Jeg er forelsket i stesønnen min

[AnonymBruker]

Han er 17 år gammel. Jeg er 38 og faren hans (min kjæreste) er 42. Vi har vært sammen i 2 år, og stesønnen min bor hos oss fast og er det eneste barnet. 

 

Jeg merket egentlig helt fra jeg flyttet inn at det er noe spesielt med stesønnen min og at vi fikk veldig god kjemi. Etterhvert ble de følelsene sterkere og sterkere og nå er jeg veldig forelsket. Følelsene mine for kjæresten min er helt ok sterke. Er ikke stormende forelsket i ham, men vi har det greit sammen. 

 

Jeg og stesønn har blitt veldig godt kjent og er gode venner. Han er så utrolig moden for alderen. Kjempereflektert og kunnskapsrik. Hadde jeg chattet med ham på nettet og ikke visst alderen, hadde jeg trodd han var myye eldre! Vi har mange gode og dype samtaler, og sitter ofte oppe sammen på kveldene og prater etter at kjæresten min har lagt seg. 

 

Det jeg blir tiltrukket av er at han er så smart, høflig, nysgjerrig, snill og behandler meg med stor respekt. Han er også veldig pen. 

Jeg er også seksuelt tiltrukket av ham, og merker at jeg tenker på ham iblandt når jeg onanerer. Av og til skaper jeg situasjoner hvor han muligens kan se meg naken/lettkledd/mens jeg onanerer. F.eks dusje/skifte klær med døra på gløtt, stønne når jeg onanerer på natten og det bare er oss to hjemme, og håpe at han hører det. Jeg har ved to anledninger sett at han har tittet inn på badet når jeg har dusjet, så jeg har "klart det". Dette er noe jeg virkelig prøver å la være, for det er ganske upassende, men det er fryktelig vanskelig. 

Jeg er ganske sikker på at han er tiltrukket av meg også, både følelsesmessig og seksuelt. Det er en "gnist" mellom oss. Jeg har også sett noen ganger at han har hatt ereksjon når vi har vært sammen på sommeren og jeg går i bikini. 

 

Jeg vet at den riktige tingen å gjøre er å slå opp med kjæresten min og flytte ut, men dere vet sikkert hvor ekstremt vanskelig og smertefulllt det er å bryte kontakt med noen man er dypt forelsket i. Jeg klarer det bare ikke.

Aller mest har jeg lyst til å gjøre det slutt med kjæresten min og bli sammen med stesønn, men alle jeg kjenner kommer til å miste respekt for meg om jeg blir sammen med en 17-åring. 

 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme i denne situasjonen. Jeg jobber som lærer på ungdomskole, og er rundt tenåringer hver dag uten at jeg noengang har blitt tiltrukket. 

Jeg føler meg ikke som en pervers gris, fordi han er så moden for alderen og det er først og fremst hans personlighet og intellekt jeg er forelsket i og ikke kroppen. 

 

Det jeg vil med denne tråden er å lufte tanker, for dette er jo åpenbart ikke noe jeg kan snakke med venner om. Har dere noen råd for å komme over forelskelsen? Eller kan noen forhåpentligvis fortelle meg at det ikke er forferdelig gjort om jeg lar ting utvikle seg mellom oss? 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[AnonymBruker]

Har du ingen ære i livet?

Anonymous poster hash: 58c85...870

[AnonymBruker]

Hjelpes, jeg er 34 år, ikke 38! Aner ikke hvordan jeg klarte å skrive det feil. ts

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[AnonymBruker]

 

Han er 17 år gammel. Jeg er 38 og faren hans (min kjæreste) er 42. Vi har vært sammen i 2 år, og stesønnen min bor hos oss fast og er det eneste barnet. 

 

Jeg merket egentlig helt fra jeg flyttet inn at det er noe spesielt med stesønnen min og at vi fikk veldig god kjemi. Etterhvert ble de følelsene sterkere og sterkere og nå er jeg veldig forelsket. Følelsene mine for kjæresten min er helt ok sterke. Er ikke stormende forelsket i ham, men vi har det greit sammen. 

 

Jeg og stesønn har blitt veldig godt kjent og er gode venner. Han er så utrolig moden for alderen. Kjempereflektert og kunnskapsrik. Hadde jeg chattet med ham på nettet og ikke visst alderen, hadde jeg trodd han var myye eldre! Vi har mange gode og dype samtaler, og sitter ofte oppe sammen på kveldene og prater etter at kjæresten min har lagt seg. 

 

Det jeg blir tiltrukket av er at han er så smart, høflig, nysgjerrig, snill og behandler meg med stor respekt. Han er også veldig pen. 

Jeg er også seksuelt tiltrukket av ham, og merker at jeg tenker på ham iblandt når jeg onanerer. Av og til skaper jeg situasjoner hvor han muligens kan se meg naken/lettkledd/mens jeg onanerer. F.eks dusje/skifte klær med døra på gløtt, stønne når jeg onanerer på natten og det bare er oss to hjemme, og håpe at han hører det. Jeg har ved to anledninger sett at han har tittet inn på badet når jeg har dusjet, så jeg har "klart det". Dette er noe jeg virkelig prøver å la være, for det er ganske upassende, men det er fryktelig vanskelig. 

Jeg er ganske sikker på at han er tiltrukket av meg også, både følelsesmessig og seksuelt. Det er en "gnist" mellom oss. Jeg har også sett noen ganger at han har hatt ereksjon når vi har vært sammen på sommeren og jeg går i bikini. 

 

Jeg vet at den riktige tingen å gjøre er å slå opp med kjæresten min og flytte ut, men dere vet sikkert hvor ekstremt vanskelig og smertefulllt det er å bryte kontakt med noen man er dypt forelsket i. Jeg klarer det bare ikke.

Aller mest har jeg lyst til å gjøre det slutt med kjæresten min og bli sammen med stesønn, men alle jeg kjenner kommer til å miste respekt for meg om jeg blir sammen med en 17-åring. 

 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme i denne situasjonen. Jeg jobber som lærer på ungdomskole, og er rundt tenåringer hver dag uten at jeg noengang har blitt tiltrukket. 

Jeg føler meg ikke som en pervers gris, fordi han er så moden for alderen og det er først og fremst hans personlighet og intellekt jeg er forelsket i og ikke kroppen. 

 

Det jeg vil med denne tråden er å lufte tanker, for dette er jo åpenbart ikke noe jeg kan snakke med venner om. Har dere noen råd for å komme over forelskelsen? Eller kan noen forhåpentligvis fortelle meg at det ikke er forferdelig gjort om jeg lar ting utvikle seg mellom oss? 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

 

Her kommer du ikke til å få noe støtte, Slutt opp med de lekene, og slå opp med typen og flytt ut.

 

Dette er ikke sunt for deg heller ikke for din parten og værtfall ikke din stesønn.

 

Slutt opp å tenke på deg selv! Og tenk på hva som er best for din partner og aller viktigst din ste sønn.

 

Vil du virkelig fucke up forholdet mellom sønn og far?

Anonymous poster hash: 4d436...e70

[AnonymBruker]

 

Her kommer du ikke til å få noe støtte, Slutt opp med de lekene, og slå opp med typen og flytt ut.

 

Dette er ikke sunt for deg heller ikke for din parten og værtfall ikke din stesønn.

 

Slutt opp å tenke på deg selv! Og tenk på hva som er best for din partner og aller viktigst din ste sønn.

 

Vil du virkelig fucke up forholdet mellom sønn og far?

Anonymous poster hash: 4d436...e70

 

.

Anonymous poster hash: 4d436...e70

[AnonymBruker]

 

Her kommer du ikke til å få noe støtte, Slutt opp med de lekene, og slå opp med typen og flytt ut.

 

Dette er ikke sunt for deg heller ikke for din parten og værtfall ikke din stesønn.

 

Slutt opp å tenke på deg selv! Og tenk på hva som er best for din partner og aller viktigst din ste sønn.

 

Vil du virkelig fucke up forholdet mellom sønn og far?

Anonymous poster hash: 4d436...e70

 

 

Men poenget er jo at jeg ikke tror dette bare er "leker". Dette er ekte følelser. Hadde det bare vært noe useriøst, hadde jeg selvfølgelig bare feid det til side. Det er en grunn til at jeg i det hele tatt vurderer dette. 

 

Forholdet mellom far og sønn vil nok bli noe lunket. Men om stesønn velger dette like mye som meg, så er det jo bare 50% min skyld. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[AnonymBruker]

Håper dette er tull.

Anonymous poster hash: 2f246...70d

[AnonymBruker]

Det er praktisk talt barnerov, det er misbruk av posisjonen du har som steforelder og voksen, og enten så egner du deg ikke som lærer eller så trenger du rett og slett en ørefik for å komme deg tilbake til virkeligheten. Kom deg vekk fra mann og barn, tenk gjennom hvor utrolig uetisk og urealistisk dette er, og gå dypt i deg selv.

Anonymous poster hash: 53f91...d40

[Gjest 2Bhonest]

Noen ting her i livet er ikke opp til oss å velge.

 

Jeg ville tatt det opp med kjæresten, så ville forholdet fortsatt eller stoppet. Ikke noen mellomting er levende med i lengden.

[AnonymBruker]

 

Det er praktisk talt barnerov, det er misbruk av posisjonen du har som steforelder og voksen, og enten så egner du deg ikke som lærer eller så trenger du rett og slett en ørefik for å komme deg tilbake til virkeligheten. Kom deg vekk fra mann og barn, tenk gjennom hvor utrolig uetisk og urealistisk dette er, og gå dypt i deg selv.

Anonymous poster hash: 53f91...d40

 

 

Jeg føler ikke jeg misbruker posisjonen min. Jeg egner meg godt som lærer, da jeg aldri har vært i nærheten av å bli tiltrukket av noen elever. 

Jeg vet at dette er uetisk, og det gjør fryktelig vondt. Det er derfor jeg lufter tankene mine for dere her inne. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[Calleia]

Her har du ikke mange valg.. Du har ingen fremtid med din samboer , og i hvertfall ingen fremtid med din stesønn..

Du kan ikke velge hvem du får følelser for, men du kan velge å styre deg!

 

Gjør de en tjeneste og avslutt dette.. Dette kommer det ikke noe godt ut av...

[AnonymBruker]

Noen ting her i livet er ikke opp til oss å velge.

 

Jeg ville tatt det opp med kjæresten, så ville forholdet fortsatt eller stoppet. Ikke noen mellomting er levende med i lengden.

 

Nei, du har rett i at noen ting ikke opp til oss å velge. Jeg hater å være i denne situasjonen og det går utover livskvaliteten min. Det gjør vondt på så mange måter. 

 

Jeg tør ikke ta det opp med kjæresten min. Tenk for en forferdelig ting å høre, og jeg er nesten sikker på at vi da går fra hverandre. Jeg har det jo greit sammen med ham, og ønsker jo innerst inne ikke at det skal bli slutt. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[AnonymBruker]

Her har du ikke mange valg.. Du har ingen fremtid med din samboer , og i hvertfall ingen fremtid med din stesønn..

Du kan ikke velge hvem du får følelser for, men du kan velge å styre deg!

 

Gjør de en tjeneste og avslutt dette.. Dette kommer det ikke noe godt ut av...

 

Jeg er jo glad i samboeren min, og håpet er å fortsette forholdet med ham om jeg får stesønn ut av hodet. Om jeg ikke tar det store, skumle og drastiske skrittet til å gjøre et forsøk med stesønn da. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[Gjest Overrasket]

 

Hjelpes, jeg er 34 år, ikke 38! Aner ikke hvordan jeg klarte å skrive det feil. ts

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

 

Det forandrer jo saken!   

[AnonymBruker]

Det forandrer jo saken!   

 

Littegranne, synes jeg ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

[Pinto2013]

Hva ville du selv svart i en sånn tråd, TS? Og hva er det som er forskjellen på at du er tiltrukket av stesønnen din og om du hadde vært tiltrukket av en av elevene dine?

Hvis du er lærer (eller bare litt oppegående), så vet du innerst inne at det ikke er rettferdig over for den 17-årige gutten det du holder på med nå. Det er en svært ujevn maktbalanse mellom en voksen stemor og en umyndig stesønn. Med rette påvirkning fra deg er det klart at ungdommen kan tro at han ønsker et forhold med deg, men selv om han er moden for alderen så er du en voksenperson og forelderfigur for han. Det vil alltid være utgangspunktet for deres relasjon, og er ikke noe godt grunnlag for å starte et kjæresteforhold eller et seksuelt forhold.

Mitt råd til deg er å la dette ligge, fjern deg selv fra situasjonen, og la både far og sønn gå videre i livet sitt.

[AnonymBruker]

 

Men poenget er jo at jeg ikke tror dette bare er "leker". Dette er ekte følelser. Hadde det bare vært noe useriøst, hadde jeg selvfølgelig bare feid det til side. Det er en grunn til at jeg i det hele tatt vurderer dette. 

 

Forholdet mellom far og sønn vil nok bli noe lunket. Men om stesønn velger dette like mye som meg, så er det jo bare 50% min skyld. ts 

Forholdet mellom far og sønn vil nok bli noe lunket. Men om stesønn velger dette like mye som meg, så er det jo bare 50% min skyld. ts  Er du dum eller ALT er din feil, gutten er i puberten,han kan ikke styre dette her, bare å tenke på en pupp blir han kåt.

 

Det er du som er voksen, da for du gjøre det voksen tingen, flytte ut og bryte kontakt, og bare fordi at forholdet mellom far og sønn er lunken, betyr ikke at du skal kaste bensin på bålet! Er ikke rart til at forholdet er lunken, han er en TENÅRING!

Anonymous poster hash: 4d436...e70

[AnonymBruker]

 

Det er praktisk talt barnerov, det er misbruk av posisjonen du har som steforelder og voksen, og enten så egner du deg ikke som lærer eller så trenger du rett og slett en ørefik for å komme deg tilbake til virkeligheten. Kom deg vekk fra mann og barn, tenk gjennom hvor utrolig uetisk og urealistisk dette er, og gå dypt i deg selv.

Anonymous poster hash: 53f91...d40

 

Enig

Anonymous poster hash: 4d436...e70

[AnonymBruker]

 

Jeg føler ikke jeg misbruker posisjonen min. Jeg egner meg godt som lærer, da jeg aldri har vært i nærheten av å bli tiltrukket av noen elever. 

Jeg vet at dette er uetisk, og det gjør fryktelig vondt. Det er derfor jeg lufter tankene mine for dere her inne. ts 

Anonymous poster hash: 1086d...c2f

 

Du lever i luft slott, les HI, du skriver at du lar han titte in dusjen også videre! Det er å MISBRUKE SIN POSISJON!!

Anonymous poster hash: 4d436...e70

[Gjest Wonder Woman]

Her har du ikke mange valg.. Du har ingen fremtid med din samboer , og i hvertfall ingen fremtid med din stesønn..

Du kan ikke velge hvem du får følelser for, men du kan velge å styre deg!

 

Gjør de en tjeneste og avslutt dette.. Dette kommer det ikke noe godt ut av...

Enig