Jeg er forelsket i stesønnen min

[AnonymBruker]

Hva ville du selv svart i en sånn tråd, TS? Og hva er det som er forskjellen på at du er tiltrukket av stesønnen din og om du hadde vært tiltrukket av en av elevene dine?

Hvis du er lærer (eller bare litt oppegående), så vet du innerst inne at det ikke er rettferdig over for den 17-årige gutten det du holder på med nå. Det er en svært ujevn maktbalanse mellom en voksen stemor og en umyndig stesønn. Med rette påvirkning fra deg er det klart at ungdommen kan tro at han ønsker et forhold med deg, men selv om han er moden for alderen så er du en voksenperson og forelderfigur for han. Det vil alltid være utgangspunktet for deres relasjon, og er ikke noe godt grunnlag for å starte et kjæresteforhold eller et seksuelt forhold.

Mitt råd til deg er å la dette ligge, fjern deg selv fra situasjonen, og la både far og sønn gå videre i livet sitt.

 

Jeg hadde nok svart at det beste er å la dette gå, om det var i en annen tråd. Jeg ser jo det selv, men det er så fryktelig vondt. Følelser er sterke saker. 

Denne gutten er så spesiell, og jeg har aldri møtt noen som ham. Jeg bor jo med ham og vi er mye sammen hver dag. Det er stor forskjell fra noen timer på dagen med elevene, så der ville det ikke kunne bli samme følelser. 

 

Grunnen til at jeg ikke føler jeg misbruker posisjonen min ovenfor ham, er at jeg ikke egentlig har noen foreldrerolle. Han er veldig voksen av seg, og trenger ikke noen "oppdragelse". Han ordner seg selv, er smart nok til å ikke trenge regler hjemme, og han spør meg og faren min råd når han lurer på noe. Så jeg føler meg mer som en venn. 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[Jens]

For å ikke ødelegge forhold mellom far og sønn, og ikke drite deg fullstendig ut, må du forlate denne familien, uansett hvor vondt det er. Som voksen må man noen ganger ta valg som er harde.

[AnonymBruker]

 

Littegranne, synes jeg ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

 

Ikke i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 4d436...e70

[AnonymBruker]

Kjærligheten kjenner ingen alder, ingen grenser. Du er forelsket, det er faktisk ikke noe du kan noe for. Kjærlighet er noe vakkert, ikke noe skammelig. Han er over 16, hans liv, hans valg. Han er faktisk stor nok til å ta det valget selv. Noen mennesker er tidlig modne, som du har merket. Ikke skam deg for at du er glad i og tenker med kjærlighet på et annet menneske.

Anonymous poster hash: 63f3a...9e1

[AnonymBruker]

Flytt ut! Du kan kun gjøre skade i denne familien. 

 

 

Om du er sikker på at han er din sjelevenn eller whatever kan du bare ta kontakt med han igjen når han er rundt 25. Da skal du se at han nok ikke er interessert lengre. Han er bare en kåt guttunge som kanskje ser litt på deg når du er naken/lettkledd. Det høres ikke ut som om han er spesielt interessert i deg. 

 

Når han er 25 er du 42. Hva hvis han vil ha barn, da? Dere har ingen framtid sammen. Glem han og finn deg en ny mann.

Anonymous poster hash: 8f779...cee

[AnonymBruker]

 

 Han er over 16, hans liv, hans valg.

Anonymous poster hash: 63f3a...9e1

 

 

At noe teknisk sett er lovlig, betyr ikke at det er etisk, og at voksne mennesker faktisk tenker på denne måten er trist.

Anonymous poster hash: 53f91...d40

[AnonymBruker]

 

Kjærligheten kjenner ingen alder, ingen grenser. Du er forelsket, det er faktisk ikke noe du kan noe for. Kjærlighet er noe vakkert, ikke noe skammelig. Han er over 16, hans liv, hans valg. Han er faktisk stor nok til å ta det valget selv. Noen mennesker er tidlig modne, som du har merket. Ikke skam deg for at du er glad i og tenker med kjærlighet på et annet menneske.

Anonymous poster hash: 63f3a...9e1

 

 

Det er jo sånne svar jeg håper på, for det er det jeg egentlig ønsker å høre. Selvom jeg forstår (og er ganske enig i) alle de negative svarene også som ber meg tenke på familien og flytte ut. 

Men ja, det er hans valg, og han er over seksuell lavalder. Teknisk sett er dette helt greit, det er kun sosiale forhold som stopper dette. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[AnonymBruker]

 

Flytt ut! Du kan kun gjøre skade i denne familien. 

 

 

Om du er sikker på at han er din sjelevenn eller whatever kan du bare ta kontakt med han igjen når han er rundt 25. Da skal du se at han nok ikke er interessert lengre. Han er bare en kåt guttunge som kanskje ser litt på deg når du er naken/lettkledd. Det høres ikke ut som om han er spesielt interessert i deg. 

 

Når han er 25 er du 42. Hva hvis han vil ha barn, da? Dere har ingen framtid sammen. Glem han og finn deg en ny mann.

Anonymous poster hash: 8f779...cee

 

 

Jeg har jo ikke lyst til å bryte av, for så å ta kontakt senere, for jeg er forelsket i ham nå. Orker ikke vente, det blir for vondt. Så det er nå eller aldri. 

Og du tar feil i at han er en kåt liten guttunge. Det er det de fleste tenåringsgutter er, men jeg har jo skrevet flere ganger at han her er spesiell og annerledes. Han er så moden og voksen, og behandler jenter med respekt og tenker ikke på sine egne egoistiske behov. Man må møte ha, for å forstå hvordan han er. 

 

Jeg vil ikke ha barn, så det er en problemstilling som aldri blir aktuell. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[absinthia]

Om du virkelig var glad i denne gutten, så ville du ikke engang vurdert å tenke på noe som gjør at han kanskje "mister" faren sin, på grunn av deg. Du skal selvfølgelig glemme hele greia fordi du vil ødelegge for ham om du ikke legger bort din egoistiske trang til å skulle ha det du vil, uten særlig tanke på andre.

Jeg hadde forresten en sønn i denne aldersgruppen, da jeg var på din alder.

Håper dette er trolling, både for mannen og barnets del.

Endret 13. oktober 2015 av absinthia

[AnonymBruker]

Tenk på fars og sønnens forhold. Du kan bryte ut, men de skal fortsatt være familie. Det er viktig. Ikke ødelegg det forholdet!!

Anonymous poster hash: ea73b...0a7

[Gjest Wonder Woman]

Om du virkelig var glad i denne gutten, så ville du ikke engang vurdert å tenke på noe som gjør at han kanskje "mister" faren sin, på grunn av deg. Du skal selvfølgelig glemme hele greia fordi du vil ødelegge for ham om du ikke legger bort din egoistiske trang til å skulle ha det du vil, uten særlig tanke på andre.

Jeg hadde forresten en sønn i denne aldersgruppen, da jeg var på din alder.

Håper dette er trolling, både for mannen og barnets del.

Enig

[Gjest Wonder Woman]

Tenk på fars og sønnens forhold. Du kan bryte ut, men de skal fortsatt være familie. Det er viktig. Ikke ødelegg det forholdet!!

Anonymous poster hash: ea73b...0a7

Jepp

[AnonymBruker]

TS, dersom du skulle bli sammen med stesønnen din (!), hva tror du ville skje med din tidligere stesønn/kjæreste sitt forhold til sin far og mor? Hvordan tror du hans øvrige familie og venner ville reagere på dette? Han er et ungt menneske og vil trenge familien sin i mange år fremover - tenker du virkelig ikke over denne typen problemstillinger?

Anonymous poster hash: 70476...a64

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man skal fokusere så mye på aldersdorskjell, men det kommer jo helt an på hvor forskjellen ligger. Er den ene 25 år og den andre 42 år så går jo begge under kategorien voksen, men i ditt tilfelle er det snakk om en tenåring og en voksen. Der kan jeg rett og slett ikke se noe særlig fremtid, gutten er jo nettopp konfirmert og ikke ferdig med videregående. Han er langt i fra klar for å gå rett i fra gutterommet til et seriøst forhold med en voksen person som er et helt annet sted i livet. 

Anonymous poster hash: 2facd...aa3

[AnonymBruker]

Om du virkelig var glad i denne gutten, så ville du ikke engang vurdert å tenke på noe som gjør at han kanskje "mister" faren sin, på grunn av deg. Du skal selvfølgelig glemme hele greia fordi du vil ødelegge for ham om du ikke legger bort din egoistiske trang til å skulle ha det du vil, uten særlig tanke på andre.

Jeg hadde forresten en sønn i denne aldersgruppen, da jeg var på din alder.

Håper dette er trolling, både for mannen og barnets del.

 

Du har nok ganske rett. Jeg er egoistisk og bør kanskje skamme meg. Men jeg har ikke styrke nok til å bryte av, får helt vondt i magen og blir på gråten av å tenke på å ikke få se ham mer. 

 

Det er nok noe optimistisk å tro at forholdet med faren vil bli godt etter dette. Han vil nok mislike meg hvis jeg forlater ham og blir sammen med sønnen hans istedet. De to har et sterkt forhold da, så kanskje ting vil løse seg etterhvert? At faren vil bli glad for at sønnen er lykkelig, og at han kan akseptere oss. Jeg tviler sterkt på at faren greier å bryte kontakt med sønnen sin på grunn av noe som helst, egentlig. 

 

Ja, jeg er gammel nok  til å være moren hans. Det finnes flere forhold med stor aldersforskjell. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[Gjest gjestvest]

 

Nei, du har rett i at noen ting ikke opp til oss å velge. Jeg hater å være i denne situasjonen og det går utover livskvaliteten min. Det gjør vondt på så mange måter. 

 

Jeg tør ikke ta det opp med kjæresten min. Tenk for en forferdelig ting å høre, og jeg er nesten sikker på at vi da går fra hverandre. Jeg har det jo greit sammen med ham, og ønsker jo innerst inne ikke at det skal bli slutt. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

 

 

Jo, du har et valg. Du kan eksempelvis oppføre deg voksent, og låse baderomsdøra mens du dusjer. Du tilspisser situasjonen både for deg, og for en tenåringsgutt. 

Hater du situasjonen du er i? Jeg vil heller påstå, ved situasjoner du skaper, elsker du spenningen.

[AnonymBruker]

 

TS, dersom du skulle bli sammen med stesønnen din (!), hva tror du ville skje med din tidligere stesønn/kjæreste sitt forhold til sin far og mor? Hvordan tror du hans øvrige familie og venner ville reagere på dette? Han er et ungt menneske og vil trenge familien sin i mange år fremover - tenker du virkelig ikke over denne typen problemstillinger?

Anonymous poster hash: 70476...a64

 

 

Som jeg nettopp skrev i svar til en annen bruker, så har far og sønn så sterkt forhold at jeg tviler på at faren greier å bryte kontakt med ham. At han får problemer med meg er jeg forberedt på, og det er godt mulig det blir konflikter. Hans familie er heldigvis en veldig åpen og fordomsfri familie. De kommer nok likevel til å ha problemer med dette, men det hadde vært verre om de var en veldig konservativ og "streng" familie. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[AnonymBruker]

 

TS, dersom du skulle bli sammen med stesønnen din (!), hva tror du ville skje med din tidligere stesønn/kjæreste sitt forhold til sin far og mor? Hvordan tror du hans øvrige familie og venner ville reagere på dette? Han er et ungt menneske og vil trenge familien sin i mange år fremover - tenker du virkelig ikke over denne typen problemstillinger?

Anonymous poster hash: 70476...a64

 

PS: Dersom du ikke mestrer problemstillinger som angår andre, tenk på dette: Hvordan tror du din familie, dine venner og din (mest sannsynlig felles med din evt. ekssamboer) omgangskrets vil reagere? Hvordan tror du det vil bli å fortsette i jobben din som lærer? Hvordan vil det bli å forholde seg til kollegaer?

 

 

Og en problemstilling til knyttet til din stesønn... Dersom dere skulle bli sammen, hvor skulle han bo? Skulle dere flytte sammen med en gang og så skulle du forsørge ham?

Anonymous poster hash: 70476...a64

[AnonymBruker]

Jo, du har et valg. Du kan eksempelvis oppføre deg voksent, og låse baderomsdøra mens du dusjer. Du tilspisser situasjonen både for deg, og for en tenåringsgutt. 

Hater du situasjonen du er i? Jeg vil heller påstå, ved situasjoner du skaper, elsker du spenningen.

 

Å påstå at jeg elsker spenningen var en bastant påstand fra en fremmed person. Jeg hater virkelig denne situasjonen. Jeg gråter ofte, og har mye vondt i magen. Tenker på dette nesten hvert sekund, og er så sliten og frustrert. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[AnonymBruker]

 

Som jeg nettopp skrev i svar til en annen bruker, så har far og sønn så sterkt forhold at jeg tviler på at faren greier å bryte kontakt med ham. At han får problemer med meg er jeg forberedt på, og det er godt mulig det blir konflikter. Hans familie er heldigvis en veldig åpen og fordomsfri familie. De kommer nok likevel til å ha problemer med dette, men det hadde vært verre om de var en veldig konservativ og "streng" familie. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

 

Du er virkelig naiv. Du er en voksen, (bør være) ansvarlig kvinne - du må tenke realistisk på implikasjonene et forhold mellom dere vil kunne ha for tenåringen. Du kan potensielt ødelegge en hel familie. 

Anonymous poster hash: 70476...a64