"Veninne" problem

[AnonymBruker]

Jeg har ei veninne som over flere år har vært litt intens, men som i det siste har gått over streken føler jeg.

Hun er kontrollerende og har en tendens til å hele tiden mene noe om alt- og dette må alle vite, helst mene det samme om.

Problemet var at hun ikke likte min exmann fra dag 1... Kanskje tok han for mye tid av meg fra henne ?

Da forholdet hadde sine tøffe perioder så var hennes råd i beste KG stil; dump han.

Hun skulle dumpe sin type på et punkt, og mente vi skulle gjøre det sammen, altså på likt.

Enda jeg ikke var klar for å gi opp mitt forhold.

Deretter har jeg tydeligvis blitt snakkis når veninnene mine prater sammen, og hvor ille forholdet mitt har vært. Enda det har vert vanlige problemer i et helt vanlig forhold. Ingen misbruk eller vold, men slik hun sitter å utleverer meg blandt venner og veninner skulle man tro noe annet.

(Hater å være hennes kilde til underholdning og sladder)

Har derfor lenge valgt å ikke utlevere meg selv veldig mye, og noen ganger funker det, andre ganger ikke. Hun er tross alt ei veninne og jeg har lett for å prate ut når hun viser såpass interesse...

Men fikk fint vite at hun følte vi gled ifra hverandre da, enda jeg prøvde å si at slik var det.

I tillegg til to forskjellige liv, har jeg tre barn og et travelt liv.

Dette forstår hun ikke.

Ønsker å spise middag sammen og når jeg sier at jeg nesten må spise og lage middag med familien, blir hun fornærmet og skylder på at jeg hele tiden må stå til rette for ex.

I tillegg respekterer og godtar hun ikke min familie, min far og stemor hjalp meg nå i skilsmissen og alikevel sitter denne veninnen å snakker stygt om disse og det at jeg har tilgitt mine foreldre for noe som skjedde for noen år tilbake.

Greia er at veninene mine og vennene mine også stusser, de tar meg i forsvar og sier at det må være bedre jeg har kontakt og er venner med familie, enn at jeg går rundt og er bitter og går glipp av mange år.

Og jeg er glad de kommer til meg med det.

For det siste var veldig drøyt nemlig, hun påsto at samlivsbruddet nå var fordi jeg endelig innså hva hun hadde sagt i flere år!

Enda bruddet hadde jeg ikke snakket om med noen før det var et faktum, foruten om fvk som vi har vært til en del ganger.

Problemet er at hun nekter å ta hint, nekter å gi meg albuerom, nekter å gi meg tid.

Hun har ikke samme verdier og holdninger, hun snakker bak min rygg og respekterer ikke familien min eller meg.

Så hva gjør jeg?

Klarer ikke se for meg å "dumpe" henne, men ønsker egentlig at vi har mindre kontakt.

Men vi bor ganske nærme nå og tror ikke hun tar en slik beskjed veldig fint.

Andre som har erfaringer å dele?

Råd?

Er sliten av henne rett og slett. Hun tar ufattelig stor plass, og jeg har prøvd å trekke meg unna. Men hun presser seg inn hele tiden. Tar tid og plass jeg ønsker å dele med mange andre venner også. Veldig lei situasjon.

(Forøvrig en stor enighet i venninnegjengen at hun er slik. Men de andre klarer hun ikke kontrollere og har hun ikke kjent så lenge som meg))

Anonymous poster hash: fdaf8...294

[Majott]

Du får bare fortsette å trekke deg unna, og prioritere venner som du har mer glede av å være sammen med.

 

Jeg synes du lar henne få en for stor plass i livet ditt, ettersom du må spørre her om hva du skal gjøre. Hun er ikke en av dine nærmeste, og det å fase henne ut etterhvert bør ikke være noe problem.

Endret 13. oktober 2015 av Majott

[Berit]

Tror du må si til henne rett ut at du blir sliten av å ha for mye kontakt med henne. At det blir for mye. 

 

Synes og du kan fortelle henne at du blir lei deg når hun trakker ned på din familie og kjæreste. 

 

Det er somoftest sånn at vi selv kan gjerne gi uttrykk for at vi er skuffet og lei pga noe familien har gjort, men vi vil helst ikke høre at andre snakker negativt om familie eller kjæreste. Det er sårende. Det er sårende nok fra før. 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du som fremdeles "hinter" da? Hva med å være voksen nok til å ta opp ting rett ut?

Anonymous poster hash: bb2dd...3a3

[AnonymBruker]

Hun snakker jo om oss som bestevenner, og da vi var 7, så var vi kanskje det. Men siden har vi gått veldig til hver kant, med veldig ulike verdier.

Men hun tviholder virkelig på dette vennskapet.

Har jo sagt ifra en gang, men det hjalp lite. Måtte nesten trekke det tilbake for det falt i så dårlig gjord.

Hun virker til å ha enerett og eienskap i meg og mitt liv.

Merker at det er litt skremmende slik jeg føler det her når får skrevet det ned ...

Men vi er 25, vennskapet minner om to 14åringer, jeg er klar over det.

For å si det sånn, da jeg studerte en annen plass - så var vennskapet veldig bra. Vi møttes et par ganger i året og det var veldig deilig.

Hvordan det skal gå når vi bor så nærme er vanskelig.

Jeg får bare være ærlig og sette grenser. Håpe at det funker denne gangen.

Jeg har liksom sagt at for meg er det familie, mine barn og foreldre som står i sentrum.

Hun klaget dermed til våre felles venner at det var dumt venner ikke hadde "familie-status" i mitt liv.

Anonymous poster hash: e0fa1...b35

[AnonymBruker]

Bump, kom gjerne med innspill

Anonymous poster hash: e0fa1...b35

[AnonymBruker]

Jeg har ei veninne som over flere år har vært litt intens, men som i det siste har gått over streken føler jeg.

Hun er kontrollerende og har en tendens til å hele tiden mene noe om alt- og dette må alle vite, helst mene det samme om.

Problemet var at hun ikke likte min exmann fra dag 1... Kanskje tok han for mye tid av meg fra henne ?

Da forholdet hadde sine tøffe perioder så var hennes råd i beste KG stil; dump han.

Hun skulle dumpe sin type på et punkt, og mente vi skulle gjøre det sammen, altså på likt.

Enda jeg ikke var klar for å gi opp mitt forhold.

Deretter har jeg tydeligvis blitt snakkis når veninnene mine prater sammen, og hvor ille forholdet mitt har vært. Enda det har vert vanlige problemer i et helt vanlig forhold. Ingen misbruk eller vold, men slik hun sitter å utleverer meg blandt venner og veninner skulle man tro noe annet.

(Hater å være hennes kilde til underholdning og sladder)

Har derfor lenge valgt å ikke utlevere meg selv veldig mye, og noen ganger funker det, andre ganger ikke. Hun er tross alt ei veninne og jeg har lett for å prate ut når hun viser såpass interesse...

Men fikk fint vite at hun følte vi gled ifra hverandre da, enda jeg prøvde å si at slik var det.

I tillegg til to forskjellige liv, har jeg tre barn og et travelt liv.

Dette forstår hun ikke.

Ønsker å spise middag sammen og når jeg sier at jeg nesten må spise og lage middag med familien, blir hun fornærmet og skylder på at jeg hele tiden må stå til rette for ex.

I tillegg respekterer og godtar hun ikke min familie, min far og stemor hjalp meg nå i skilsmissen og alikevel sitter denne veninnen å snakker stygt om disse og det at jeg har tilgitt mine foreldre for noe som skjedde for noen år tilbake.

Greia er at veninene mine og vennene mine også stusser, de tar meg i forsvar og sier at det må være bedre jeg har kontakt og er venner med familie, enn at jeg går rundt og er bitter og går glipp av mange år.

Og jeg er glad de kommer til meg med det.

For det siste var veldig drøyt nemlig, hun påsto at samlivsbruddet nå var fordi jeg endelig innså hva hun hadde sagt i flere år!

Enda bruddet hadde jeg ikke snakket om med noen før det var et faktum, foruten om fvk som vi har vært til en del ganger.

Problemet er at hun nekter å ta hint, nekter å gi meg albuerom, nekter å gi meg tid.

Hun har ikke samme verdier og holdninger, hun snakker bak min rygg og respekterer ikke familien min eller meg.

Så hva gjør jeg?

Klarer ikke se for meg å "dumpe" henne, men ønsker egentlig at vi har mindre kontakt.

Men vi bor ganske nærme nå og tror ikke hun tar en slik beskjed veldig fint.

Andre som har erfaringer å dele?

Råd?

Er sliten av henne rett og slett. Hun tar ufattelig stor plass, og jeg har prøvd å trekke meg unna. Men hun presser seg inn hele tiden. Tar tid og plass jeg ønsker å dele med mange andre venner også. Veldig lei situasjon.

(Forøvrig en stor enighet i venninnegjengen at hun er slik. Men de andre klarer hun ikke kontrollere og har hun ikke kjent så lenge som meg))Anonymous poster hash: fdaf8...294

Hva gir denne dama deg som er positivt? For i innlegget ditt kan jeg ikke finne noen ting. Det er nærliggende å si "dump henne".

Du er sliten av henne, hun tar stor plass, hun presser seg på, du føler hun kontrollerer deg, hun baksnakker deg, respekterer ikke familien din, dere deler ikke felles verdier.... Alt dette er hentet fra ditt eget innlegg. Hva ville du rådet en venninne til å gjøre?

DUMP HENNE,

Anonymous poster hash: 1ac2d...998

[AnonymBruker]

Ja, har tenkt det samme.

For andre jeg kjenner har jeg nemlig gjort det med, altså folk som ikke har gjort meg godt...

Men hvordan dumper man ei veninne ?

Og jeg vet liksom ikke helt om det ville gått så greit pga felles venner.

Men klart, det er nesten drømmetenking om det gikk å dumpe henne eller hatt henne på milevis avstand.

Anonymous poster hash: e0fa1...b35