Barnefar får ikke være alene med datter

[AnonymBruker]

Hei, 

 

Samboeren min har en datter fra tidligere forhold. Hun er bare 17 mnd gammel og hun var bare 2 mnd gammel da de valgte å gå fra hverandre. Vi har vært sammen i nesten ett år og bodd sammen i 6 mnd. Mor og barn bor i Oslo, far bor i Bergen. Eksen og BF har heletiden hatt god dialog og han reiser til Oslo en gang i mnd og bor hjemme hos dem, noe jeg tror er veldig bra for datteren. Nå har han mer tid og har mulighet til å ha henne mer, i tillegg til at hun er såpass gammel at han føler det er trygt å ta henne vekk fra mor, men hun nekter.

 

Først sa hun at det kanskje var litt dumt å ta henne helt til Bergen første gangen hun skulle være en hel helg hos BF, noe jeg skjønner. Han foreslo at han skulle komme til Oslo, men ikke bo hos henne og ha datteren alene hele helgen. Nå nekter hun at han skal ha datteren alene i det heletatt. Har derfor noen spørsmål:

 

Er barnet for ungt til å sove hos faren sin (17 mnd)?

Hun har funnet en ”fuck friend” som sover i samme seng som datteren hennes (altså ikke kjæreste, bare noen hun puler), er dette riktig?

Er det feil at jeg som ny kjæreste etter ett år blir introdusert til barnet?

Har noen noe tips til hvordan dette kan løses?

Anonymous poster hash: cb0e7...253

[AnonymBruker]

Når barnet kan overnatte er det ingen fasit på. Der må de som kjenner barnet ta avgjørelsen. Dessuten er det jo vanlig med en overnatting først, før man øker til to. Å gå fra å se pappa en gang i blant til å sove to netter med han i en annen by, virker for meg litt brått. Her vet foreldrene best.

Mitt barn var på første overnatting som 2-åring. Dette pga barnets personlighet og behov.

Resten av spørsmålene uttaler jeg meg ikke om.

Anonymous poster hash: edaf6...8e7

[Gjest]

Aaah, leste feil.

Endret 14. oktober 2015 av Taystee

[AnonymBruker]

Dette er jo noe som selvsagt skal drøftes med familievern kontoret.

Et barn på 17 mnd bør ikke være en hel helg på et ukjennt sted med en person den treffer bare en gang i måneden. Dette er helt uaktuellt. Mine foreldre får ha min datter en dag (max to) på kjennt sted hvor jeg selv har vært sammen med henne mange ganger. Jeg har introdusert stedet for henne og vet hun er trygg der. Jeg sender henne ikke med dem til andre steder. Hun er nå to år. Foreldrene mine møter også dattra mi en gang hver uke, altså langt mer enn denne faren treffer sitt barn. Ikke tenk på fars rettigheter men barnet. Barnet har rett på samvær med en foremder den er trygg på på steder det et trygt. Nytt samværssted bør gradvis tilvennes.

Mor bør selvsagt holde barnet unna seng med tilfeldige partnere!!

Anonymous poster hash: bbf07...154

[Gjest Mats]

Dette er jo noe som selvsagt skal drøftes med familievern kontoret.

Et barn på 17 mnd bør ikke være en hel helg på et ukjennt sted med en person den treffer bare en gang i måneden. Dette er helt uaktuellt. Mine foreldre får ha min datter en dag (max to) på kjennt sted hvor jeg selv har vært sammen med henne mange ganger. Jeg har introdusert stedet for henne og vet hun er trygg der. Jeg sender henne ikke med dem til andre steder. Hun er nå to år. Foreldrene mine møter også dattra mi en gang hver uke, altså langt mer enn denne faren treffer sitt barn. Ikke tenk på fars rettigheter men barnet. Barnet har rett på samvær med en foremder den er trygg på på steder det et trygt. Nytt samværssted bør gradvis tilvennes.

Mor bør selvsagt holde barnet unna seng med tilfeldige partnere!!

Anonymous poster hash: bbf07...154

Herregud det er faren hennes. Hun må jo få bli skikkelig kjent med han. Hvorfor er det så mange mødre som tror de eier barnet?

[AnonymBruker]

Herregud det er faren hennes. Hun må jo få bli skikkelig kjent med han. Hvorfor er det så mange mødre som tror de eier barnet?

Og faren bør ta seg tid til å bygge opp samværet. Felles DNA gir ikke automatisk trygghet.

Anonymous poster hash: edaf6...8e7

[Gjest Mats]

Og faren bør ta seg tid til å bygge opp samværet. Felles DNA gir ikke automatisk trygghet.

Anonymous poster hash: edaf6...8e7

Han har vert mye med de? Han må få ha henne selv også. Ikke tro at menn ikke kan en dritt med barn. De to må få alene tid sammen. 

[AnonymBruker]

lekkert.... skikkelig lekkert.

Anonymous poster hash: ce323...481

[Peter007]

Hei,

Samboeren min har en datter fra tidligere forhold. Hun er bare 17 mnd gammel og hun var bare 2 mnd gammel da de valgte å gå fra hverandre. Vi har vært sammen i nesten ett år og bodd sammen i 6 mnd. Mor og barn bor i Oslo, far bor i Bergen. Eksen og BF har heletiden hatt god dialog og han reiser til Oslo en gang i mnd og bor hjemme hos dem, noe jeg tror er veldig bra for datteren. Nå har han mer tid og har mulighet til å ha henne mer, i tillegg til at hun er såpass gammel at han føler det er trygt å ta henne vekk fra mor, men hun nekter.

Først sa hun at det kanskje var litt dumt å ta henne helt til Bergen første gangen hun skulle være en hel helg hos BF, noe jeg skjønner. Han foreslo at han skulle komme til Oslo, men ikke bo hos henne og ha datteren alene hele helgen. Nå nekter hun at han skal ha datteren alene i det heletatt. Har derfor noen spørsmål:

Er barnet for ungt til å sove hos faren sin (17 mnd)?

Hun har funnet en ”fuck friend” som sover i samme seng som datteren hennes (altså ikke kjæreste, bare noen hun puler), er dette riktig?

Er det feil at jeg som ny kjæreste etter ett år blir introdusert til barnet?

Har noen noe tips til hvordan dette kan løses?

Anonymous poster hash: cb0e7...253

Uten å si for mye er vel det riktige å kontakte advokat med dette som fagområde.

Uten inntekt kan han få fri rettshjelp.

Er han medlem av en fagforening kan hsn få litt gratis advokat.

Be han ikke skrive sms eller e-post. Det kan brukes som mor vil og mot han.

Både datteren og far har krav på samvær sammen.

Mor bestemmer ikke dette selv.

Hennes oppførsel kan far her bruke mot henne. Han kan samle bevis i all stillhet nårddet gjelder FF.

Barnevernet er ikke så glad i hyppige partnerbytter der barnet er involvert.

[AnonymBruker]

Hei,

Samboeren min har en datter fra tidligere forhold. Hun er bare 17 mnd gammel og hun var bare 2 mnd gammel da de valgte å gå fra hverandre. Vi har vært sammen i nesten ett år og bodd sammen i 6 mnd. Mor og barn bor i Oslo, far bor i Bergen. Eksen og BF har heletiden hatt god dialog og han reiser til Oslo en gang i mnd og bor hjemme hos dem, noe jeg tror er veldig bra for datteren. Nå har han mer tid og har mulighet til å ha henne mer, i tillegg til at hun er såpass gammel at han føler det er trygt å ta henne vekk fra mor, men hun nekter.

Først sa hun at det kanskje var litt dumt å ta henne helt til Bergen første gangen hun skulle være en hel helg hos BF, noe jeg skjønner. Han foreslo at han skulle komme til Oslo, men ikke bo hos henne og ha datteren alene hele helgen. Nå nekter hun at han skal ha datteren alene i det heletatt. Har derfor noen spørsmål:

Er barnet for ungt til å sove hos faren sin (17 mnd)?

Hun har funnet en ”fuck friend” som sover i samme seng som datteren hennes (altså ikke kjæreste, bare noen hun puler), er dette riktig?

Er det feil at jeg som ny kjæreste etter ett år blir introdusert til barnet?

Har noen noe tips til hvordan dette kan løses?

Anonymous poster hash: cb0e7...253

Fuck Friend som sover i samme seng som datteren hennes???

Anonymous poster hash: 37191...4f7

[regine]

Fram til nå har barnet truffet far 1 gang pr mnd, i kjente og trygge omgivelser. Barnet er fortsatt så lite at hukommelsen ikke er så god, så at far plutselig skal dukke opp å ta med seg ungen for en hel helg er absolutt ikke til beste for barnet. Det har mor helt rett i.

 

Det er selvsagt bra at far ønsker å tilbringe mer tid med barnet, men da må han faktisk legge opp dette på en måte som er til BARNETs beste, og ikke først og fremst tenke på seg selv. Han burde lage et forslag til hvordan dette kan gjøres på en god måte, og presentere dette for mor. Å bare si til mor "nå vil jeg ha barnet en hel helg" holder ikke, og igjen, ikke er det bra for barnet heller. En mulighet er at neste gang far kommer, bor han ikke hos mor/barn, men er der litt og så tar med seg barnet på dagtid. Barnet bringes hjem og sover hjemme. Jeg vet ikke hvor ofte far har mulighet til å reise til Oslo, men så lenge det kun er 1 gang pr mnd vil det ta tid før det er forsvarlig for barnet å overnatte hos far.

 

Far må nok her være villig til å reise mye, det er fortsatt noen år til det vil være forsvarlig å sende barnet hjem til far - fordi far bor såpass langt unna. Det har selvsagt konsekvenser for hvordan samværet kan bli, og det vil ta lenger tid enn om de hadde bodd nærmere hverandre å etablere en trygg relasjon for barnet.

Igjen - dette handler ikke om "manglende egnethet" hos far - men også far må stikke fingeren i jorda ifht hvordan BARNETs beste skal kunne ivaretas.

 

Far bør lage skriftlige forslag - være villig til å kommunisere med mor, og ha først og fremst fokus på barnet - ikke hva far har "rett" til.

 

Din rolle i det hele tenker jeg foreløpig er perifer. Om du er med far ved noen samvær og treffer barnet er vel like uproblematisk som at noen andre er med - et så lite barn skjønner ikke noe av det med kjærester etc uansett. Det viktigste er dog at du lar far styre med dette selv, og ikke - som jeg ser mange kvinner gjør - tar over fars ansvar for relasjonen til sitt barn. Og det innebærer også at du ikke bidrar til "dritslenging" om mor - noe den ene av kommentarene dine tyder på at du vil.

[AnonymBruker]

Han har vert mye med de? Han må få ha henne selv også. Ikke tro at menn ikke kan en dritt med barn. De to må få alene tid sammen.

Fedre som tror at de kan ta ungen med seg å stikke helt uten opptrapping og tilvenning " kan ikke en dritt om barn" som du sier.

Det er nå faktisk slik at det som oftest er fedrene som svikter i langt større grad enn mødrene.

Jeg har da aldri i denne tråden sagt at far ikke skal ha samvær? Det jeg derimot har sagt er at det må skje på barnets premisser, ikke pappa og pappas kjærestes premisser.

Anonymous poster hash: edaf6...8e7

[marteruz]

Vi skjønner jo begge to at vi ikke kan ta henne med til en annen by, derfor ønsker vi å dra dit og ta en natt av gangen. Gjerne være sammen alle fire. 

 

Poenget mitt er vel egentlig at det er like lite lurt å la en fremmed mann som ikke er kjæreste med moren sove i samme seng som datteren? Mens pappaen ikke får ha samvær med henne alene. 

[regine]

 

Poenget mitt er vel egentlig at det er like lite lurt å la en fremmed mann som ikke er kjæreste med moren sove i samme seng som datteren? Mens pappaen ikke får ha samvær med henne alene. 

 

I denne situasjonen er barnet likevel sammen med mor, hjemme hos seg selv. Dermed blir det noe helt annet enn fremmed sted og fremmede folk som er realiteten hvis far skal ta med ungen vekk. I tillegg er nok barnet tryggere på en person som er mer tilstede i barnets daglige liv enn far tross alt er i denne situasjonen. Og igjen - hva vet du egentlig om mors personlige forhold, og hva har du egentlig med det å gjøre?

 

Som sagt - her må far være mer konstruktiv enn at "jeg vil ha barnet, basta". Det vil garantert både han og barnet tjene på i det lange løp.

Endret 15. oktober 2015 av regine

[AnonymBruker]

I denne situasjonen er barnet likevel sammen med mor, hjemme hos seg selv. Dermed blir det noe helt annet enn fremmed sted og fremmede folk som er realiteten hvis far skal ta med ungen vekk. I tillegg er nok barnet tryggere på en person som er mer tilstede i barnets daglige liv enn far tross alt er i denne situasjonen. Og igjen - hva vet du egentlig om mors personlige forhold, og hva har du egentlig med det å gjøre?

Som sagt - her må far være mer konstruktiv enn at "jeg vil ha barnet, basta". Det vil garantert både han og barnet tjene på i det lange løp.

Det er jeg enig i, dog mener jeg at å introdusere barnet til en mann man ikke er seriøs med kan forvirre barnet. Blir enda mer vanskelig for barnet å få et forhold til pappaen da.

Jeg vet om dette fordi hun har fortalt det og samboeren min er veldig fortvilet, så derfor har jeg noe med det å gjøre.

Går an å la være å være frekk.

Anonymous poster hash: cb0e7...253

[Gjest Mats]

Fedre som tror at de kan ta ungen med seg å stikke helt uten opptrapping og tilvenning " kan ikke en dritt om barn" som du sier.

Det er nå faktisk slik at det som oftest er fedrene som svikter i langt større grad enn mødrene.

Jeg har da aldri i denne tråden sagt at far ikke skal ha samvær? Det jeg derimot har sagt er at det må skje på barnets premisser, ikke pappa og pappas kjærestes premisser.

Anonymous poster hash: edaf6...8e7

Et barn har rett til alenetid med faren sin. Håper ikke faren slutter å kjempe for det.

[AnonymBruker]

Først bør far trappe opp til å reise til Oslo annenhver uke. Etter noen måneder kan barnet være alene med far fra lørdag morgen til søndag ettermiddag. Når de har gjort dette noen ganger kan du også bli med. Men husk at du bør holde deg i bakgrunnen.

Anonymous poster hash: f6ba4...a5b

[MockingJay]

Det er jeg enig i, dog mener jeg at å introdusere barnet til en mann man ikke er seriøs med kan forvirre barnet. Blir enda mer vanskelig for barnet å få et forhold til pappaen da.

Jeg vet om dette fordi hun har fortalt det og samboeren min er veldig fortvilet, så derfor har jeg noe med det å gjøre.

Går an å la være å være frekk.

Anonymous poster hash: cb0e7...253

Hvorfor i all verden ødelegger det for forholdet til faren? Latterligste jeg har lest.

Enn om hun hadde hatt en venninne på overnatting av og til da? Det er faktisk ingen forskjell. Og forholdet til faren er det jo han selv som skaper, ikke alle andre.

Når det er sagt så anbefaler ikke norsk psykologiforbund overnatting for barn under 3 år uten at det er mennesker barnet ser nesten daglig. Dette er anbefalinger som også familievern kontoret følger.

[mintgrønn]

Jeg er enig i det de aller fleste i denne tråden har sagt. Det er for tidlig å ha barnet på overnatting når far kommer kun 1 gang i måneden. Har far mulighet til å komme annen hver uke så hadde jeg absolutt anbefalt det slik at de kan få bli bedre kjent. Hvis han virkelig vil være en aktiv pappa i datteren sitt liv så må han nesten flytte til Oslo. For selvom han biologisk er pappaen hennes så er jo et møte en gang i måneden for lite til å få sterke og trygge bånd, i hvert fall de første årene i barnets liv.

Og det er mor har en 'pulekompiss' rundt barnet, tror jeg ikke har noenting å si for tryggheten til barnet, for barnet er jo fortsatt hos mor. Og hvis mor får en kjæreste så er jo sjansen stor at denne mannen vil være en stor del, om ikke større del av livet til ungen enn den biologiske faren blir. Det tror jeg din kjæreste bare må forberede seg på. Med mindre han er villig til å flytte til samme by slik at han kan ha ungen 50% etter hvert:)

Når det er sagt syns jeg det er supert at han vil ta aktivt del i livet til barnet sitt. Kjempeflott og det må han også absolutt gjøre, men i et tempo som er trygg for barnet:)​