Dere som er friske og ikke vil jobbe.. Hvorfor?

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe sinna-tråd mot dere, nei. Jeg bare lurer på hva som driver dere om dagene?

Mora til bonusbarnet mitt er sånn. Hun er frisk, men gidder ikke å jobbe. Hun sier til barna sine at hun har ferie for resten av livet. *ikke skarpeste kniven i skuffa*

Og ja, jeg er sikker på at hun er frisk. Jeg er tross alt sammen med hennes eks som en gang i tia kjente henne godt

 

 

Bare lurer på hvordan folk kan.. ikke vil jobbe. 

Jeg jobbet ikke på 2 år pga sykdom, og eneste jeg klarte å tenke på var at jeg gledet meg til å bli frisk nok til å jobbe igjen. Og nå som jeg endelig er i jobb igjen via AAP (praksis da, ikke jobb), så er jeg mye friskere! 

 

 

Så ja, hva driver dere til å vil være hjemme egentlig?  

Anonymous poster hash: cd375...77b

[AnonymBruker]

Hva er sykdom for deg da? Går psykisk sykdom under det eller er det bare fysisk sykdom som er godkjent?

Jeg spør fordi jeg lurer på om du er en av de som mener at psykisk sykdom ikke er god nok grunn for å falle utenfor arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 84f3b...50f

[AnonymBruker]

Tja, det er vel fordi man blir late og vant til en egoistisk hverdag hvor man kan fylle dagene med det man vil framfor å bidra til samfunnet.

En kompis ble arbeidsledig for et halvår siden, og får arbeidsledighetstrygd. Han får da utbetalt 15.000 i mnd ca. Like mye som jeg tjener i fulltidsjobben min som er lavtlønnet, hvor jeg må springe ræva av meg hver dag. Kompisen min sier at han lever livets glade dager, at det er sånn her der skal være, at han er livsnyter og hvor deilig det er å leve fri gratis. Han eller kona leverer ungen i barnehagen tidlig, hun gjør det alltid når hun har tidligvakt og han gjør det når hun må sove etter nattevakt. Så slapper han av hele dagen, driver med hobbyer, og kjører ofte inn til byen for å se i butikker. Han gjør ikke noe mer hjemme selv om kona jobber og studerer, og de har et lite barn. De har ofte barnevakt i helgene så han kan feste eller dra på fjelltur når kona jobber. Han ønsker ikke selv å jobbe, for han får jo nok penger til å leve bra. Jeg kan jo skjønne det, hvorfor skal man ønske å finne jobb etter man har blitt arbeidsledig og sitter med en god trygd? Hvorfor skal man ha lyst til å finne motivasjon til å bli frisk når man får nok penger til å klare seg gratis? Man skjemmes bort i dette landet tror jeg og det er langt flere fordeler å leve "fritt" gratis når vi har så gode ordninger som vi har. Ikke rart vi er det landet med flest innbyggere på stønader og trygd her i verden, i forhold til landets totale antall innbyggere.

Anonymous poster hash: d342f...7dc

[AnonymBruker]

Tja, det er vel fordi man blir late og vant til en egoistisk hverdag hvor man kan fylle dagene med det man vil framfor å bidra til samfunnet.

En kompis ble arbeidsledig for et halvår siden, og får arbeidsledighetstrygd. Han får da utbetalt 15.000 i mnd ca. Like mye som jeg tjener i fulltidsjobben min som er lavtlønnet, hvor jeg må springe ræva av meg hver dag. Kompisen min sier at han lever livets glade dager, at det er sånn her der skal være, at han er livsnyter og hvor deilig det er å leve fri gratis. Han eller kona leverer ungen i barnehagen tidlig, hun gjør det alltid når hun har tidligvakt og han gjør det når hun må sove etter nattevakt. Så slapper han av hele dagen, driver med hobbyer, og kjører ofte inn til byen for å se i butikker. Han gjør ikke noe mer hjemme selv om kona jobber og studerer, og de har et lite barn. De har ofte barnevakt i helgene så han kan feste eller dra på fjelltur når kona jobber. Han ønsker ikke selv å jobbe, for han får jo nok penger til å leve bra. Jeg kan jo skjønne det, hvorfor skal man ønske å finne jobb etter man har blitt arbeidsledig og sitter med en god trygd? Hvorfor skal man ha lyst til å finne motivasjon til å bli frisk når man får nok penger til å klare seg gratis? Man skjemmes bort i dette landet tror jeg og det er langt flere fordeler å leve "fritt" gratis når vi har så gode ordninger som vi har. Ikke rart vi er det landet med flest innbyggere på stønader og trygd her i verden, i forhold til landets totale antall innbyggere.

Anonymous poster hash: d342f...7dc

 

Vel, det blir nok kutt i velferdsstaten etterhvert og for de som har levd "gratis" blir det nok ikke enkelt å forklare mange års hull i CV'en som man bare drev dank i løpet av. Og han lever ikke gratis, ingenting er faktisk gratis, han snylter på de som bidrar og betaler skatt så du kan fortelle han det. 

 

Ellers tipper jeg kona etterhvert går lei at han ikke bidrar, så når hun er ferdigutdannet så blir det nok ikke så enkelt å sitte på bar bakke når kona finner en ny og mer vellykket mann. 

Anonymous poster hash: d3c8b...c3b

[AnonymBruker]

 Jeg er frisk, og har faktisk veldig lyst til å arbeide ett eller annet sted.

 Men det finnes ikke nok arbeid...

Anonymous poster hash: 5e40b...e1e

[peppermyntete]

Ut i fra de jeg kjenner; latskap og giddaslaushet. "Jeg får ikke jobben uansett så det er ikke noe vits å søke".

[AnonymBruker]

Ut i fra de jeg kjenner; latskap og giddaslaushet. "Jeg får ikke jobben uansett så det er ikke noe vits å søke".

Høres mer ut som de har mistet håpet og har dårlig selvtillit. Jeg var slik som yngre deprimert. Trodde ikke jeg fikk til noe, at kollegaene ikke likte meg oav.

Anonymous poster hash: df106...ea6

[peppermyntete]

Høres mer ut som de har mistet håpet og har dårlig selvtillit. Jeg var slik som yngre deprimert. Trodde ikke jeg fikk til noe, at kollegaene ikke likte meg oav.

Anonymous poster hash: df106...ea6

Jeg kan skjønne det om man er deprimert, men TS spurte om friske mennesker. Er du deprimert er du ikke 100% frisk. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er et forsvinnende lite mindretall av friske mennesker som ikke vil jobbe, jeg tror at de fleste som sier de er friske men ikke gidder å jobbe, egentlig sliter psykisk, men at  de synes det er skammelig å innrømme det  for omgivelsene. Jeg biter meg også merke i at de fleste som sier at de " nyter" livet som arbeidsledig, eller som " syk" er menn. Menn har vanskeligere for å innrømme at de sliter psykisk enn det kvinner har, det virker som de tror at de blir mindre mann ved at de sliter psykisk, og dermed slenger de seg på,"Jeg har selv valgt å ikke jobbe fordi jeg synes det er digg å ha ferie hele året"., beklager men jeg kjøper den ikke ;-) . 

Anonymous poster hash: af48c...a81

[AnonymBruker]

TS, hva lever dette eksempelmennesket ditt av, da?

Et sted må det ts betegner som "friske mennesker" få sin inntekt fra. Meg bekjent får ingen penger fra det offentlige uten å være syk. Altså det motsatte av å være frisk.

Anonymous poster hash: cb44f...d8c

[AnonymBruker]

TS, hva lever dette eksempelmennesket ditt av, da?

Et sted må det ts betegner som "friske mennesker" få sin inntekt fra. Meg bekjent får ingen penger fra det offentlige uten å være syk. Altså det motsatte av å være frisk.

Anonymous poster hash: cb44f...d8c

Har du misforstått trygdesystemet vårt? Har du ikke fått med deg det nye moteordet "naver"?

Anonymous poster hash: 85481...f84

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke enig i at psykisk sykdom kan være underliggende til hvorfor mange mennesker som er tilsynelatende friske ikke ønsker å jobbe, som noen her påpeker. Psykisk sykdom er helt klart en rettmessig årsak til å havne utenfor arbeidslivet, men det trenger absolutt ikke være tilfelle når noen faller utenfor. 

 

Det er viktig å ikke sette seg selv som standard. Det finnes mange mennesker som ikke har noen særlige ambisjoner og som synes det er helt greit å ikke gjøre noe. Det finnes faktisk flere mennesker som ikke ønsker å arbeide. 

 

Dette er uheldigvis noe som går i "sosial arv". Holdninger til utdanning og arbeid er gjerne noe som overføres fra foreldre til barn. Det trenger selvsagt ikke å gjøre det, men det er en klar tendens. Det er kanskje noe å tenke på i forhold til stebarna dine. 

Anonymous poster hash: 85481...f84

[AnonymBruker]

Kjenner en 34 åring som har angst fra mandag til fredag, men aldri lørdag til søndag. Da er det nemlig party og div. Nav betaler henne med glede og hun nyter sin 7 år med permisjon hjemme med hundene. Hun har jobbet som frisør tilsammen 1 år fordelt på 9 år. Hurra .daglige oppdateringer om div turer og nytt interiør til heimen. Må bare elske nav

Anonymous poster hash: 3dafb...5fa

[AnonymBruker]

TS, hva lever dette eksempelmennesket ditt av, da?

Et sted må det ts betegner som "friske mennesker" få sin inntekt fra. Meg bekjent får ingen penger fra det offentlige uten å være syk. Altså det motsatte av å være frisk.

Anonymous poster hash: cb44f...d8c

Alle som ikke jobber får penger, enten man er frivillig eller ufrivillig arbeidsløs..

Anonymous poster hash: 1caf6...d9f

[nyher]

Tja, det er vel fordi man blir late og vant til en egoistisk hverdag hvor man kan fylle dagene med det man vil framfor å bidra til samfunnet.

En kompis ble arbeidsledig for et halvår siden, og får arbeidsledighetstrygd. Han får da utbetalt 15.000 i mnd ca. Like mye som jeg tjener i fulltidsjobben min som er lavtlønnet, hvor jeg må springe ræva av meg hver dag. Kompisen min sier at han lever livets glade dager, at det er sånn her der skal være, at han er livsnyter og hvor deilig det er å leve fri gratis. Han eller kona leverer ungen i barnehagen tidlig, hun gjør det alltid når hun har tidligvakt og han gjør det når hun må sove etter nattevakt. Så slapper han av hele dagen, driver med hobbyer, og kjører ofte inn til byen for å se i butikker. Han gjør ikke noe mer hjemme selv om kona jobber og studerer, og de har et lite barn. De har ofte barnevakt i helgene så han kan feste eller dra på fjelltur når kona jobber. Han ønsker ikke selv å jobbe, for han får jo nok penger til å leve bra. Jeg kan jo skjønne det, hvorfor skal man ønske å finne jobb etter man har blitt arbeidsledig og sitter med en god trygd? Hvorfor skal man ha lyst til å finne motivasjon til å bli frisk når man får nok penger til å klare seg gratis? Man skjemmes bort i dette landet tror jeg og det er langt flere fordeler å leve "fritt" gratis når vi har så gode ordninger som vi har. Ikke rart vi er det landet med flest innbyggere på stønader og trygd her i verden, i forhold til landets totale antall innbyggere. Anonymous poster hash: d342f...7dc

Han er fornøyd med 15000kr i mnd? Ja ja..

[AnonymBruker]

Jeg var arbeidsløs en periode og syntes det var digg. Brukte mye tid på treningssenter, lage mat, treffe venner, date, lese osv. Hadde jeg vunnet i lotto ville jeg ikke jobbet mer. Men å gå på nav er selvsagt ikke et alternativ. Men jeg liker ikke å jobbe selv om jeg har en bra utdannelse.

Anonymous poster hash: 1caf6...d9f

[AnonymBruker]

Nå virker jeg sikkert deprimert, men hvorfor ønske å jobbe, egentlig? Spesielt i stillinger av typen kassearbeid?

Anonymous poster hash: 4f446...0b2

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne det om man er deprimert, men TS spurte om friske mennesker. Er du deprimert er du ikke 100% frisk. 

 

Ja, poenget er som en Ab sa etter meg at noen virker friske eller sier de er friske, men egentlig er der underliggende årsaker som for eks depresjon eller dårlig selvtillit. Det kan være vanskelig å se dette på noen som går inn for å virke psykisk frisk og som en tøff, normal person.

 

Kjenner en 34 åring som har angst fra mandag til fredag, men aldri lørdag til søndag. Da er det nemlig party og div. Nav betaler henne med glede og hun nyter sin 7 år med permisjon hjemme med hundene. Hun har jobbet som frisør tilsammen 1 år fordelt på 9 år. Hurra .daglige oppdateringer om div turer og nytt interiør til heimen. Må bare elske nav

Anonymous poster hash: 3dafb...5fa

 

Går hun ut når der ikke er alkohol involvert? kanskje det er det hun trenger for å klare å være yte?

 

 

Nå virker jeg sikkert deprimert, men hvorfor ønske å jobbe, egentlig? Spesielt i stillinger av typen kassearbeid?

Anonymous poster hash: 4f446...0b2

 

 

Man har noe å gå til, man er selvstendig og tjener egne penger. Selv om man ikke er kjempeglad i jobben sin, så er det en bedre følelse å få lønn på konto og vite at man bidrar til samfunnet, enn å leve på veldedighet og snylting fra nav. man blir også raskt isolert og utstøtt sosialt når man ikke har jobb.

 

Dersom man ikke liker kassearbeid, så trenger man ikke jobbe der for alltid heller. Man kan tjene seg opp penger mens man leter etter annet arbeid. Da er det også lettere å finne en ny jobb siden du ikke får hull i CV-en slik du ville fått dersom du snyltet på nav mens du lette etter ny jobb.

 

Samtidig lærer man mange ting om livet og mennesker i jobben. Noen lærdommer ønsker man kanskje man skulle vært foruten, da.

Anonymous poster hash: df106...ea6

[AnonymBruker]

Om jeg kunne velge hadde jeg også valgt å ikke jobbe. Ikke fordi jeg er lat, men fordi mitt største ønske i verden er å kunne leve av å skrive bøker. Med jobb ved siden av er det vanskelig på grunn av at jeg også har kronisk hodepine, og etter en dag på jobb fungerer jeg dessverre ikke.

 

Jeg ser heller ingen glede av å være i en jobb jeg mistrives i, som vil si alle andre jobber enn forfatter. Så ja, hvis jeg kunne velge ville jeg ikke jobbet. Men jeg gjør det for det, fordi jeg må. Ja, jeg kunne helt sikkert fått delvis sykemelding på grunn av kronisk hodepine, men jo mer man sykeligjør seg, jo sykere blir man også. Jeg ønsker ikke å være syk. 

Anonymous poster hash: b56c8...5b8

[AnonymBruker]

 

Man har noe å gå til, man er selvstendig og tjener egne penger. Selv om man ikke er kjempeglad i jobben sin, så er det en bedre følelse å få lønn på konto og vite at man bidrar til samfunnet

Anonymous poster hash: df106...ea6

 

 

Om en trives med å gjøre ting bare for å ha noe å gjøre, så telles vel "ha noe å gå til" som positivt. Å mene at en er "selvstendig" kun fordi en "tjener egne penger" blir litt for enkel tankegang for meg, men det er vel kanskje en følelse noen både får og setter pris på. Bidrar til samfunnet? Jeg synes ikke å sitte i kassa er å bidra på noen måte, og derfor er det utrolig kjipt å være under utdannelse.

Anonymous poster hash: 4f446...0b2