Fortelle bestevenninne at hun skuffet/såret meg? (Langt innlegg)

[AnonymBruker]

Jeg beklager på forhånd for langt innlegg, og jeg skal prøve å gjøre dett så kort som mulig.

Jeg har en venninne som jeg har vært der man kan kalle bestevenninne i noen år. Vi har vært så nære at folk til tider har spøkt om at vi egentlig er skaplesber (noe vi ikke er).

Men i det siste har det skjedd en del ting som har gjort at jeg har begynt å lure på om vi egentlig er så gode venner som jeg har trodd.

Jeg har virkelig prøvd å være en god og støttende venninne opp gjennom årene (selv om jeg sikkert også har gjort en del feil), f.eks når hun har vært syk og ikke klart å komme seg på butikken så har jeg kjørt til henne (på dette tidspunktet bodde vi ca. 1 time fra hverandre) med mat og snop for å muntre henne opp, mer enn én gang. Når hun har hatt det tungt har jeg prøvd så godt jeg kan å få henne til å føle seg bedre, enten har jeg besøkt henne, eller hatt lange oppmuntrende samtaler med henne via nettet. Når hun har hatt bursdag har jeg alltid prøvd å gjøre noe ut av det og sørget for at den alltid blir feiret, enten jeg har hatt fest for henne i min leilighet (fordi den var større og mer sentral, slik at flere folk kom til å stille opp), eller bare det å være der på hennes feiringer.

For meg er dette ting som er en selvfølge når man er i et nært vennskap, men nå har jeg begynt å føle at dette bare går én vei.

F.eks, i fjor hadde jeg en mindre operasjon i hjernen. Det var ikke noe alvorlig, men det var en ganske stor påkjenning for kroppen, og jeg var så dårlig at det tok flere dager før jeg en gang orket å spise.

På hele den tiden jeg lå på sykehuset kom hun ikke for å besøke meg, selv om det kun hadde tatt 10 min for henne å reise dit.

Et annet eksempel er at når jeg har det tungt så sier hun bare kommentarer som "uff, det var dumt", og så en dag eller to senere sender hun en melding hvor hun spør hvordan det går. Jeg er klar over at dette kan være fordi hun rett og slett ikke vet hva hun skal si, men det er likevell litt trist å føle at jeg ikke får samme støtten tilbake som jeg gir.

For det tredje så er det veldig sjelden hun besøker meg, det er som oftes jeg som må reise til henne. Vi har nettopp kjøpt oss hus, og jeg gledet meg veldig til å vise det frem, så vi avtalte ganske god tid i forveien at hun skulle komme på besøk og at vi skulle ha jentekveld. Men dagen før sendte hun meg en melding og spurte om jeg ikke heller kunne komme til henne.

Det siste eksempelet skjedde i forrige uke, og det var også dette som fikk meg til å tenke over alt dette.

Jeg har ikke feiret bursdag på flere år, men i år tenkte jeg at jeg ville ha en liten feiring. Det va kun to mulige datoer hvor det passet for meg, og den ene datoen var den som ca. alle de inviterte kunne komme på.., untatt min bestevenninne, fordi hun måtte reise vekk med jobben.

Jeg tenkte litt på det og fant ut at jeg heller ville ha en liten feiring der hun fikk være med, enn en stor feiring uten henne (dette sa jeg også til henne), så jeg spurte henne om den andre datoen passet for henne, noe hun sa at det gjorde.

Så jeg skiftet dato og avbudene fra de andre kom (med unntak av én venninne som kunne komme og som bestilte flybillett for å være der), men jeg synes det var greit og tenkte at det kunne bli en koselig feiring.

Men så sender hun meg plutselig en melding og sier at hun ikke tror hun kan komme likevell, fordi hun og typen hadde snakket om å reise til syden den helgen. De hadde ikke bestilt noe, så hun sa de skulle snakke litt om det og gi meg en tilbakemelding. Senere på kvelden spurte jeg hva de kom frem til, og da svarte hun bare "Ser ut som det blir tur, sorry".

Jeg ble faktisk utrolig lei meg. Siden min andre venninne hadde bestil flybilletter var det ikke mulig for meg å skifte datoen tilbake, så nå blir det et "selskap" med 4 personer, og det er inkludert meg og typen.

Siden det er vanskelig for meg å være objektiv så må jeg bare spørre. Overreagerer jeg når jeg blir såret pga. dette?

Og burde jeg si noe til henne? Jeg har ikke lyst å lage noe unødvendig drama, men samtidig så vil jeg at hun skal forstå at jeg ble lei meg pga dette.

Hva hadde dere gjort?

Anonymous poster hash: d3c46...ef9

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Nå vet jeg kun det du skriver her. Så kan være flere sider av saken.

Men det jeg tenker er; Hun fortjener ikke å ha deg som venn.

Du høres ut som en god venn, og du får ingenting tilbake. Virker som at hun tråkker på deg og ser ikke selv hvor god du er.

Du burde ta deg en prat med henne, slik at hun vet hvordan du føler det.

Synes du har god grunn til å føle deg lei deg av dette. Spesielt det med feiringen.

Tusen takk for svar

Ja, det er litt vanskelig når man kun har én side av saken, og det er godt mulig at hun føler det annerledes enn det jeg føler.

Om det hadde vært sånn at de ikke hadde vært på feire sammen på lenge så hadde jeg faktisk kunne forstått det, men de har allerede vært på flere turer i år, så derfor såret det litt ekstra at hun ikke kunne prøve å legge denne turen til en annen helg. Jeg spurte henne om det var mulig, men da sa hun at det ble vanskelig for henne.

Jeg vet at jeg burde snakke med henne om dette, men jeg vil ikke at hun skal bli sur, eller at hun skal føle at jeg "angriper" henne, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem.

Jeg må også bare legge med at hun ikke er en slem person, hun har gode moraler og slikt og bryr seg om andre mennesker. Ville bare legge med det siden det ikke kommer frem i hoved innlegget.

Anonymous poster hash: d3c46...ef9

[AnonymBruker]

Du burde sagt fra om at du hadde byttet dato til en der færre kunne komme fordi du ville ha henne der.

Spurte du henne om hun ville komme innom og besøke deg på sykehuset? Hva sa hun evt?

 

Personlig ville jeg sagt fra i hver situasjon, jeg ville ikke ventet til det "bygde seg opp" med uønsket oppførsel til det punktet der jeg måtte gå inn og konfrontere. Lettere å si fra ved bursdagen eller på sykehuset at du føler noe er urettferdig og sånn, enn å komme med 5 hendelser i etterkant og si "du gjorde alt dette feil". Det kan virke mer voldsomt og kanskje komme helt overraskende på henne om hun liker har så god innsikt i hvordan oppførselen hennes påvirker deg.

 

Men du kjenner henne best, så du vet best hvordan ta opp ting med henne. Jeg vet ikke helt hvordan man skal ta opp ting i ettertid, da jeg bruker konfrontere folk der og da (er ikke så dramatisk som det høres ut). Mulig jeg hadde sagt noe sånt som "du, jeg klarer ikke helt legge fra meg det som skjedde ved bursdagen min -forklare hva som skjedde-. Jeg burde kanskje sagt fra da du ringte og snakket om Syden, men jeg ble litt satt ut og overrasket. Prøvde å legge det fra meg, men jeg kjenner i ettertid at jeg er litt såret.

 

Noe sånt. Lettere å si slike ting i virkeligheten enn å skrive det ned i forkant, da kan man se an litt hvordan personen reagerer.

Anonymous poster hash: 1663f...1d8

[AnonymBruker]

Har ikke lest noe annet enn overskriften, men ja klart at du bør fortelle vennninden din om at hun sårer deg. Ta det opp på en voksen måte slik at dere kan snakke om det rolig og reflektert.

Anonymous poster hash: 877b8...4bf

[Devilheart]

Slik du legger fram saken, har du full rett til å føle deg såret og nedprioritert, for det er det du er blitt. Slik jeg forstår saken så avklarte du datoen hun kunne med henne først, og i ettertid kom hun med det sydentur-snakket med typen. Vi vet selvsagt ikke hva som skjedde bak kulissene, godt mulig det var typen sin ide å dra på tur akkurat den helgen du skulle ha feiring og hun ga etter. Men likevel så hadde dere en avtale først og det burde hun forholdt seg til, sydenturer kan man alltid flytte på.

 

Min personlige mening er at i vennskap kan det skje sårende ting, men klart i forskjellige grad og man setter grensen selv til hva som er akseptabelt og ikke. Vil si at venninna di ikke har oppført seg akseptabelt og du burde vurdere hvor gode venner dere egentlig er. Etter min erfaring så er det ingen garanti for at hun ikke vil svikte deg igjen.

 

Ble litt avsporing her, men ja hun bør vite hvordan du føler og kan sikkert ta det opp på SMS hvis det blir for vanskelig å ta det opp muntlig. Du kan si at du ble lei for deg for at hun valgte typen sin og turen (som de egentlig kunne muligens dra når de ville) og ikke får tilbringe tid med henne på festen din. Hvis du vil være ekstra streng, kan du nevne også du føler deg dårlig behandlet, nedproritert og at dere lagde avtale først før det i det hele tatt var snakk om noe sydentur.

 

Håper det ordner seg mellom dere, ellers er det vanskelig å være venner med folk som bryter avtaler.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere kanskje har ulike oppfatninger av hvordan et vennskap skal være, og hvor nær man skal stå hverandre? Ikke for å unnskylde venninnen din, jeg hadde også blitt såret av manglende støtte i vanskelige situasjoner, slik du beskriver. Men kanskje hun bare ikke ser det på samme måte?

 

Kanskje det handler om ulike mennesketyper. For noen kommer det å være en bestevenn lett, man vet akkurat når man skal stille opp og hva som er riktig å si i ulike situasjoner, når det passer seg å komme på besøk, osv. Man er gjerne sosial og utadvendt som person, og har masse energi å bruke på sosiale bånd. For andre kommer ikke dette naturlig, man har ikke samme teften for hvordan man ivaretar nære bånd, og er gjerne mer avhengig av en viss distanse og "luft" for å trives. 

 

Hvis jeg var deg, ville jeg nok fokusert på å utvide min nære krets og ha flere hester å spille på. Kanskje denne venninnen ikke er ment å være din nærmeste hjertevenninne - men at dere heller kan møtes og ha det gøy rundt noen felles interesser? Så kan du finne andre som du bruker som din nærmeste støtte, noen som har samme oppfatning av vennskap som du. Tror det er vanlig med "ulike venner til ulikt bruk".

 

Når det gjelder bursdagen din, så blir det kanskje for "kvelende" for venninnen din at hele festen avhenger av henne, og at du flytter den etter hennes kalender. Hvis jeg var deg ville jeg neste gang planlagt fest den helgen det passer for meg selv og flest mulig i vennekretsen, og så kommer hun hvis hun kan - på lik linje med andre venner. 

 

Også er det selvsagt helt greit at du ikke står på pinne for henne i fremtiden. Man skal ikke gi mye mer enn man får i et vennskap, det blir man bare sliten og nedtrykt av. 

Anonymous poster hash: 4d070...9e8

[Birdo]

Dette kunne vært jeg som skrev dette. Jeg har en sånn bestevenn, jeg gir og gir uten å få noe som helst tilbake. Jeg måtte her om dagen sette ned foten etter siste dråpen med egoisme, så nå er hun sur på meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre lenger. Du fortjener så mye mer TS, jeg syns du skal tenke deg godt om på om du virkelig trenger denne personen i livet ditt eller ikke.