"Bare bestemme" eller høre på barna?

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg og samboeren er veldig ulike der. Jeg er veldig for å finne løsninger på diverse sammen med barna mine. Antakelig for mye, men så har de også blitt flinke meklere og problemløsere. Samboeren bare bestemmer over barna sine uten å ta de med i råd, høre på dems ønsker eller involvere dem i problemløsning. Blir det en liten konflikt sier han "da bestemmer jeg bare at sånn og sånn blir det". Og det er faktisk sånn at hans barn er mer rigide og mindre åpne for brainstorming rundt problemløsning. De har ikke sett verdien i å være åpne med hverandre om hva man tenker på og se at det meste kan løse seg utrolig enkelt hvis man bare kommuniserer ordentlig.

Dilemmaet nå, dvs hoveddilemmaet, er at to av barna hans må dele rom. Jeg vil lytte til barna og forstår at 11-åringen ikke vil dele rom med en fire år yngre bror. Vi kan velge å bruke kjellerstua som soverom, men får jo da bare én hovedstue. Samboeren syns det er mer riktig å bestemme at de to deler rom,ferdig med det! Ikle rom for å vurdere noe annet engang. Jeg syns det er litt leit for jeg ønsker virkelig at alle barna skal trives her...

Anonymous poster hash: e0ca4...28a

[AnonymBruker]

Enig med du!

Anonymous poster hash: b715b...4f8

[AnonymBruker]

Helt enig med deg der! Hvorfor i alle dager kan ikke 11-åringen få kjellerstua som soverom? Han er jo straks tenåring, og antakelig er det han som har størst behov for den ekstra stue, selv om han hadde hatt eget rom i tillegg. Når de blir så store vil de gjerne ha mange kamerater på besøk, og stue + tv. 

 

Med tanke på at en 11-åring begynner å få et stort behov for privatliv så skjønner jeg ikke hvorfor man skal velge å ha et ledig rom for ekstrastue, og heller tvinge 11-åringen til å dele rom. Far må da vel fatte det selv? 

Anonymous poster hash: f7591...653

[sonush]

Jeg er midt imellom. Snakke med barna, men samtidig må man enkelte ggr ta en avgjørelse.

I dette tilfelle er jeg enig med deg. Snakk med barna, og la han eldeste få kjellerstuen

[AnonymBruker]

Enig med deg!

Vi snakker og forhandler mye, synes ungene blir gode problemløsere og det styrker selvfølelsen deres å bli tatt med på råd og selvsagt hørt.

Anonymous poster hash: 4980d...9a9

[AnonymBruker]

Litt enig med deg, men mener også at dere må skjære gjennom å bestemme mange ganger. Vi var i deres situasjon med å dele rom. Løsningen her ble at kjellerstua ble felleskor, men eldste har sovesofa der og sover der når hun vil. Men på dagen er det stuen til alle barna.

Anonymous poster hash: 907dc...759

[Gjest agnesb]

enig med deg i måten du tenker.... tommel opp

 

..men og i det som her er «problemet».. Nå har jeg bare små, men det ville vært uaktuelt og presse en snart tenåring inn med en «unge».

Ihvertfall når det finnes en annen(kjempe god) løsning og!

nei her hadde jeg satt ned foten og sagt til samboern at «det bestemmer jeg»! haha

[Dovenpeis]

Jeg er veldig for å finne løsninger på diverse sammen med barna mine.

Anonymous poster hash: e0ca4...28a

Som mange andre her heller jeg mer mot din barneoppdragelse med den viktige tilføyelsen at det er foreldrene som til syvende og sist bestemmer. Jeg mener at barna skal få delta i beslutningsfasen ved å komme med innspill også videre som foreldrene hører på og tar seriøst til etterretning. Om ikke annet så for å gi barna en illusjon av valgfrihet. Men samtidig må også barna være innforståtte med, og ha det klart for seg, at det er foreldrene som til syvende og sist har den avgjørende beslutningsmyndigheten.

Det å ignorere barnas ønsker fullstendig er hverken positivt for familien eller egnet for å skape gode relasjoner til barna. Her synes jeg mannen din i beste fall representerer en misforstått mandighet i farsrollen. Far skal være autoritær, ja, men på en god måte.

[Sølvi88]

Jeg heller egentlig begge veier her. Så klart skal barna også få ta del i avgjørelser, men foreldrene bestemmer jo.. 

 

Også teker jeg at gutten/jenta er jo bare 11 år, et barn og ikke en tenåring. Jeg synes at vi tvinger barna til å bli voksne for fort i dag, og at barn skal være barn så lenge som mulig. På godt og vondt. Et barn har ikke behov for egen stue tenker jeg. Når gutten/jenta blir 14 og kommer i tenårene er jeg helt enig at han/hun kansje kan få stua. Men det er en 11åring.. Hva skal barnet med en hel stue alene? Ha lekene sine der og leke? Det går helt fint uten å bo der. Det bør heller været et disponibelt rom for lek og morro for alle frem til noen kommer i tenårene.. Mine tanker så klart.