Damer, er det et problem om en mann ikke har et sprudlende sosialliv?

[urlm]

Driver og holder på med en veldig sosialt aktiv dame, og hittil har jeg jobbet ganske hardt for å skjule det faktum at jeg egentlig ikke har så mange faste venner å være med i helger osv.

Har tidligere ikke hatt noe problem med dette, men studenttilværelsen har ikke akkurat vært snill med meg hittil, og jeg har ikke klart og få meg noen fast vennegjeng jeg er med på fritiden.

Hittil har jeg holdt med okkupert i helgene ved å dra ut med masse tilfeldige folk, omtrent nye folk hver helg. Dette har vært i et forsøk på å bli kjent med folk, kanskje komme meg inn i en klikk, men uten hell. Det blir liksom med den ene gangen.

Men nå begynner det å bli slitsomt å "lete etter venner" og dra ut med random folk hver helg. Liker også å trene og gjøre det bra på skolen, noe som har gått adundas pga dette.

Så nå er første helgen for meg hvor jeg ikke skal gidde å ta kontakt med noen, og da er nok heller ingen som kommer til å ta kontakt med meg, slik er det jo når man ikke har noen faste venner.

Da blir jeg nok sittende hjemme alene i helgen, noe som egentlig ikke er et veldig stort problem for meg da jeg aldri har problemer med å underholde meg selv og er egentlig en ganske rolig person som trives i eget selskap.

Det som stresser meg er tanken på at dama skal dømme meg og miste interessen over dette. Hun er ute med venninner hele tiden, og jeg må alltid gjøre "research" for å finne ut om det er én dag i uka hun faktisk ikke har planer. I mens er jeg egentlig ledig hele tiden.

Er ikke noe galt med meg (så vidt jeg vet), har aldri noe problemer med å snakke med folk, og har egentlig alltid hatt gode venner tidligere, det bare gikk ikke slik nå.

 

Jeg har faste venner her jeg bor, men de fleste har samboere og/eller har begynt å studere så lenge før meg at de har egne gjenger her oppe, dermed blir det til at vi sees kanskje 1 gang i måneden. Altså kommer det til å bli veldig mange helger fremover hvor jeg ikke har noen å være med (igjen, ingen krise for meg personlig, frykter bare ikke at det er sosialt akseptabelt).

Frykter spørsmålene "Hva har du gjort i helgen" eller "Hvorfor dro du ikke på den eventen?" når svaret er "ingenting" og "har ingen å dra med". (Klarer jo selvfølgelig å få det til å høres LITT mindre kjipt ut enn det, men ja)

Er det et stort problem for dere om gutten dere "dater" viser seg og ikke ha et veldig sprudlende sosialliv?

For min del hadde det nesten vært positivt å møte en jente som ikke er fullbooket med venner til enhver tid.

Jeg har jo venner, men vi ser hverandre bare ikke så ofte. Når jeg drar hjem til hjembyen har jeg jo masse venner å være med.

Så er ikke sosialt tilbakestående, har bare vært litt uheldig med prioriteringene mine i en kritisk fase av studentlivet, tydeligvis.

Bekymrer jeg meg for mye over hva denne dame vil tenke?
Hun har hvertfall fått et helt urealistisk inntrykk av meg så langt.
Forrige helg latet jeg jo som om jeg hadde alternativer når hun ikke ville gi et konkret svar på om hun kunne se meg eller ikke (etter at vi egentlig hadde en avtale), når alternativet i realiteten var å være hjemme alene. Hadde liksom ikke lyst til å si "ja bare si ifra ved 20-tiden du om du kan komme eller ikke, jeg bare sitter her og venter jeg!"
 

[AnonymBruker]

Nei ikke et problem.  Jeg pleier nesten aldri å være fullbooket hele tiden. Jeg liker alene tid,og tid hvor jeg bare kan gjøre hva jeg vil. Så vis jeg finner en mann som er lik meg så er det jo bare bonus. Jeg er med venner og familie å har mine ting men blir litt gretten vis jeg aldri får tid alene. eksen min han var med meg eller foreldrene sine som regel. noen helger var han med sin beste venn og noen ganger var han ute med noen kamerater (som jeg også kjenner godt før vi ble sammen) men som regel når jeg spurte hva han hadde gjort så var det fifa og på besøk hos mamma. (det hadde ingenting med hvorfor det ble slutt) .

Anonymous poster hash: b400f...23c

[urlm]

 

Nei ikke et problem.  Jeg pleier nesten aldri å være fullbooket hele tiden. Jeg liker alene tid,og tid hvor jeg bare kan gjøre hva jeg vil. Så vis jeg finner en mann som er lik meg så er det jo bare bonus. Jeg er med venner og familie å har mine ting men blir litt gretten vis jeg aldri får tid alene. eksen min han var med meg eller foreldrene sine som regel. noen helger var han med sin beste venn og noen ganger var han ute med noen kamerater (som jeg også kjenner godt før vi ble sammen) men som regel når jeg spurte hva han hadde gjort så var det fifa og på besøk hos mamma. (det hadde ingenting med hvorfor det ble slutt) .

Anonymous poster hash: b400f...23c

 

Godt og høre, men nå virker jo ikke akkurat du som samme typen dame som hun jeg ser nå.

Du virker mer introvert, sånn som meg.

Er det noen ekstremt ekstroverte damer her som vil uttale seg?

[AnonymBruker]

Syns du ikke det er deilig å bare sitte hjemme å slappe av i helgen da?
Det syntes jeg, og jeg vil tro at damer, som stort sett hater at kjæresten er på byen eller på playstation kveld med gutta , vil føle seg mye tryggere på en mann som faktisk er mest hjemme.

Men jeg skjønner ubehaget ditt forhold til spørsmål, da jeg selv har få venner, og lager en fiktiv hverdag for de når de spør hva jeg har gjort siden sist osv. Jeg har jo egentlig ikke vært med noen andre siden sist, men forteller om spennende ting som ikke har skjedd, for å virke interessant og pratsom (når jeg egentlig ikke har noe å fortelle). Med potensielle kjærester/dater så har jeg syntes det har vært enda vanskeligere, for man VIL jo imponere og holde seg så interessant som mulig, men med tiden har jeg lært at det beste er å være ærlig. Viktig å ha en som forstår og er nokså lik meg sånn at jeg ikke blir kjedelig, uaktiv, og uattraktiv for den andre, fordi jeg kan jo ikke gå rundt å spille hele livet og bygge forholdet på en falsk person og virkelighet uansett. Må få være meg selv, og meg selv har ikke venner, eller prater mest i samtalen. Om hun spør deg om vennene dine kan du svare hun at flertallet av de har småbarn de må være hjemme hos, eller at du har gode venner men også trives alene. Du trenger ikke å forsvare deg for at du ikke har gjort noe gjennom helgen, eller nevne at du ikke har venner, men om hun spør så kan du jo si at du bare har slappet av hjemme - som er et helt vanlig svar.

Anonymous poster hash: a6854...92d

[AnonymBruker]

Godt og høre, men nå virker jo ikke akkurat du som samme typen dame som hun jeg ser nå.

Du virker mer introvert, sånn som meg.

Er det noen ekstremt ekstroverte damer her som vil uttale seg?

Hvordan virker han introvert?

Kanskje lære betydningen før man slenger det rundt.

Anonymous poster hash: 43e04...ed5

[mijaa]

Jeg synes i alle fall ikke det gjør noe! Tror egentlig ikke jeg hadde passet sammen med en veldig sosial person heller, fordi jeg rett og slett ikke er det selv. Men det er jo ikke ensbetydende med at jeg bare sitter hjemme heller, egentlig er jeg ganske opptatt. Sliter faktisk tidsmessig med å vedlikeholde de to vennskapene jeg har her jeg bor nå, i tillegg til kjæresten.

[Sandie]

Nei TS tror ikke dette er noe stort problem.Det viktigste er nok at du har sosial IQ.At du kan sosialisere deg og oppføre deg bra ute blant folk.

[AnonymBruker]

Både jeg og kjæresten er viggo venneløse. Jeg ville synes det var et problem om han var ubersosial og hadde tusen venner. Jeg er introvert, og liker ikke være så sosial. Så om jeg skulle vært sammen med en som hele tiden skulle være med venner og ha besøk hadde jeg blitt gal. 

Anonymous poster hash: 60dfd...3bf

[Inwe]

Absolutt ikke. Har ikke flust av venner selv, da jeg foretrekker å ha få, men veldig nære venner. Har et helt ok sosialliv, som vil si jeg har et par tre planer iløpet av en uke (eller annenhver uke, da jeg jobber kvelder annenhver uke og)og kanskje noe å gjøre i helgen. Helt ok for meg.

Det jeg derimot kunne hatt et problem med var om din "mangel" på et sosialliv hadde gjort deg avhengig av å alltid måtte henge med meg (dette skjedde med eksen). Når det er sagt setter jeg alltid av 2 eller fler kvelder i uka til en evt date/kjæreste når jeg har noe sånt.