Det var da voldsomt til krav for å stifte familie, da!

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt eder og galle, begynner å bli litt sprø!

Jeg og mannen min vil ha barn. Dette har vist seg å bli noe man tydeligvis tar opp i familieråd og diskuterer, uten oss til stede.

Litt bakgrunnsinformasjon: jeg og mannen min har en litt sånn typisk klissete RomCom historie. Vi vokste opp som naboer, var venner lenge, endte opp med å forelske oss, jadda, jadda. På grunn av dette, har foreldrene våre også alltid vært gode venner, og de er fortsatt naboer.

Så når vi da giftet oss og alt var fint og flott, begynte maset om barnebarn. Det var jo i grunn greit nok, vi har jo hatt planer om barn.

Problemet er bare det at vi har tatt noen valg som tydeligvis ikke er så godt likt. Vi har bevisst valgt å jobbe mindre, bo mindre og kun ha en bil, fordi vi vil ha mer tid sammen og til hobbyer, og etterhvert også barnet vårt.

Vi vet jo at man aldri kan vite hva som skjer, og at jeg plutselig kan bli gravid med tvillinger eller enda fler, men planen er i utgangspunktet ett barn. Vi føler dette er det optimale for oss, da vi kunne slippe unna med et lån på litt i underkant av 400 000 for et nybygget hus hvis vi kun bygget med ett barnerom. Da kunne vi beholde stillingene våre som det var, betjene lån og boutgifter og fortsatt leve godt men god tid til de tingene vi vil. Dessuten har vi egentlig aldri ønsket oss mer enn ett.

Dette er tydeligvis feil, i følge våre foreldre(les; mødre).Tydeligvis trenger man 350+ kvm hvis man skal ha barn, fordi man alltid får lyst på flere. Og om vi skulle holde oss til bare ett, så er det egoistisk at et barn skal bo på så liten plass. Vi har for øvrig stor tomt. Så vi kan ikke bli boende der vi bor.

For det andre er det jo helt uhørt å bare få ett barn. Det er visst ikke måte på hvor mange fæle ting man legger opp til hvis man bare fåt ett. Det kan føle seg ensomt og begynne med rus, det vil bli mobbet av de andre barna, for at det ikke har søsken og en bråte andre ting jeg ikke helt føler for å rippe opp i.

Dette sitter da tydeligvis disse to skravlehønene og diskuterer over kaffen, sammen med andre "bekymrede" parter.

De liker forresten heller ikke at vi har valgt å jobbe mindre og bo mindre fordi vi på sikt vil ha mer tid til vårt potensielle barn. De synes de er en urett overfor barnet, uten at de helt kan forklare hvorfor.

Og bare fordi dette er KG og noen sikkert kommer til å flippe, vi har ganske godt lønnede jobber, og har nå trappet ned til 50%. Før jobbet vi 100% og sparte opp masse, så vi kunne betale så mye av huset vårt av egen lomme. Vi planla denne veien ganske nøye sammen, og tok et bevisst valg. Vi har også bevisst gått ned i stilling før vi begynner prøvingen, for å sjekke hvordan det går rundt og fungerer. Så langt går vi greit i pluss hver måned og har god plass til et barn i økonomien.

Blir bare så provosert av å tenke på at mødrene våre sitter og sladrer om livet vårt, og impliserer at vi blir sårlige foreldre fordi vi har valgt eb løsning som gjør at vi får mer tid til familien! Kjerringer, altså

Anonymous poster hash: 90f03...51a

[appelsinjuice]

Så slutt å fortell foreldrene deres at dere kun vil ha et barn ? Hva med å si at dere begynner med et, også får dere se om det blir flere? Behøver dere større plass kan dere jo flytte, evt. bygge på huset og begynne å jobbe mer, men slik situasjonen er nå er det ikke behov for det. Jeg syntes det er flott at dere har mulighet til å jobbe redusert dersom dere skal ha barn. Tid med foreldrene sine er verdt mer enn designerjakker og iphoner.

[AnonymBruker]

Enkelte har sine ideer om slikt, men det skal man ikke bry seg om!

Anonymous poster hash: e1a0d...7e2

[AnonymBruker]

Når de blir pensjonister blir det bare værre. Like greit å lære seg å ignorere det nå.

Anonymous poster hash: 2f279...518

[Puny]

Jeg syntes det er litt spesielt å bare jobbe 50% i deres nåværende situasjon, er dere ikke bekymret for pensjonen?

 

 

Uansett deres liv og deres valg, ingn andres buisniss. Jeg støtter forslaget over om å ikke inkludere, så masse,  disse mødrene deres i deres planer.

Endret 15. oktober 2015 av Zereta

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt eder og galle, begynner å bli litt sprø!

Jeg og mannen min vil ha barn. Dette har vist seg å bli noe man tydeligvis tar opp i familieråd og diskuterer, uten oss til stede.

Litt bakgrunnsinformasjon: jeg og mannen min har en litt sånn typisk klissete RomCom historie. Vi vokste opp som naboer, var venner lenge, endte opp med å forelske oss, jadda, jadda. På grunn av dette, har foreldrene våre også alltid vært gode venner, og de er fortsatt naboer.

Så når vi da giftet oss og alt var fint og flott, begynte maset om barnebarn. Det var jo i grunn greit nok, vi har jo hatt planer om barn.

Problemet er bare det at vi har tatt noen valg som tydeligvis ikke er så godt likt. Vi har bevisst valgt å jobbe mindre, bo mindre og kun ha en bil, fordi vi vil ha mer tid sammen og til hobbyer, og etterhvert også barnet vårt.

Vi vet jo at man aldri kan vite hva som skjer, og at jeg plutselig kan bli gravid med tvillinger eller enda fler, men planen er i utgangspunktet ett barn. Vi føler dette er det optimale for oss, da vi kunne slippe unna med et lån på litt i underkant av 400 000 for et nybygget hus hvis vi kun bygget med ett barnerom. Da kunne vi beholde stillingene våre som det var, betjene lån og boutgifter og fortsatt leve godt men god tid til de tingene vi vil. Dessuten har vi egentlig aldri ønsket oss mer enn ett.

Dette er tydeligvis feil, i følge våre foreldre(les; mødre).Tydeligvis trenger man 350+ kvm hvis man skal ha barn, fordi man alltid får lyst på flere. Og om vi skulle holde oss til bare ett, så er det egoistisk at et barn skal bo på så liten plass. Vi har for øvrig stor tomt. Så vi kan ikke bli boende der vi bor.

For det andre er det jo helt uhørt å bare få ett barn. Det er visst ikke måte på hvor mange fæle ting man legger opp til hvis man bare fåt ett. Det kan føle seg ensomt og begynne med rus, det vil bli mobbet av de andre barna, for at det ikke har søsken og en bråte andre ting jeg ikke helt føler for å rippe opp i.

Dette sitter da tydeligvis disse to skravlehønene og diskuterer over kaffen, sammen med andre "bekymrede" parter.

De liker forresten heller ikke at vi har valgt å jobbe mindre og bo mindre fordi vi på sikt vil ha mer tid til vårt potensielle barn. De synes de er en urett overfor barnet, uten at de helt kan forklare hvorfor.

Og bare fordi dette er KG og noen sikkert kommer til å flippe, vi har ganske godt lønnede jobber, og har nå trappet ned til 50%. Før jobbet vi 100% og sparte opp masse, så vi kunne betale så mye av huset vårt av egen lomme. Vi planla denne veien ganske nøye sammen, og tok et bevisst valg. Vi har også bevisst gått ned i stilling før vi begynner prøvingen, for å sjekke hvordan det går rundt og fungerer. Så langt går vi greit i pluss hver måned og har god plass til et barn i økonomien.

Blir bare så provosert av å tenke på at mødrene våre sitter og sladrer om livet vårt, og impliserer at vi blir sårlige foreldre fordi vi har valgt eb løsning som gjør at vi får mer tid til familien! Kjerringer, altså

Anonymous poster hash: 90f03...51a

Hva andre snakker om kan du ikke styre.

Fokuser på deg, dere og deres valg.

Ett barn er perfekt! Da slipper man at "familielivet" tar helt overhånd og bli kvalt.

Ett barn for dere det bedre av to verdener! Lykke til! :-)

Anonymous poster hash: 50821...096

[AnonymBruker]

Ikke bry dere om det. Det er deres liv og jeg synes dere skal gjøre som dere vil

Anonymous poster hash: 1ba2b...757

[Sirah]

Ikke bry deg om skravlehønene. De har ikke noe bedre å finne på. Trøst deg heller med at det er fint at svigers kommer overrens........

[Lou Salome]

Mødre vil jo alltid mene mye, og at dere jobber 50% nå er jo spesielt, selvom det selvfølgelig ikke er noen andres sak. Mødre vil at dere skal ha god tid, god råd, god helse, mange barn, gode jobber, fint hus - et godt liv. Det kommer de ikke til å slutte og mene noensinne.

[AnonymBruker]

Dere må slutte å fortelle foreldrene deres alt!

Anonymous poster hash: 82ddc...cfb

[AnonymBruker]

Slutt og fortell foreldrene deres alt, de trenger vel ikke vite om deres planer ang barn. Jeg synes også det er litt spesielt å jobbe 50 prosent når man er midt i livet, hva m pensjon etc? Men selvfølgelig deres valg. Dere må jo ha særdeles gode jobber om dere begge kan jobbe 50 prosent og fortsatt hå godt i pluss.

Anonymous poster hash: 5078e...a68

[AnonymBruker]

Nå er det jo ikke sånn at vi ringer mødrene våre en gang i uka og sier at vi bare skal ha ett barn. Vi bygde huset vårt, de syns det var for lite til flere barn, som det selvfølgelig er, vi sa at vi ikke hadde planer om flere enn ett. Og derfra har de stortsett styrt den mølla selv. Fikk vite i går av min bror at dette temaet hadde blitt tatt opp når han var der med sin familie, uten at jeg og mannen min var til stede, og jeg trengte derfor å gå ut litt frustrasjon.

Vi har greie jobber, men vi har bygd oss et hus som koster lite å holde. Det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og koster lite å varme opp. Så lånet og strømmen kommer til sammen på litt i overkant av 2000 kroner i måneden. Så selv med 50% stillinger, så har vi mer enn vi bruker hver måned. Vi har valgt å gå ned i stilling nå fordi vi skal begynne prøvingen, og fordi det føltes riktig for oss.

Når det kommer til pensjon så er planen at vi begynner å jobbe fulltid når barnet er eldre. Siden vi har lagt lista ganske lavt med månedlige utgifter, så vil vi da få et greit overskudd, som vi kan sette i pensjonssparing

Dette er noe vi har sett på og gått over i flere år. Det er ikke bare sånn på slump. Det er nøye planlagt.

Anonymous poster hash: 90f03...51a

[Gjest Franke Ann]

Syns dere har tatt kloke og jordnære valg i livet. Kudos til dere for å hoppe av streber-karusellen.

[AnonymBruker]

Er du gravid nå siden dere allerede har begynt å jobbe 50???

Anonymous poster hash: 82f1e...17f

[Lou Salome]

Men hvis dere jobbet 120% hver, og tjente masse penger, og bygde et stort dyrt hus på 350 kvadrat og erklærte at dere ville ha minst 3-4 barn, så hadde de snakket like mye og vært like bekymret.

Mødre er mødre.

[Jacuzzi]

Hehe. Hvis jeg hadde hatt 2 foreldre som jobbet 50% + ingen søsken, tror jeg at jeg hadde følt meg kvalt av mine foreldre ganske kjapt 

 

Fra spøk til alvor: jeg synes dere har gjort utrolig kule valg som det står respekt av! La mødrene skravle, og kjør på med det dere har planlagt. Prøv å svare dem på en humoristisk måte i stedet for å bli oppgitt/sinna. La dem skjønne at det ikke nytter å legge seg opp i hvordan dere lever livene deres.

[AnonymBruker]

Hei TS, helt enig med det du her skriver..

 

Bare tenk på hva denne "familien" din kommer til å si til barnet når det kan snakke? "Har ikke mamma din så stort hus som jeg?" "Jeg har så stort hus jeg" "Vi jobber som vanlige mennesker" osv osv... det finnes faktisk slemme mennesker, det kan jeg signere på. Har måttet kutte kontakten med hele familien på den ene siden pga dette. Tenk på hva som skjer med barnet når det blir eksponert for en slik fryktelig energi? 

Anonymous poster hash: 28fed...d54

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mulighet til å være hjemme med barnet i 6 år Det går fint hvis man benytter seg av nav. Er utrolig hvor nært og godt forhold jeg har fått sammen med barnet. Ser andre barn som har stressede 7-16 jobb foreldre som knapt har landet på jorden før de tar tak i barnet når det blir hentet. Det er så vanlig, men jeg synes barn fortjener mer av min oppmerksomhet, og det skal barnet få! Samfunnet skal aldri få styre over meg og min frihet.

Anonymous poster hash: 28fed...d54

[Glitnir]

Jeg har hatt mulighet til å være hjemme med barnet i 6 år Det går fint hvis man benytter seg av nav. Er utrolig hvor nært og godt forhold jeg har fått sammen med barnet. Ser andre barn som har stressede 7-16 jobb foreldre som knapt har landet på jorden før de tar tak i barnet når det blir hentet. Det er så vanlig, men jeg synes barn fortjener mer av min oppmerksomhet, og det skal barnet få! Samfunnet skal aldri få styre over meg og min frihet.

Anonymous poster hash: 28fed...d54

Hva mener du med benytte seg av NAV? Jeg er helt for at hver skal kunne ta egne valg og velge å ikke jobbe, om man ønsker det. Men da må du kunne finansiere det selv. Blir litt spesielt når du sier at samfunnet ikke skal kunne bestemme over deg, dersom du selv lever på staten og samfunnet. Endret 17. oktober 2015 av Glitnir

[AnonymBruker]

Dere må gjøre som der vil. Helt ærlig syns jeg det er sært at to voksne mennesker i sin beste alder nedprioriterer jobb mens de har mulighet til å jobbe fullt, både for å bygge opp kapital, men også mtp pensjonspoeng og permisjonspenger. Hvis du jobber 50%, så tar du f.eks permisjon med 80% lønn, og så blir du syk og må over på aap så blir det to tredjedeler av det igjen. Da er det plutselig ikke så romslig og mye penger å snakke om som du tror. Du kan også få et barn som av ulike grunner trenger mer oppfølging enn det som er mulig selv i redusert stilling, hvis en av dere da må være hjemme ryker kapitalen fra de veldig godt betalte jobbene fort. Jeg har opplevd begge deler i min omgangskrets, det er viktig å sikre seg som best man kan mens muligheten er der. 

 

Vedr ett barn så er det deres valg. Personlig syns jeg det er egoistisk å lage enebarn, ikke fordi barnet vokser opp alene, men fordi de ikke har noen å dele livet og byrdene med som voksen. De er kun en som skal ta ansvar for dere to når dere blir gamle, syke og glemske, det blir lett slik at enebarn i større grad kompromisser med egne grenser for å tilfredsstille foreldrene, og det er lettere å bli ensom om de selv blir syk, ikke får egen familie e.l. I tillegg tror jeg som en annen over her at det lett blir kvelningsfornemmelse i et lite hus med to nesten hjemmeværende foreldre. Husk at fordi om dere ønsker å være mye med barnet, så er det ikke sikkert barnet ønsker å være mye med dere.

 

 

Jeg har hatt mulighet til å være hjemme med barnet i 6 år Det går fint hvis man benytter seg av nav. Er utrolig hvor nært og godt forhold jeg har fått sammen med barnet. Ser andre barn som har stressede 7-16 jobb foreldre som knapt har landet på jorden før de tar tak i barnet når det blir hentet. Det er så vanlig, men jeg synes barn fortjener mer av min oppmerksomhet, og det skal barnet få! Samfunnet skal aldri få styre over meg og min frihet.

Anonymous poster hash: 28fed...d54

Når du ikke klarer å finansiere hjemmetilværelsen på egenhånd, ja da bør du heller ikke skryte av det. Sannheten er da at du er for lat til å jobbe, og forventer at andre skal finansiere din dulledalling med ungen. De flest må jobbe for å få hverdagen til å gå rundt, de belager seg ikke på snylting på offentlige instanser, og du bør i alle fall ikke skryte av det. Det er jammen en fin holdning du der bringer videre til avkommet. 

Anonymous poster hash: be865...6a5