Jeg er gutt/mann, har ikke fin kropp, utdannelse, ordentlig jobb, status, god økonomi, hus eller bil..

[AnonymBruker]

I tillegg har jeg moderat angstproblematikk. Tør for eksempel ikke bade pga vannskrekk, eller kjøre bil.. For å si noe positivt så er jeg ganske oppvakt og smart. Jeg er for eksempel ganske klar over mine egne mangler og har god selvinnsikt på det meste.

 

Men hva er jeg egentlig verdt i datingmarkedet? Null og niks? Er det bare å gi opp?

 

Jeg har ikke selvtillit til å sjekke opp jenter jeg syns er attraktive, for jeg føler meg ikke bra nok. Hvis de har jobb, er de over meg på rangsstigen og tenker at de vil føle at de er bedre enn meg. Og jenter vil vel helst ha en mann som er over dem på rangsstigen?

Anonymous poster hash: 8c759...958

[AnonymBruker]

Jobber du med angsten din da? 

 

Det virker litt som om du gjerne vil legge dette over på kvinner, at de er for kravstore uansett, men du ser jo selv at dette ikke fungerer, selv for en normalt snill og grei ikke-overfladisk jente. Noe så enkelt som at en kvinne har jobb gir deg angst gir deg veldig få muligheter. At du heller ikke vil ta kontakt stopper datingen totalt - de kommer ikke deisende i fanget ditt. 

 

Du har ting å ta tak i selv, så kan du begynne å tenke på dating senere. Når du har begynt å få livet under kontroll blir ting lettere.

Anonymous poster hash: 46bb3...1da

[AnonymBruker]

Igjen og igjen legger du ut sånne innlegg. Du får gode råd her..

Hva gjør du? Har du stagnert?

Anonymous poster hash: c3de3...907

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber du ikke med å forbedre livet ditt slik at du har et hyggelig liv å dele? Det er faktisk det mange andre gjør..vi ser ikke etter en partner først.

Anonymous poster hash: 64e08...8fd

[AnonymBruker]

Du spør om det bare er å gi opp, men det virker jo ikke som om du er inne på markedet i det hele tatt?

Anonymous poster hash: 6332a...159

[AnonymBruker]

At du ikke tør å bade eller kjøre bil høres mer alvorlig ut enn "moderat angstproblematikk".

Når det er sagt er ikke noe av det du beskriver verdens undergang, forutsatt at du selv er fornøyd med situasjonen. Jeg orker ikke være i et forhold med noen som snakker seg selv ned, og det gjelder nok de fleste.

Hvis du ikke er fornøyd med livet ditt; ta deg sammen og gjør noe med det.

Hvis du er fornøyd med livet ditt; oppfør deg som om du er det.

Anonymous poster hash: f396f...8f9

[AnonymBruker]

Hvorfor er du på utkikk etter dame, når du tydelig har masse å ta tak i før du får til å bli glad i deg selv?

Det er noe i uttrykket om at man må elske seg selv før man kan elske andre.

Og hvordan kan du forvente at ei dame skal synes du er fantastisk, om du ikke synes du er noe særlig selv?

 

God selvinnsikt hjelper ikke uten handlekraft!

Anonymous poster hash: c3de3...907

[AnonymBruker]

 

I tillegg har jeg moderat angstproblematikk. Tør for eksempel ikke bade pga vannskrekk, eller kjøre bil.. For å si noe positivt så er jeg ganske oppvakt og smart. Jeg er for eksempel ganske klar over mine egne mangler og har god selvinnsikt på det meste.

 

Men hva er jeg egentlig verdt i datingmarkedet? Null og niks? Er det bare å gi opp?

 

Jeg har ikke selvtillit til å sjekke opp jenter jeg syns er attraktive, for jeg føler meg ikke bra nok. Hvis de har jobb, er de over meg på rangsstigen og tenker at de vil føle at de er bedre enn meg. Og jenter vil vel helst ha en mann som er over dem på rangsstigen?

Anonymous poster hash: 8c759...958

 

 

Jeg er glad i å bade, og synes det er hyggelig hvis du blir med på stranda men du trenger ikke hoppe uti selv. Jeg går gjerne i svømmehallen alene også. Jeg har ikke bil men kjører gjerne. Dette med jobb kan være et problem for meg, ikke fordi jeg ser ned på deg fordi du ikke har en jobb, men fordi jeg sliter veldig for å greie å ta meg av min jobb. Derfor er jeg ofte sliten hjemme, og det er kanskje vanskelig å komme hjem til deg som er fullt opplagt? Og så er det det å komme seg avgårde til jobb mens du fortsatt ligger under dyna, det hadde vært vanskelig for meg.  

Anonymous poster hash: ae203...e49

[minister-mio]

Er angsten grunnen til at du ikke har jobb og utdannelse?

Start med å finne god behandling for angst og så kan du søke skole eller jobb. Trening kan du kanskje også begynne med?

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen av de tingene og ser ikke spesielt bra ut men får stadig nye beilere, så det har med innstillinga di og selvtilliten din å gjøre og ikke en faktisk "verdi" for den er det kun du selv som kan sette på deg. Step up !!! Du sparker bare deg selv ned i grava med den innstillinga du har nå så da kan du faktisk takke deg selv for at du ikke får noe dame, siden du er så overbevist om at du ikke er verdig noen dame.

Det kan også være en ide å gjøre tiltak for å få på plass de andre tingene, om det er ting du ønsker å ha (fin kropp, utdannelse osv). Det er ikke veldig stor livsendring som trengs.

Anonymous poster hash: 2b7d9...c5b

[ops2]

Du bør jobbe med angsten din. Få orden på deg selv, så faller brikkene på plass. Men et sted må du starte, og å begynne å lete etter en kjæreste når du er et slikt tilfelle, er å begynne i feil ende..

 

Å være "smart" er ikke så viktig som å ha drivkraft, pågangsmot og energi. Det er mye mer attraktivt enn å være en mann med angst som kaller seg smart fordi han har masse kunnskap som ingen etterspør.

 

Med mindre de vil være på lag med deg i en Quiz eller et spill som Geni, så har du ikke mye å tilby.

 

Harde ord, men jeg har en følelse av at mange har vært snille og trøstet deg, og det har ikke fått deg til å ta tak i livet ditt.

[Ginny]

Kjære TS, her er greia: Alle har positive og negative sider. Ingen er utelukkende bygd opp av positive sider. Hvis de negative overskygger de positive, blir det antageligvis ikke så veldig trivelig å tilbringe tid med personen. Omvendt hvis de positive overskygger de negative. Som regel er det den siste som vinner, det er mest positive ting med en person, og noen negative som man stort sett klarer å leve med.

 

Hvis jeg møtte deg basert på det du sier her, så antar jeg at jeg hadde møtt en person som var veldig fokusert på alt han anså som negativt ved seg selv, og konkluderte med at han var under meg på rangstigen. Det hadde antageligvis vært slitsomt og ikke så veldig givende. Men, hva om du ikke hadde hatt fokus på disse sidene? Hva om du startet en samtale om noe du syntes var veldig kult, en interesse du har eller noe du har lest? Da ville jeg, litt avhengig av om emnet traff meg, synes det var mye mer trivelig å snakke med deg. Jeg har en haug med negative sider, samme har min samboer, og samtlige andre jeg kjenner. Det kan være store eller små ting, men ALLE har et eller annet. Men felles for alle er at de har mange flere positive sider. 

 

Det er viktig å lære seg å godta og like den man er. Har du lyst på en utdannelse? Ta en. Har du lyst på jobb? Skaff deg en. Jobb med angsten din. Du har bare ett liv, gjør det beste ut av det! 

Hvordan man definerer en rangstige kommer jo helt an på hva man anser som viktig, så det skal du ikke tenke så mye på. Men en sutrekopp som bare har fokus på at han er ubrukelig, er på ingen måte veldig attraktivt. 

[RockyRose]

 

I tillegg har jeg moderat angstproblematikk. Tør for eksempel ikke bade pga vannskrekk, eller kjøre bil.. For å si noe positivt så er jeg ganske oppvakt og smart. Jeg er for eksempel ganske klar over mine egne mangler og har god selvinnsikt på det meste.

 

Men hva er jeg egentlig verdt i datingmarkedet? Null og niks? Er det bare å gi opp?

 

Jeg har ikke selvtillit til å sjekke opp jenter jeg syns er attraktive, for jeg føler meg ikke bra nok. Hvis de har jobb, er de over meg på rangsstigen og tenker at de vil føle at de er bedre enn meg. Og jenter vil vel helst ha en mann som er over dem på rangsstigen?

Anonymous poster hash: 8c759...958

 

Kvifor har du ikkje utdanning/fast jobb/god økonomi? Dette er meir avgjerande for meg, enn det faktum at du ikkje har det.

Måten du legg fram alle negative sidene dine på, vil gje meg eit inntrykk av at det er noko du fortel jentene tidlig, altså du er negativ. Det hjelper i alle fall ikkje på i datingmarkedet, uansett kva problem ein har.

[AnonymBruker]

Kvifor har du ikkje utdanning/fast jobb/god økonomi? Dette er meir avgjerande for meg, enn det faktum at du ikkje har det.

Måten du legg fram alle negative sidene dine på, vil gje meg eit inntrykk av at det er noko du fortel jentene tidlig, altså du er negativ. Det hjelper i alle fall ikkje på i datingmarkedet, uansett kva problem ein har.

Jeg kan love at jeg ikke utstråler denne negativiteten i real life. Det meste biter jeg i meg. Eller godt mulig jeg utstråler negativiteten, men jeg sier ikke negative ting om meg selv til andre.

Anonymous poster hash: 8c759...958

[Invicta]

Dette pratet om "rangstige" er seriøst tusen ganger mer turn-off enn noe av det andre du skriver.

[AnonymBruker]

Dette pratet om "rangstige" er seriøst tusen ganger mer turn-off enn noe av det andre du skriver.

Jeg reagerte også på dèt.

 

Hva driver du med om dagene TS? Kunne det vært en ide å melde seg på et kurs, joine en organisasjon innen interessefeltet ditt? Da kan du jo møte damer og.

 

Men dette med utdannelse, jobb, lappen.. Hvorfor går det tregt? Vil du ha lappen? Vil du ha utdannelse?

Har du søkt jobber?

Anonymous poster hash: c3de3...907

[AnonymBruker]

 

Jeg reagerte også på dèt.

 

Hva driver du med om dagene TS? Kunne det vært en ide å melde seg på et kurs, joine en organisasjon innen interessefeltet ditt? Da kan du jo møte damer og.

 

Men dette med utdannelse, jobb, lappen.. Hvorfor går det tregt? Vil du ha lappen? Vil du ha utdannelse?

Har du søkt jobber?

Anonymous poster hash: c3de3...907

 

Jeg har "jobb" hver dag, men det er utplassering. Tjener under 200k i året.

 

Lappen har jeg, har bare angst for kjøring. Vannskrekken min (selv om du ikke spurte etter den) f.eks er ekstrem, kan ikke svømme på dybder der jeg ikke kan stå oppreist.

 

Jobber har jeg søkt, men erfaringen tilsier at det ikke er noe poeng. Det er så og si umulig å få jobb for tiden, spesielt med store huller i CV`en og manglende utdannelse. Jeg er en realist, og gidder ikke bruke tid på å drømme. Leverte 50 søknader til butikker for en god stund tilbake, ingen respons.

 

Utdannelse tilsier muntlige fremføringer; det er uoverkommelig for meg.

 

De mentale sperrene er for store, og jeg vet at jeg ikke kommer til å søke hjelp. For som oftest føler jeg at jeg ikke trenger det.

Anonymous poster hash: 8c759...958

[AnonymBruker]

Jeg har "jobb" hver dag, men det er utplassering. Tjener under 200k i året.

Lappen har jeg, har bare angst for kjøring. Vannskrekken min (selv om du ikke spurte etter den) f.eks er ekstrem, kan ikke svømme på dybder der jeg ikke kan stå oppreist.

Jobber har jeg søkt, men erfaringen tilsier at det ikke er noe poeng. Det er så og si umulig å få jobb for tiden, spesielt med store huller i CV`en og manglende utdannelse. Jeg er en realist, og gidder ikke bruke tid på å drømme. Leverte 50 søknader til butikker for en god stund tilbake, ingen respons.

Utdannelse tilsier muntlige fremføringer; det er uoverkommelig for meg.

De mentale sperrene er for store, og jeg vet at jeg ikke kommer til å søke hjelp. For som oftest føler jeg at jeg ikke trenger det.

Anonymous poster hash: 8c759...958

Angående utdannelse, man må ikke nødvendigvis ha muntlige fremføringer. Jeg har 10 års utdannelse og enda ikke hatt en muntlig fremføring.

Anonymous poster hash: 259e5...913

[AnonymBruker]

Kjenner en som deg TS. På tiltak via nav, leier leilighet, har bil og angst. Ser helt gjennomsnittlig ut. Men damene biter på med en gang. Det eneste som holder deg tilbake er innstillinga.

Anonymous poster hash: ef1ba...857

[AnonymBruker]

Er det mulighet for fast jobb der etter hvert? Ellers bør du se etter det. Det er ikke så kult å jobbe "gratis" over lang tid.

Eksponering er beste måte å deale med kjørefrykten på. Kjør på et sted hvor det ikke er så mye biler først, og så trapp opp litt. Tenker den frykten bare blir større jo mer det drøyer.

 

Vannskrekken nevnte jeg ikke, for den er jo ikke noe som hemmer i hverdagen. Mange kan få panikk hvis de er så langt uti vannet at de ikke når bunnen.

 

Er det et sted du virkelig kunne tenke deg å jobbe? Hva med å snakke med noen der, høre om mulighet for praksisplass, som kan bli fast jobb etter hvert.

Du kan jo si litt om hvorfor du har hull i cven osv. Noen vil gjerne gi deg en sjanse, det gjelder bare å møte de rette.

 

Muntlige fremføringer drev vi med på ungdomsskolen. Men det er da ikke nødvendig overalt på høyskoler osv.

 

Forstår ikke hvordan du kan skrive at du som regel ikke føler du trenger hjelp. Du har jo vært i samme situasjon veldig lenge. Du er helt klart ikke fornøyd det hvordan ting er, og det er ikke mye som skal til altså. Som får deg til å tenke annerledes, se muligheter i stedet for umuligheter osv.

Anonymous poster hash: c3de3...907