Datter 8 år har problemer med å overnatte hos far.

[AnonymBruker]

Min datter er hos meg annenhver helg fra fredag til søndag. Når vi er sammen på dagtid, så har vi det som regel veldig fint sammen. Jeg tar henne og venninnen(e) hennes med i svømmehallen, på kino, går tur og finner på mange ulike aktiviteter sammen. Mor og meg har gjennom hele min datters levetid vært uenig med henhold til praktisering av samværet mellom vår datter og meg. Mor har ment og og forsatt mener at vår datter kun skal være med meg kun noen timer annenhver helg. På meg virker det som om hun egentlig ikke har ønsket å ha meg der overhode, men har måttet erkjenne at vår datter faktisk har rett på å ha sin far i sitt liv. Uenigheten mellom mor og meg i omfanget av samværet illustreres ved at vi har vært i retten i flere rettsomganger hvor vi sist kom til enighet om såkalt vanlig samvær på tross av at mor ønsket redusere samværet til et minimum med nesten ikke noe samvær overhode. Hennes begrunnelse for dette var at hun påsto at jeg skulle være psyskisk syk og ute av stand til å ivareta omsorgen for vår datter på et godt vis mens vi har samvær.  Denne påstanden ble avkreftet av sakkyndig psykolog som klart uttalte at mine egenskaper som far er på plass og at jeg ei heller lider av noe psykisk sykdom. 

På tross av at vi kom frem til enighet om vanlig samvær så opplever jeg at problemer vedvarer ved at vår datter vegrer seg for å overnatte hos meg når hun er på samvær med meg. Jeg har gjort alt som står i min makt for å gjøre alt så hyggelig jeg bare kan for henne, men hun sier på kvelden at hun vil hjem til mamma. 


Det er min mening at vår datter nærer en tilknytning til sin mor som avviker fra det som kan hevdes å være normalt. Det er som om hun er totalt avhengig av mor og blir påvirket av mor til å danne seg et negativt bilde av meg. Jeg har derfor tatt kontakt med familiepsykolog som "megler" i saken. Problemet er at psykologen utelukkende går ut i fra at det jeg er som er årsaken til problemet siden det er hos meg at problemene oppstår. 

Hva mener dere om saken? Hvordan bør jeg gå frem ovenfor mor og psykologen? 

takker for tilbakemeldinger. 

Anonymous poster hash: c12fe...f83

[AnonymBruker]

Tror moren sier ting som farger jenta .ut fra hva du skriver så ser det ikke ut som noen annen grunn. Aner ikke hva du skal gjøre eller hvordan du skal gå frem. Ønsker deg bare lykke til. 

Anonymous poster hash: 02c8b...79d

[AnonymBruker]

Hva baserer psykologen sin oppfatning av at problemet ligger hos deg på?

Anonymous poster hash: 356ef...659

[Gjest Wanda Maximoff]

Selvfølgelig vil hun hjem. Hun er ikke vant med å sove hos deg og utifra du skriver så nekter mor å dra henne ut av komfortsonen. Jo mindre hun har sett deg, jo svakere tilknytning. Dette er da virkelig ikke noe å overanalysere, syns jeg.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil hun hjem. Hun er ikke vant med å sove hos deg og utifra du skriver så nekter mor å dra henne ut av komfortsonen. Jo mindre hun har sett deg, jo svakere tilknytning. Dette er da virkelig ikke noe å overanalysere, syns jeg.

Jenta er jo hos faren sin annen hver helg. Her syns jeg far skal stå på sitt! Som jeg irriterer meg over at den ene parten skal ødelegge relasjonen mellom barn og far/mor.

Anonymous poster hash: 2aeb6...4fc

[Gjest Wanda Maximoff]

Jenta er jo hos faren sin annen hver helg. Her syns jeg far skal stå på sitt! Som jeg irriterer meg over at den ene parten skal ødelegge relasjonen mellom barn og far/mor.

Anonymous poster hash: 2aeb6...4fc

 

Åja, da misforsto jeg litt, men uansett så er det mor som dra datteren ut av komfortsonen her. Dette blir en vanskelig situasjon når man ikke har mor som backer opp, når det er hun som har hovedomsorgen

[AnonymBruker]

Jeg tror du som far vinner mest på i det lange løp å la jenta sove hjemme hos moren sin, dersom hun føler seg mest komfortabel med det. Fedre som trumfer igjennom mer samvær med overnatting uten at barnet egentlig har lyst, mister ofte mye av kontakten med barna den dagen de selv kan velge hvor de vil være. Det er ikke gøy å bli tvunget til noe man ikke har lyst til, og i hvert fall ikke for et barn. Snakker av egen erfaring her.

Anonymous poster hash: 7bc3d...0de

[Kontormus]

Slik var sønnen min også som liten. Og det var rett og slett fordi han ønsket å sove der han var vandt til å sove. Det var for han tryggest slik. (Hjemme hadde han soverom veggivegg med stua, mens hos far hadde han rom i underetasjen, alene)

 

Den gode nyheten er at det ble bedre med tiden, og jeg er enig med de som mener at man ikke skal trumfe igjenom for å få det på sin måte.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke barn skal bli tvunget til å sove steder de ikke ønsker å sove. Jeg ble det i barndommen og sliter fremdeles med å skulle sove borte i voksen alder.

 

Kan du ikke ha det hyggelig på dagtid da, så kan hun få sove hjemme i sengen sin?

Anonymous poster hash: 91139...3b9

[Mamba42]

Hva baserer psykologen sin oppfatning av at problemet ligger hos deg på?

Anonymous poster hash: 356ef...659

Psykologen har ikke utdypet hvor han mener at problemet ligger hos meg. Han har uttalt at når barnet er mest hos mor, så er det også der noen barn finner mest tilknytning. 

Slik jeg selv ser det, så manipulerer mor barnet til å innta en negativ holdning ovenfor meg. Da min datter var rundt 5 år uttalte hun ved en anledning at mor hadde sagt: 

"Mamma sier pappa er slem, mamma sier pappa er dum". 

Min datter har også uttalt til meg nå nylig at psykologen kan gjøre slik at hun slipper å være hos meg. Jeg forstår ikke helt hvordan en 8 år gammel jente kan ha fått slike tanker i hodet helt uten videre. Hun må jo ha fått disse tankene fra en bestemt plass? 

Det jeg opplever som frustrerende er at denne psykologen ikke foretar seg noe ovenfor mor men lar henne forsette med sin påvirkning av vår datter. Selv ser jeg ikke hva mer jeg kan foreta meg. Jeg har virkelig gjort alt i min makt for å gjøre ting mest mulig hyggelig for vår datter når hun er hos meg. Jeg vurderer til og med å kjøpe en hund til henne. 

 

[Mamba42]

 

Jeg synes ikke barn skal bli tvunget til å sove steder de ikke ønsker å sove. Jeg ble det i barndommen og sliter fremdeles med å skulle sove borte i voksen alder.

 

Kan du ikke ha det hyggelig på dagtid da, så kan hun få sove hjemme i sengen sin?

Anonymous poster hash: 91139...3b9

 

jeg vil forhøre meg mer med denne psykologen om jeg simpelthen må gjøre dette. For meg er det også et økonomisk spørsmål fordi jeg har store kostnader forbundet med samvær. Hvis det er slik at vår datter ikke overnatter hos meg, da må jeg betale mer i barnebidrag. Dette er noe mor vet. 

[AnonymBruker]

Psykologen har ikke utdypet hvor han mener at problemet ligger hos meg. Han har uttalt at når barnet er mest hos mor, så er det også der noen barn finner mest tilknytning.

Slik jeg selv ser det, så manipulerer mor barnet til å innta en negativ holdning ovenfor meg. Da min datter var rundt 5 år uttalte hun ved en anledning at mor hadde sagt:

"Mamma sier pappa er slem, mamma sier pappa er dum".

Min datter har også uttalt til meg nå nylig at psykologen kan gjøre slik at hun slipper å være hos meg. Jeg forstår ikke helt hvordan en 8 år gammel jente kan ha fått slike tanker i hodet helt uten videre. Hun må jo ha fått disse tankene fra en bestemt plass?

Det jeg opplever som frustrerende er at denne psykologen ikke foretar seg noe ovenfor mor men lar henne forsette med sin påvirkning av vår datter. Selv ser jeg ikke hva mer jeg kan foreta meg. Jeg har virkelig gjort alt i min makt for å gjøre ting mest mulig hyggelig for vår datter når hun er hos meg. Jeg vurderer til og med å kjøpe en hund til henne.

Prøver di å kjøpe datteren din?

Anonymous poster hash: 33661...ff9

[Mamba42]

Prøver di å kjøpe datteren din?

Anonymous poster hash: 33661...ff9

Om du mener at jeg prøver å kjøpe min egen datter så er svaret nei. Jeg har ingenting annet i gjære enn å skape en mest mulig meningfull og hyggelig tilværelse for henne den tid hun er sammen med meg. Hva annet gjør vel foreldre for sine barn ? Å kjøpe en hund vil kanskje gjøre at hun har det mer hyggelig år hun er hos meg og at hun derfor har lyst til å være med meg. Slik jeg ser det, er jo dette positivt fordi vi da får mer kvalitetstid sammen. 

[AnonymBruker]

Om du mener at jeg prøver å kjøpe min egen datter så er svaret nei. Jeg har ingenting annet i gjære enn å skape en mest mulig meningfull og hyggelig tilværelse for henne den tid hun er sammen med meg. Hva annet gjør vel foreldre for sine barn ? Å kjøpe en hund vil kanskje gjøre at hun har det mer hyggelig år hun er hos meg og at hun derfor har lyst til å være med meg. Slik jeg ser det, er jo dette positivt fordi vi da får mer kvalitetstid sammen. 

Skjønner hva du tenker med å kjøpe hund til henne, men husk at du også skal ha lyst til å ha hund før du kjøper da. En hund er ikke et leketøy, og det er du som må regne med å ta deg av den. En annen ting er kanskje at datteren din vil få dårlig samvittighet for at hun ikke vil sove hos deg, men likevel kommer til å gjøre det pga at du kjøpte hund til henne. Unger får veldig lett dårlig samvittighet når det gjelder foreldrene. Jeg tror det beste du kan gjøre er å la henne styre dette selv, en dag sier hun kanskje at hun vil sove over fordi hun har lyst. Dessverre kommer nok aldri dette til å skje dersom hun føler seg forpliktet til å gjøre det. Siden hun bor sammen med moren sin så er det jo der hun er hjemme, og barn er ofte veldig knyttet til mamma.

Anonymous poster hash: 7bc3d...0de

[Mamba42]

 

Skjønner hva du tenker med å kjøpe hund til henne, men husk at du også skal ha lyst til å ha hund før du kjøper da. En hund er ikke et leketøy, og det er du som må regne med å ta deg av den. En annen ting er kanskje at datteren din vil få dårlig samvittighet for at hun ikke vil sove hos deg, men likevel kommer til å gjøre det pga at du kjøpte hund til henne. Unger får veldig lett dårlig samvittighet når det gjelder foreldrene. Jeg tror det beste du kan gjøre er å la henne styre dette selv, en dag sier hun kanskje at hun vil sove over fordi hun har lyst. Dessverre kommer nok aldri dette til å skje dersom hun føler seg forpliktet til å gjøre det. Siden hun bor sammen med moren sin så er det jo der hun er hjemme, og barn er ofte veldig knyttet til mamma.

Anonymous poster hash: 7bc3d...0de

 

Er du kvinne eller mann ?

[Mamba42]

Er du kvinne eller mann ?

- Svaret gir seg vel selv. Du er alenemor.

[MissPierce]

Hva med å la henne ha med en venninne eller fler på overnatting, om det er mulig. Kanskje hun synes det er litt skummelt å skulle sove borte alene når hun ikke er vandt til det. Men en overnatting med venninner kan hjelpe henne over det.

[MissPierce]

Hva med å la henne ha med en venninne eller fler på overnatting, om det er mulig. Kanskje hun synes det er litt skummelt å skulle sove borte alene når hun ikke er vandt til det. Men en overnatting med venninner kan hjelpe henne over det.

[AnonymBruker]

 

Jeg tror du som far vinner mest på i det lange løp å la jenta sove hjemme hos moren sin, dersom hun føler seg mest komfortabel med det. Fedre som trumfer igjennom mer samvær med overnatting uten at barnet egentlig har lyst, mister ofte mye av kontakten med barna den dagen de selv kan velge hvor de vil være. Det er ikke gøy å bli tvunget til noe man ikke har lyst til, og i hvert fall ikke for et barn. Snakker av egen erfaring her.

Anonymous poster hash: 7bc3d...0de

 

Jeg er ikke enig. Og jeg forstår meg ikke på flere av dere her inne. En far som ønsker samvær blir skviset ut og det er helt ok. Men skriver en mor et innlegg hvor far nesten ikke har samvæ, er han straks en slubbert.

Jeg tror i motsetning til deg at hvis mor klarer å forkludre samværet mellom far og datter nå, så blir avstanden enda større. Det som er viktig er at far beholder samværet med datteren i helgene hans, og at det blir jobbet med å gjøre barnet trygt hos far, og ikke gir etter for press.

Jeg tror at datteren muligens føler seg utrygg fordi hun er så lite hos far, og det må jobbes med. Men jeg tror også at hun merker morens negative holdning til far, noe som gjør henne enda mer utrygg.

Anonymous poster hash: 45050...52c

[AnonymBruker]

Synes at når barnet har blitt 8 år så kan det godt få bestemme litt selv hvor det vil være, så langt det er innenfor normalt samvær.

Anonymous poster hash: b9f87...83a