafe , se film , be hejm på middag osv, men ikke så ofte. Det kan gjerne gå en månede eller to imellom. Å lage middag og tilbringe en hel dag sammen blir nesten et mareritt for meg. Men liker å være åpen og fortelle det jeg ønsker fra livet mitt. Jeg ser på meg selv som en god venn som stiller opp når jeg kan.

Men jeg orker ikke så mye kontakt. Jeg har alltid forbeholdt middagslaging og lange dager sammen med en kjæreste , ikke venninne. Synes det  bør være en forskjell på kjæreste tid og venninne tid. Andre som meg?

Anonymous poster hash: b006a...5f2

[Cathrine88]

Jeg kan gjerne være sammen med venner en hel uke. Mennesker har ulike sosiale behov.

[AnonymBruker]

Jeg er omvendt. Liker nære relasjoner, men ikke så godt å bruke masse tid på perifere venner.

Anonymous poster hash: cdebc...a7d

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venninner eller venner for den saks skyld jeg

Anonymous poster hash: 77ae7...100

[Eighth Planet]

Jeg og samboer bruker nesten all tid sammen, vi er begge introverter selvom vi kanskje ikke virker sånn når vi først er blandt folk. Jeg treffer venner 1-2 ganger i mnd alene, og 2-3 ganger sammen med samboer. Syntes det er greit

[Eighth Planet]

Nå skal det nevnes at jeg bruker en del tid hos besteforeldre, noe som jeg syntes er kjempekoselig. Er ikke en festløve og kommer ikke så godt overens med jevnaldrende. 

[Anglofil]

Ja, jeg foretrekker nære venninner, f.eks min bestevenninne, men det betyr jo ikke at vi tilbringer hvert ledige øyeblikk sammen. Vi treffes ca en gang per måned, noen ganger sjeldnere, andre ganger oftere. Og nettopp fordi vi står hverandre så nært så er det heller ikke et problem, det føles aldri som vi er lenge fra hverandre, og vi kan snakke sammen om alt.

 

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har 4 ordentlig gode venninner som jeg må møte eller i det minste prate med jevnlig. Jeg får litt abstinenser hvis det går for lenge mellom hver gang vi møtes. To av disse venninnene bor en flytur unna meg, men vi er likevel utrolig flinke til å holde kontakten. Den ene prater jeg med på telefonen minst et par ganger i uka, den andre noe sjeldnere. Videre reiser vi f.eks på ferier sammen og tilbringer da minst en uke sammen. Jeg ser begge disse venninnene flere ganger i året.

 

De to andre bor i nærheten av meg og vi møtes derfor oftere. Reiser på hytteturer, til sydligere strøk eller tar en langweekend til utlandet med jevne mellomrom. Andre ganger tar vi en lunch, en tur på byen eller bare besøker hverandre en kveld. Kan prate om alt med venninnene mine og opplever at jeg er en god venninne for dem alle 4. De er også uerstattelige for meg. Hadde aldri klart meg uten disse 4 i tillegg til min søster.

Anonymous poster hash: 6e2fe...18b

[AnonymBruker]

Før jeg kom halvveis i innlegget ditt ville jeg spørre "Er det fordi du har kjæreste?"
og ja det var det jo, når jeg leste lenger.
Hadde du vært en person som foretrakk å være alene så helt greit det,
men når du er den personen som aldri er med vennene dine fordi du får nok sosial omgang med kjæresten din og egentlig bare kunne flyttet på en øde øy med han, så kan du hvertfall ikke regne med at du har noen lojale venninder igjen den dagen du blir singel eller trenger barnepass.

 

Anonymous poster hash: 969d3...431

[AnonymBruker]

ja, men jeg har et par stykker som jeg sover i samme seng som. det er ikke mange av dem, men eg forstår den følelsen av og slippe å ha med noen å gjøre hele tiden, i alle situasjoner.

Anonymous poster hash: 7c17c...906

[AnonymBruker]

Hei. Jeg foretrekker å ikke være så nær mine venninner. Jeg liker å treffes på treninger,tur/kafe , se film , be hejm på middag osv, men ikke så ofte. Det kan gjerne gå en månede eller to imellom. Å lage middag og tilbringe en hel dag sammen blir nesten et mareritt for meg. Men liker å være åpen og fortelle det jeg ønsker fra livet mitt. Jeg ser på meg selv som en god venn som stiller opp når jeg kan.

Men jeg orker ikke så mye kontakt. Jeg har alltid forbeholdt middagslaging og lange dager sammen med en kjæreste , ikke venninne. Synes det bør være en forskjell på kjæreste tid og venninne tid. Andre som meg?

Anonymous poster hash: b006a...5f2

Nå ser det ut til at du blander nære relasjoner med høy grad av samvær. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom hvor nær relasjon man har til noen og hvor mye man henger sammen. F.eks har jeg nære venninner jeg ser kanskje 2-3 ganger i året. Nærheten har vi bygget opp gjennom år. Vi har blitt veldig godt kjent og jeg vet, bare av å lese mellom linjene i en sms, om min venninne har det godt eller vondt. Vi trenger ikke å sees hver dag og har heller ikke mulighet, da vi bor på hver vår kant av landet. Men det er ikke noe problem. Jeg vet hvor jeg har dem og de vet hvor de har meg, og vi kjenner hverandres personligheter så godt at vi kan "lese" hverandre.

Samtidig har jeg venner som jeg tilbringer med tid sammen med, som jeg føler jeg knapt kjenner. Vi har ikke åpnet oss nok for hverandre til at jeg føler den helt store nærheten. Folk er ulike på hvor nært de ønsker å ha noen. Jeg har venner, eller for meg blir de mer bekjente, som jeg deler felles interesse med og dermed tilbringer tid sammen med, men det er ikke de jeg eibber om jeg står i en krise og trenger støtte og hjelp. (Ei heller om jeg er superhappy for noe og vil dele det med noen.)

Anonymous poster hash: eaa3f...30c

[AnonymBruker]

Ja det gjør jeg, hvis jeg merker at en venninne ikke er så interessert i å være nær eller betro seg til meg så prøver jeg å finne nye venninner fordi det å skjule ting eller ikke føle at man kan betro seg er ikke et godt vennskap i mine øyne.

Anonymous poster hash: 85cd6...5be

[Shai]

Jeg liker å tilbringe mye tid med mine nærmeste venninner, men folk jeg bare er sånn halv-nære orker jeg ikke tilbringe mye tid med. Likevel, uansett hvor nære jeg er noen, har jeg jo behov for alenetid som de aller fleste andre.

[AnonymBruker]

 

Før jeg kom halvveis i innlegget ditt ville jeg spørre "Er det fordi du har kjæreste?"

og ja det var det jo, når jeg leste lenger.

Hadde du vært en person som foretrakk å være alene så helt greit det,

men når du er den personen som aldri er med vennene dine fordi du får nok sosial omgang med kjæresten din og egentlig bare kunne flyttet på en øde øy med han, så kan du hvertfall ikke regne med at du har noen lojale venninder igjen den dagen du blir singel eller trenger barnepass.

 

Anonymous poster hash: 969d3...431

 

Neida, da har du misforstått meg. Det er ikke derfor .Jeg elsker å være med venner, men ikke sånn hver dag/tilbringe hele dagen sammen. jeg kan godt sitte i timesvis med ei god venninen og ta kaffe, gjøre en hobby sammen og snakke fortrolig, men jeg liker ikke å treffes for ofte, og ikke hele dagen. Det er sånn jeg gjør med kjæresten. (lagr middag, bare være sammen) Jeg ser ikke på meg selv som noen dårlig venn, selv om det kanskej virket sånn.

Anonymous poster hash: b006a...5f2

[AnonymBruker]

Aner ikke. Jeg verken har eller har hatt nære venner/venninner noen gang, så problemstillingen er fullstendig ukjent.

Anonymous poster hash: 5fb4d...f54

[strawberry]

Jeg kan gjerne være sammen med venner en hel uke. Mennesker har ulike sosiale behov.

 

Og for meg ville det vært et mareritt   Heldigvis har jeg venner som er like meg på det. 

[AnonymBruker]

Venninner betyr forpliktelser på lik linje som i andre forhold. Når jeg flyttet langt unna byen jeg er vokst opp i, valgte jeg konsekvent å ikke skaffe meg nye venninner. Har samboer, barn, svigerfamilie og en søster her, noe mer har jeg ikke overskudd eller behov for.

Anonymous poster hash: 59ef2...39f