Dere som har hatt eller er i mammapermisjon..

[AnonymBruker]

Hvor travelt er det egentlig..? Venter barn i 6 mnd nå, og er den første i venneflokken som har blitt gravid. Vet ikke helt hva jeg kan forvente!

 

Ser for meg at i mammapermisjonen vil jeg kose meg masse med babyen, men samtidig få tid til å gjøre en del hjemme..?

 

Men så har jeg hørt med noen som mente at de ikke hadde tid til å ta en telefon engang hvis babyen var våken.. Stemmer dette? At hvis babyen er våken, så kan man ikke ta en telefon engang?

 

 

Anonymous poster hash: 1b9ef...75d

[AnonymBruker]

Hvordan det er for deg vet du ikke før du er midt oppi den. Jeg hadde knapt tid til å ta en telefon med første, den nektet å ta pupp så jeg hadde hendene fylle med pumping, koking av utstyr, flaskmating, bæring og byssing. Brystene var såre så det var ubehagelig å bevege seg, derfor tok husarbeid lengre tid også. 

Andre er langt enklere. 

Anonymous poster hash: 64e40...887

[Beccy87]

Nå er min baby bare 6 uker, så jeg er på ingen måte ekspert, og alle babyer er forskjellig. 

Men jeg har i alle fall hatt tid til både å snakke i telefon, vaske klær og lage middag. 

 

Hittil har han jo sovet mye, så jeg har fått gjort mye da. Merker at han blir mer og mer aktiv nå, men han sover jo fortsatt en halvtime her og der, og da får jeg gjort det jeg vil (noen dager vil man velge å sove selv eller bare gjøre ingenting, for man blir veldig sliten!),  ellers trives han mer og mer på teppet under en uro, eller i stolen sin og da får jeg tid til å gjøre litt da.

[AnonymBruker]

Takk for svar får vel bare se hvordan det blir ja!

 

Men er det slik at dersom babyen er våken, men ellers mett og med ren bleie, vil kreve oppmerksomheten din konstant? At den vil begynne å hyle dersom du ikke har oppmerksomheten rettet mot han/hun hele tiden når den er våken, og tar en telefon, eller dusj i stedet? 

 

 

Anonymous poster hash: 1b9ef...75d

[SjiraffenLaffen]

Takk for svar får vel bare se hvordan det blir ja!

Men er det slik at dersom babyen er våken, men ellers mett og med ren bleie, vil kreve oppmerksomheten din konstant? At den vil begynne å hyle dersom du ikke har oppmerksomheten rettet mot han/hun hele tiden når den er våken, og tar en telefon, eller dusj i stedet?

Anonymous poster hash: 1b9ef...75d

Det kommer helt ann på hva din baby krever det, ingen babyer er like og de trenger forskjellige ting

De skal uansett stimuleres litt av deg når h*n er våken, ha øyekontakt, synge, lese, prates for osv

[Beccy87]

 

Takk for svar får vel bare se hvordan det blir ja!

 

Men er det slik at dersom babyen er våken, men ellers mett og med ren bleie, vil kreve oppmerksomheten din konstant? At den vil begynne å hyle dersom du ikke har oppmerksomheten rettet mot han/hun hele tiden når den er våken, og tar en telefon, eller dusj i stedet? 

 

 

Anonymous poster hash: 1b9ef...75d

 

 

Nei, de skal jo ha mye stimuli i form av prat, kos osv. men ikke konstant, de blir slitne de også...

 

Jeg lar min baby ligge på teppe eller sitte i stol mens jeg dusjer for eksempel. 

Men det er veldig varierende NÅR jeg får den dusjen da. Noen dager er det på morgenen, andre dager er det ikke før sent på kvelden, alt ettersom hva lille bestemmer. 

[AnonymBruker]

Mitt barn krevde å være på kroppen NIN konstant de første månedene. Dette gjaldt både når han var våken og sov, noe som gjorde det vanskelig å få gjort noe. Nå aksepterer han innimellom å ligge/sitte for seg selv, men da bare minutter av gangen.

Anonymous poster hash: 85b9a...d29

[Gjest agnesb]

Er gått ut i nr 2 nå. venter på en liten gutt.

Med første var jeg altfor dårlig til og kose meg og slappe av.....

Jeg ble jo fortalt hele tiden «hvor fort tiden går», men jeg måtte erfare det selv for og skjønne. Angrer ennå, følte jeg kastet bort tiden.

fartet mye, gikk mye på kjøpesenter osv. Koselig det men stresset hele tiden.

 

Denne gangen skal jeg virkelig prøøøøve å bare ta det med ro, ikke stresse, alt skal gå etter baby sitt tempo....IKKE mitt!

 

Det er det beste rådet jeg kan gi ihvertfall. Du får nok masse tid til ting hjemme og, ihvertfal de første månedene:)

[FantasDick]

Min er bare 5 uker gammel, så er ingen ekspert enda, men..  

 

Hun er sovebaby sånn type annenhver dag, og da får jeg gjort alt jeg vil pluss at jeg bare sitter å kjeder meg mens jeg venter på at hun skal våkne, ha mat eller bleieskift. På disse dagene står vi opp, tar morgenstell, gir mat på sofaen og prater og tuller litt en halvtimes tid før hun sovner, da legger jeg henne i vugga. Da kan jeg dusje, kle på meg, sminke meg, vaske klær, støvsuge, rydde, se på tv, surfe, gjøre andre ting (sånn som nå nettopp - satt opp ny skohylle!). 

 

Når hun ikke har sovedager er hun våken nesten hele tiden (sover bare noen minutter her og der (KUN PÅ MEG!) og er fryktelig urolig - får ofte ikke gått på do engang.

[kokkos]

Mitt beste tips er: ha null(!!) ambisjoner. Som andre her sier så er det veldig forskjellig hvor krevende babyer er. Noen sover godt om natta og elendig om dagen, noen motsatt, noen veldig godt og noen bare elendig. Noen krever mye kroppskontakt, mens andre kan være veldig fornøyd med å ligge litt alene på et teppe, og etterhvert i en babygym. Hvis du har svært lave ambisjoner er det ikke så nedtur dersom du ikke får gjort noe annet enn bare baby :-) Så blir det heller en bonus dersom det blir tid til annet.

Min første tillot veldig lite annet, men vi hadde store ammeproblemer og brukte mye tid med pumpe/flaske. Han sov i tillegg kun hvis jeg trilla vogna. Min andre var litt enklere om dagen. Amminga gikk bedre, samt at han etter hvert klarte å ta dagluren hjemme i senga. "Problemet" da var at jeg gjerne var så trøtt etter mye nattevåk at jeg sov sammen med han, og at resten av dagen gikk til levering og henting i bhg. Ble ikke tid til mye annet da heller :-p Men en veldig koselig tid var det likevel, begge gangene.

Endret 14. oktober 2015 av kokkos

[AnonymBruker]

Barn er jo forskjellige. Nr en spiste veldig lite effektivt, lå til puppen i evigheter og ble sulten etter kort tid igjen. Hun sov lite og kun mens vogna var i bevegelse. Hun var redd for lyden av støvsugeren og lyden av dusjen. Jeg hadde ikke tid til å gjøre mye husarbeid, det å spise, dusje eller handle ble gjort om jeg fikk tid. Det gikk litt på stumpene. Vi valgte at jeg tok en time "fri" på kvelden hvor jeg dro alene på butikken og handlet mellom måltidene til babyen.

Nr 2 var effektiv da hun spiste, sov godt og kunne gjerne sitte i bæresjal mens jeg gjorde husarbeid. Hun var veldig lite krevende i forhold til eldste.

De var veldig forskjellige og er fremdeles det.

Mitt beste råd må vel være å senk ambisjonene og forkuser på barnet. Hvil når du får det til istedet for å stresse med å rekke husarbeid. Ta hensyn til deg selv

(Husk å ikke forvente å komme hjem til nyvasket hus når pappa er i permisjon også )

Høres ut som du har fine forventninger. Kanskje rekker du å gjøre en del hjemme, kanskje ikke, men kos deg, bli kjent, ta vare på og nyt!

Lykke til.

Anonymous poster hash: 646c1...e0e

[Bringebær]

Er hjemme i mammapermisjon med jenta mi på 5 mnd. Hadde ingen planer den første tida, var innstilt på å være hjemme og ta meg av den lille. Fikk en veldig rolig og enkel baby, så jeg hadde egentlig god tid, men jeg ville heller gi henne masse nærhet og kos enn å feks dra på shopping, trening, kafe osv. Synes det var godt å slappe av hjemme og hente meg inn igjen etter graviditeten og fødselen. Dusje har jeg fått gjort hver dag, hun liker godt å ligge på matta si på gulvet på badet. Ikke noe problem å snakke i telefonen heller, man avslutter jo bare samtalen om babyen blir urolig eller gråter. 

 

Nå som hun har blitt litt større kan hun gjerne ligge på leikematta si en stund, sove på dagtid 1-2 timer, da kan jeg få gjort litt om jeg vil. Nå legger hun seg kl sju så da har vi også kvelden "fri" til å få gjort husarbeid. Tenker litt at siden hun legger seg så tidlig bruker jeg gjerne litt tid på husarbeid på kvelden og heller ha god tid til henne på dagtid Prøver å finne en balanse mellom at hun skal kunne ligge å leke på egenhånd og at jeg er sammen med henne. Hun blir fort vant til at jeg sitter sammen med henne 

[AnonymBruker]

Hvordan tilværelsen i mammapermisjon går er veldig individuelt, er nok av faktorer som spiller inn. Ikke bare hvordan type hver enkelte mamma er og hvordan personlighet man har, personligheten til babyen sin og hvor enkel eller krevende de er (som f.eks på grunn av diverse sykdommer med tanke på sistnevnte), og hvordan man takler den store overgangen til en hverdag med liten baby som førstegangsmor.

Fra mitt egen ståsted gikk det fantastisk. Fødte prematur og livet hjemme startet ikke før en måned etter fødsel. Tøft sykehusopphold med en veldig syk gutt. Var veldig sliten når jeg kom hjem, og tenke en stund at jeg muligens hadde fødselsdepresjon da den store kjærligheten og forelskelsen var helt fraværende. Følte beskyttelsesinstinkt og hadde ingen problem med å ta med av han, men jeg følte meg konstant tom.

Heldigvis visste det seg at jeg hadde overanalysert det hele, og jeg var rett veldig sliten og sterkt preget av den knalltøffe starten vår, og trengte bare litt tid å komme meg ovenpå igjen. Den intense og altoppslukende kjærligheten for sønnen min kom den også etter hvert som jeg fikk tid til å bli kjent med han. Det er vel heller ikke så rart i grunn, da jeg ble frarøvet den første tiden med han, ikke fikk jeg holde han på en uke nesten og ikke fikk jeg sove med han, mate han, bade han, ligge å kose med han og nyte den første tiden. Alt som er en naturlig del av nærheten man knytter helt i begynnelsen mistet jeg.

På grunn av alt dette var den første tiden tung. Dagene besto av hva som føltes ut som ingenting annet enn oppgaver. Jeg gjorde det uten problem, og holdt en fasade som glad og lykkelig nybakt mor men på innsiden var jeg helt tom. Hadde ingen glede. Gutten vår var også veldig krevende som baby, og slet med hard mage og avføring som gjorde veldig vondt for han. Han gråt veldig mye, og sutret og kavet mye på grunn av magen hans. Sov lite og dårlig fra han var nyfødt. Var inn og ut hos helsestasjon, kiropraktor, fysioterapeut, reise til sykehus til barnelege og lignende i starten på grunn av kontroller siden han er prematur og på grunn av magen hans. Var ikke mye hjemme og slappet av hele dagen..

Heldigvis roet det seg mer etter fire-seks måneder. Han begynte på medisiner for magen, og selv om han fortsatt var krevende og slet med sitt så føltes det mye lettere å takle. Morskjærligheten ble også bare sterkere og sterkere rundt denne tiden og litt etter litt forsvant tomheten, og jeg begynte å føle en glede med livet.

Da lillemann var et halvår prøvde jeg å møte opp et babytreff arrangert av kommunen hvor alle småbarnforeldre kunne komme gratis og la barna leke barnevennlig lokale. Trodde ikke at jeg kom til å treffe på mange mødre der, siden vi bor på et lite tettsted. Ble overrasket over å møte 10-15 andre mødre første gangen, og det var i alle aldersgrupper. Fikk spesielt tonen med en kvinne der i slutten av 20 årene, fem år eldre enn meg, men likevel var det som å treffe noen man har kjent hele livet. Vi to begynte å trille turer på barna hver dag, og etter kort tid var det to andre kvinner som ble en del av vår lille firkløver. Vi var alle i helt forskjellig alder og stadiet i livet, og det var først og fremst våre jevnaldrende barn som førte oss sammen, men likevel ble vi en sterkt knyttet venninnegjeng som gikk overens som to dråper vann. Det var hun første som jeg følte meg aller nærmest, og vi var sammen hver eneste dag, noen dager med alle fire og andre dager bare oss. Vi trillet mye tur i flotte naturomgivelser, dro på grillturer, lunsj date hos en av oss med noe god mat i mens barna lekte. Shoppingturer med barna på slep, babysang, baking sammen, og middagsdate, vinkvelder (uten ungene så klart) og ut på byen et par kvelder også.

Babytreffet som var en gang i uken var vi også på hver uke, og gruppen vår vokste enormt. Mot slutten av min permisjon var vi rundt 25-30 stykker på det meste. Hele denne gjengen på babytreffet hadde også en god tone mellom oss, og vi arrangerte private treff med turer eller lekedate hjemme hos en av oss (de som hadde store nok boliger byttet på å invitere).

Det var rett og slett en helt fantastisk tid. Jeg gikk nesten bare rundt å smilte hele dagen og har aldri hatt det bedre enn den tiden. Etter noen år med sosial angst og mye flytting rundt slutten av tenårene mistet jeg de få vennene jeg hadde. Er ikke en utadvendt type av meg men savnet etter noen venninner hadde jeg hatt lenge. Så det var et nytt liv som jeg lengte hadde lengtet etter.

Så begynte jeg i jobb da og plutselig var det som om alle forduftet ut av tynne luften. Skjønner jo at man får en annen hverdag med jobb, men det var som om alt ble glemt på sekundet. Folk falt vel mer tilbake til sine gamle venner tenker jeg. To av kvinnene i firkløveren vår av en vennegjeng flyttet også dessverre, så det føltes nesten som om jeg hadde drømt det siste halve året.

For å nevne dette med rydding og vasking i huset, dusjing og mat og slikt så hadde jeg aldri noe problem med dette uansett hvor krevende sønnen min var i starten. Har aldri følt meg skitten liksom av mangel på dusj. Før han krabbet hadde jeg han sittende i vippestol foran dusjen så kan kunne se meg til jeg var ute. Rydde har jeg aldri sett på som vanskelig, har alltid latt alt ligge til ettermiddag/kveld. Sminker meg med sønnen min i fanget eller ved siden. Så på TV når han sov om dagen. Skjønner ikke hvordan noen mener at de ikke har sjangs å gjøre en eneste ting hjemme og aldri får gå på do eller dusje.

Anonymous poster hash: 9a221...d2b

[Gjest Runforit]

Hvor travelt er det egentlig..? Venter barn i 6 mnd nå, og er den første i venneflokken som har blitt gravid. Vet ikke helt hva jeg kan forvente! Ser for meg at i mammapermisjonen vil jeg kose meg masse med babyen, men samtidig få tid til å gjøre en del hjemme..? Men så har jeg hørt med noen som mente at de ikke hadde tid til å ta en telefon engang hvis babyen var våken.. Stemmer dette? At hvis babyen er våken, så kan man ikke ta en telefon engang?   Anonymous poster hash: 1b9ef...75d

Det er vanskelig å svare på da alle babyer er forskjellige. Er du heldig så får du en sovebaby som kun våkner hver 3-4 time for mat og bleieskift, er du " uheldig" får du en kolikkbaby som hyler hele kvelden og natten eller en baby som krever konstant nærkontakt og byssing og blir hysterisk når du prøver å legge baby i fra deg.

Og selv med "sovebabyer" så er det ikke bare dans på roser. Jeg har vært ekstremt heldig med mini her som hovedsaklig bare sover, smiler og ler og kan pludre for seg selv, men han har hatt perioder der jeg kan glemme å gå ut eller gjøre noe annet enn å sitte i sofaen eller ligge i sengen med han. Økedøgn er tøffe og ved hvert utviklingssprang så blir alt snudd på hodet.

Selv om han er en "enkel" baby så er det dager jeg er helt utkjørt og ikke orker annet enn å slepe meg fra sengen til sofaen for han krever tross alt av meg. Men for min del så har jeg som sagt vært heldig og får gjort det meste som jeg gjorde før jeg fikk baby.

[Porcelain]

Jeg synes det er ganske travelt. Får gjort litt, men får bare gjort oppgaver som kan tas litt i rykk og napp - klesvask og rydding går fint, støvsugeren hater han lyden av og å lage middag feks er vanskelig fordi han blir lei av å ligge alene. Han sover også lite, både på dag og natt, så ofte er jeg for sliten til å gjøre noe særlig. Mitt råd er å ha lave ambisjoner, og å være fornøyd med det du får gjort. Litt er bedre enn ingenting

[AnonymBruker]

Det spørs veldig hvordan baby du får!

Babyen min er nå åtte måneder og jeg ville nok gjort hva som helst for henne, men herregud så slitsomt det har vært så langt…..

hun vil ikke ligge for seg selv på matte og leke, vippestol funker ikke, bæresele går ikke, generelt noe som helst for seg selv er håpløst. Så det eneste som er godtatt er å bli bært rundt hele våkentiden. Hun sover i vogna, men den må da være konstant i bevegelse. 

du får fint tatt telefoner, men skal ærlig innrømme at jeg flere ganger har gått 14 dager uten dusj.. (kunne sikkert tatt en kjapp dusj og latt henne gråte hele dusjen gjennom mens hun sitter i vippestolen, men det har vært så mye gråt i døgnet fra før at jeg gjør alt for å unngå mer) 
 

Anonymkode: 60e5d...3b3

[AnonymBruker]

Kommer helt an på. Jeg er sånn at om jeg skal snakke i telefonen, så ønsker jeg kun å gjøre det. Jeg synes det er forstyrrende dersom jeg feks må ta opp en baby som begynner å skrike, eller å bysse rundt på han. Da trenger jeg også begge hender 😅

Så, derfor pratet jeg ofte kun når babyen sov.

Skulle jeg dusje tok jeg baby med i babystol,etc.

I starten tar alt så mye tid. Bytte bleie, gi melk etc. Har du flaskebarn har du enda mer å gjøre. Koke vann, blande melk, og vaske og koke flasker etterpå. Men det går seg jo til da😊

Anonymkode: 9b392...9ad

[AnonymBruker]

7 år gammel tråd. Håper ts har født til nå

Anonymkode: f6d46...2c6

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2015 den 9.43):

Hvor travelt er det egentlig..? Venter barn i 6 mnd nå, og er den første i venneflokken som har blitt gravid. Vet ikke helt hva jeg kan forvente!

 

Ser for meg at i mammapermisjonen vil jeg kose meg masse med babyen, men samtidig få tid til å gjøre en del hjemme..?

 

Men så har jeg hørt med noen som mente at de ikke hadde tid til å ta en telefon engang hvis babyen var våken.. Stemmer dette? At hvis babyen er våken, så kan man ikke ta en telefon engang?

 

 

 

Anonymous poster hash: 1b9ef...75d

 

Kommer an på hvem som kommer ut av deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

7 år gammel tråd. Håper ts har født til nå

Anonymkode: f6d46...2c6

Haha, hvordan klarer enkelte her inne å dra opp tråder som er flere år gamle?! 🙈

Anonymkode: 97e91...bb4