Kjøpe borettslagleilighet, risikabelt?

[AnonymBruker]

Jeg ser det står at dersom andre andelseiere ikke betaler sin fellesgjeld så må resten av borettslaget betale det? Er dette riktig?

Det er ganske høye fellesutgifter så derfor lurer jeg på hvordan folk har råd til det.

Er det en forsikring mot at man blir medskyldig i andres gjeld?

 

Så hva betyr at formålet er å få bruksrett? Har man ikke bruksrett i det man kjøper boligen? Betyr det at deg går fra andel til selveier?

 

 

Anonymous poster hash: 5b4c7...ff2

[-Jiinxs-]

Aldri hørt at dersom andre andelseiere ikke betale fellesgjelden så må resten av brl betale det.

 

Fellesutgifter er en av grunnen at jeg hater brl. Liker mye bedre selveie.

Da jeg bodde i en blokk så betalte jeg ca 11500, lån+fellesutgifter. Lattelig mye for én person.

 

Fellesutgifter har ikke noe med at det skal være som en forsikring mot at man blir medskyldig i andres gjeld. Det er hvertfall ikke slik jeg har forstått den utgiften.

[Gjest Emera]

Hvis borettslaget har gjeld skal jo den betales. Så om en andelseier misligholder sin del av gjelden blir den fordelt på de andre. Hvor mye det blir på hver avhenger naturlig nok av hvor mange andeler det er i borettslaget. I borettslag med sikringsordning slipper andelseierne å betale misligholdt gjeld. 

 

"Formålet er å gi bruksrett" handler helt enkelt om at det er nettopp det "borettslag" er. Å gi andelseier bruksrett slik at styret ikke kan gjøre hva som helst over hodene på beboerne. Du får bruksrett når du kjøper boligen, ja.

Endret 15. oktober 2015 av Emera

[Serafina.]

I praksis er det ikke stor forskjell på å bo i borettslag eller selveier. I borettslag kjøper du en rett til en andel i borettslaget og borettslag kan ta opp fellesgjeld med sikkerhet i borettslaget. I et sameie har man ingen sikkerhet i og med alle eier sin egen leilighet, med mindre sameiet har en utleiebolig eller annet de kan ha sikkerhet i.

Jeg har aldri hørt om borettslag som må gå til det skritt og fordele en andelseiers del av fellesgjelden over på de andre andelseierne pga mislighold.

Det er ikke være redd for å kjøpe borettslagsleilighet av den grunn.

[Anglofil]

Hvis borettslaget har gjeld skal jo den betales. Så om en andelseier misligholder sin del av gjelden blir den fordelt på de andre. Hvor mye det blir på hver avhenger naturlig nok av hvor mange andeler det er i borettslaget. I borettslag med sikringsordning slipper andelseierne å betale misligholdt gjeld. 

 

"Formålet er å gi bruksrett" handler helt enkelt om at det er nettopp det "borettslag" er. Å gi andelseier bruksrett slik at styret ikke kan gjøre hva som helst over hodene på beboerne. Du får bruksrett når du kjøper boligen, ja.

 

Dette er ikke nødvendigvis sant, det kommer helt an på boligbyggerlaget. Kjøper man f.eks en leilighet i et Obos-borettslag er det Obos som står som garantister og ikke de andre beboerne i borettslaget. Man risikerer med andre ord ikke å måtte betale for andres ubetalte fellesgjeld.

 

I et veldrevet borettslag, f.eks her jeg selv bor som er et Obos-borettslag, klarer jeg ikke å finne noen ulemper. Felleskostnadene dekker jo også ofte andre ting enn bare selve gjelden, her er f.eks varmtvann, bredbånd/internett, vaktmestertjenester, vaskeri m.m inkludert i felleskostnadene. Der jeg bodde før var også fyring i tillegg inkludert i fellesutgiftene.

 

Mvh Yvonne

Endret 15. oktober 2015 av Yvonne

[Gjest Carly-Chardonnay]

Stemmer det Yvonne skriver. OBOS f.eks er seriøst og man slipper garantert å betale for andres gjeld... Vet det var en del skriverier om useriøse borettslag for noen år siden, men tror det var noen andre enn OBOS. Ville ikke kjøpt en leilighet der jeg var ansvarlig for andres moro.. vet ikke om det er lov en gang. Syns jeg husker det var en lovendring for noen år siden. 

[AnonymBruker]

De fleste brl har medlemskap i borettslagenes sikringsfond. OBOS har en egen løsning med sikring av fellesutgifter enn andre brl.

Private, små brl uten medlemskap eller annen sikring i borettslagenes sikringsfond er det risikabelt å kjøpe. Det er og risikabelt å kjøpe brl leiligheter/boliger der styret er part i tvister der andelseierne kan risikere å måtte betale utgifter knyttet til tvister.

Brl har som hovedformål fra gammelt av, å skaffe folk bolig. Derfor er formålet at du skal bo i en brl bolig og ikke drive fremleie.

Utover dette er brl en lite risikofylt bolig å kjøpe.

Anonymous poster hash: d8047...1cd

[AnonymBruker]

Dette er ikke nødvendigvis sant, det kommer helt an på boligbyggerlaget. Kjøper man f.eks en leilighet i et Obos-borettslag er det Obos som står som garantister og ikke de andre beboerne i borettslaget. Man risikerer med andre ord ikke å måtte betale for andres ubetalte fellesgjeld.

 

I et veldrevet borettslag, f.eks her jeg selv bor som er et Obos-

borettslag, klarer jeg ikke å finne noen ulemper. Fellesgjelden

dekker jo også ofte andre ting enn bare selve gjelden, her er f.eks

varmtvann, bredbånd/internett, vaktmestertjenester, vaskeri m.m

inkludert i felleskostnadene. Der jeg bodde før var også fyring i

tillegg inkludert i fellesutgiftene.

 

Mvh Yvonne

Dette stemmer bare delvis. Der er i OBOS borettslag et "tak" på hvor mye som dekkes av OBOS fondet når noen ikke klarer å betale sin husleie. I farten husker jeg ikke om det er 6 mnd. Husleie eller om det er beløpsknyttet. Vårt brl tapte en del på en andelseier som ikke klarte å betale felleskostnadene sine, og der boligen ble tvangssolgt. Det tok noe tid å få boligen tvangssolgt og felleskostnadene løp fort. Vi bor i OBOS.

Anonymous poster hash: d8047...1cd

[AnonymBruker]

I praksis er det ikke stor forskjell på å bo i borettslag eller selveier. I borettslag kjøper du en rett til en andel i borettslaget og borettslag kan ta opp fellesgjeld med sikkerhet i borettslaget. I et sameie har man ingen sikkerhet i og med alle eier sin egen leilighet, med mindre sameiet har en utleiebolig eller annet de kan ha sikkerhet i.

Jeg har aldri hørt om borettslag som må gå til det skritt og fordele

en andelseiers del av fellesgjelden over på de andre andelseierne

pga mislighold.

Det er ikke være redd for å kjøpe borettslagsleilighet av den grunn.

Der er minst to brl som har gått konkurs i Norge for omlag ti år

siden. Et i Hamarområdet, lurer på om det ikke het noe med Møllesteinen? Og et brl i Nord Norge. Disse brl hadde ikke sikringsfond.

Anonymous poster hash: d8047...1cd

[Anglofil]

Dette stemmer bare delvis. Der er i OBOS borettslag et "tak" på hvor mye som dekkes av OBOS fondet når noen ikke klarer å betale sin husleie. I farten husker jeg ikke om det er 6 mnd. Husleie eller om det er beløpsknyttet. Vårt brl tapte en del på en andelseier som ikke klarte å betale felleskostnadene sine, og der boligen ble tvangssolgt. Det tok noe tid å få boligen tvangssolgt og felleskostnadene løp fort. Vi bor i OBOS.

Anonymous poster hash: d8047...1cd

 

Ja, i tillegg kommer det også an på hvor høye felleskostnadene/gjelden er også siden man gjerne er sikret ift et visst beløp. Vårt borettslag er sikret for 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og det blir vel da 90 068*2 så vidt jeg har forstått det riktig (per andel for uteblitte utgifter). I vårt borettslag vil det derfor gå en del tid før det ville gått utover oss andre, og innen den tid ville leiligheten antagelig blitt solgt slik at det ikke oppstår et slikt problem. Borettslaget jeg bor i er fra 1960 og har til dags dato ennå ikke hatt et slik problem.

 

Det er selvsagt viktig å sjekke ut borettslaget, deriblant ift kostnader, hva sikringsfondet dekker m.m., men jeg vil ikke si at det er et nevneverdig risikabelt å bo i et borettslag så lenge man bor i et borettslag som har økonomien på stell.

 

Mvh Yvonne

Endret 15. oktober 2015 av Yvonne

[Gjest Emera]

Dette er ikke nødvendigvis sant, det kommer helt an på boligbyggerlaget. Kjøper man f.eks en leilighet i et Obos-borettslag er det Obos som står som garantister og ikke de andre beboerne i borettslaget. Man risikerer med andre ord ikke å måtte betale for andres ubetalte fellesgjeld.

 

I et veldrevet borettslag, f.eks her jeg selv bor som er et Obos-borettslag, klarer jeg ikke å finne noen ulemper. Fellesgjelden dekker jo også ofte andre ting enn bare selve gjelden, her er f.eks varmtvann, bredbånd/internett, vaktmestertjenester, vaskeri m.m inkludert i felleskostnadene. Der jeg bodde før var også fyring i tillegg inkludert i fellesutgiftene.

 

Mvh Yvonne

Ja, det stemmer for akkurat OBOS. De har en snedig sikringsordning hvor de "gir" borettslaget penger som dekker fellesutgiftene, deretter krever de inn utgiftene fra hver enkelt andelseier. Og, fellesutgiftene dekker ofte de fleste kostnader ved å bo i borettslaget, ikke fellesgjelden. Den består jo bare av banklånet.

[Anglofil]

Ja, det stemmer for akkurat OBOS. De har en snedig sikringsordning hvor de "gir" borettslaget penger som dekker fellesutgiftene, deretter krever de inn utgiftene fra hver enkelt andelseier. Og, fellesutgiftene dekker ofte de fleste kostnader ved å bo i borettslaget, ikke fellesgjelden. Den består jo bare av banklånet.

 

Ja, det har jeg ikke sagt meg uenig i.

 

Mvh Yvonne

Endret 15. oktober 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Sikringsfondets beløp er nok ikke 2 × folketrygdens grunnbeløp, men det beløpet brl har berettiget krav på å få fra andelseier ved skade og tap i forhold til den enkelte andelseier.

Sikringsfondet er et fond der OBOS ved å få husleien inn den 15. I hver mnd og først overfører felleskostnadene til de enkelte brl sine kontoer den 20. I samme mnd setter av rentene i disse fem dagene mellom den 15. Og den 20. Dette fondet går til å dekke det fullstendige tapet brl har dersom de ikke får dekning for pantet sitt i boligen, opp til et bestemt beløp.

En andelseier har og mulighet til å frasi seg boligen og dermed ikke betale fellesutgifter noe som kan"svare seg" ved lavt innskudd og høye fellesutgifter. Ellers vil dette neppe bli aktuelt. Men i disse situasjonene vil brl kunne stå med usolgte boliger der ingen betaler felleskostnadene og der sikringsfondet slår inn med full kraft. Det er og i disse situasjonene at brl ble slått konkurs, de andre andelshaverne tapte alle sine innskudd og der var ingen sikringsfond til å ta over.

Så sikringsfond og pantesikring for 2× folketrygdens beløp er to ulike ordninger.

Der er og andre måter der andelseiere kan bli ansvarlig for utgifter i et brl.

Anonymous poster hash: d8047...1cd

[Anglofil]

Sikringsfondets beløp er nok ikke 2 × folketrygdens grunnbeløp, men det beløpet brl har berettiget krav på å få fra andelseier ved skade og tap i forhold til den enkelte andelseier.

Sikringsfondet er et fond der OBOS ved å få husleien inn den 15. I hver mnd og først overfører felleskostnadene til de enkelte brl sine kontoer den 20. I samme mnd setter av rentene i disse fem dagene mellom den 15. Og den 20. Dette fondet går til å dekke det fullstendige tapet brl har dersom de ikke får dekning for pantet sitt i boligen, opp til et bestemt beløp.

En andelseier har og mulighet til å frasi seg boligen og dermed ikke betale fellesutgifter noe som kan"svare seg" ved lavt innskudd og høye fellesutgifter. Ellers vil dette neppe bli aktuelt. Men i disse situasjonene vil brl kunne stå med usolgte boliger der ingen betaler felleskostnadene og der sikringsfondet slår inn med full kraft. Det er og i disse situasjonene at brl ble slått konkurs, de andre andelshaverne tapte alle sine innskudd og der var ingen sikringsfond til å ta over.

Så sikringsfond og pantesikring for 2× folketrygdens beløp er to ulike ordninger.

Der er og andre måter der andelseiere kan bli ansvarlig for utgifter i et brl.

Anonymous poster hash: d8047...1cd

 

Okay, godt mulig du har rett, så godt kjenner jeg ikke systemet innad, det er bare slik jeg har fått det forklart, eller slik jeg forsto det da jeg hørte med Obos.

 

Mvh Yvonne

Endret 15. oktober 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Okay, godt mulig du har rett, så godt kjenner jeg ikke systemet innad, det er bare slik jeg har fått det forklart, eller slik jeg forsto det da jeg hørte med Obos.

 

Mvh Yvonne

Dette bør jeg kjenne til etter mange års arbeid med borettslagsjuss.

Anonymous poster hash: d8047...1cd