Født med uflaks

[AnonymBruker]

Hadde en turbulent barndom med en psykisk syk mor som slo meg, snakket med Gud og gjorde meg livredd hver dag.

Har nettopp fått diagnosen Asperger, takk for den.

Har også diagnosen depresjon og anoreksi. Kjemper min egen lille kamp for ikke å bli lagt inn, vekt og mas fra legen min.

Har ingen kontakt med min mor, far har aldri ønsket kontakt med meg. Har ingen søsken, ingen bære venner.

Jobbet en periode som modell, men så fikk jeg altså anoreksi, og nå har jeg ingen jobb.

På toppen av dette, er jeg lesbisk!

Hvorfor sklir noen gjennom livet, mens andre, sånn som meg, ser ut til å få "alt"?

Anonymous poster hash: 48900...b79

[ekkoet]

Dette er nok ikke til hjelp, men det er nok som du sier, noen er født inn i en vanskelig situasjon, mens andre er født med sølvskje i munnen og puter under armene. Kall det gjerne uflaks.

 

Man kan se på det statisktisk, det finnes en viss mengde barn som blir født med "dårlige" foreldre, noen som blir født inn i fattigdom, noen som er disponert for psykiske sykdommer, noen som er disponert for fysiske sykdommer osv. osv.

 

Noen er så uheldige at de får en mer enn sannsynlig andel av problemene, mens andre får ingenting.

 

I tillegg henger nok endel faktorer sammen. Dette vet nok du langt bedre enn meg, men din mors person kan være medvirkende til at din far dro (det kan være medvirkende til hvem din far ble), medvirkende til noen av dine plager osv.

Om dette igjen har sammenheng med muligheten for jobb vet du bedre, men man kan tenke seg sammenhenger.

 

I en perfekt verden hadde ikke legningen din hatt noe å si, men jeg skjønner jo at det er enda en ting man må deale med i hverdagen og blir slik toppen på fjellet.

 

Min far pleide alltid å si til meg at livet er ikke rettferdig, og det har han rett i. Noe kan man gjøre noe med, for endel annet er det bare slik det er.

Håper du får hjelp til å legge bak deg så mye om mulig og at du ikke graver deg ned i egne problemer, det er nok ikke veien ut av det. (jeg vet, lett for meg å si).

 

[AnonymBruker]

Hadde en turbulent barndom med en psykisk syk mor som slo meg, snakket med Gud og gjorde meg livredd hver dag.

Har nettopp fått diagnosen Asperger, takk for den.

Har også diagnosen depresjon og anoreksi. Kjemper min egen lille kamp for ikke å bli lagt inn, vekt og mas fra legen min.

Har ingen kontakt med min mor, far har aldri ønsket kontakt med meg. Har ingen søsken, ingen bære venner.

Jobbet en periode som modell, men så fikk jeg altså anoreksi, og nå har jeg ingen jobb.

På toppen av dette, er jeg lesbisk!

Hvorfor sklir noen gjennom livet, mens andre, sånn som meg, ser ut til å få "alt"?Anonymous poster hash: 48900...b79

Kjipt at du har opplevd mye vanskelig. Men det beste tipset jeg har å gi deg er at alle er sin egen lykkes smed. Ikke se på deg selv som et offer, men ta skjern i egen hånd. Kun du kan gjøre livet bedre for deg selv. Du må gi uttrykk for hva du ønsker og styre livet ditt i den retningen du vil det skal gå. Det er trist å ikke kjenne sin egen far, og det har nok vært en stor belastning å vokse opp med en psykisk syk mor. Men dette er fakta som ikke kommer til å endre seg. Du må velge hvilket syn du vil ha på saken. Velger du at fremtiden er tapt og at den aldri kan bli bedre, vil du jo ikke gjøre stort for å få det bedre selv heller. Men velger du å tenke at du til tross for de utfordringene du har hatt, så har du overlevd, du har klart deg og du vil fortsette å klare deg. Du er så heldig å ha hjelpen rundt deg. Bruk leger, psykologer og psykiatere alt du kan for å bli bedre. Vis at du ønsker et bedre liv og at du vil samarbeide og dra nytte av deres erfaringer og faglige bakgrunn.

Og når det gjelder det å være lesbisk: ingen ting å bekymre seg over. Livet mitt har aldri vært så bra som etter jeg kom ut av skapet! Sånn sett har du blitt født med flaks. Tenk deg de rettighetene vi har som lesbiske og homofile her i landet kontra andre land hvor de blir drept! Vær glad for den aksepten vi har og muligheten du har til å leve åpent med en jentekjæreste.

Anonymous poster hash: 52629...215

[AnonymBruker]

Du er lesbisk, men er født i Norge og ikke i Saudi-Arabia hvor det hadde vært straffbart= flaks. Du har forskjellige lidelser, som mange andre, og er uten jobb,men du er født i Norge hvor du får gratis helsehjelp, og ikke i Usa hvor du ikke hadde hatt råd til helseforsikring= flaks. Du har vært modell, altså må du være født med et vakkert utseende,i denne utseende-fikserte verden er det absolutt flaks. Du sier du ikke har venner, hvordan har det seg? Vil du selv kalle deg en god venn? I et vennskap må man gi og ta, hvis du er veldig opptatt av din egen uflaks, kan jeg tenke meg at du ganske tung til sinns, og det kan være energitappende for andre, noe å tenke på? Nå synes du kanskje jeg er direkte slem, men det er viktig å vite at alle har sitt, du er altså ikke alene om å ha det tøft, verden er full av mennesker som sliter med diverse, men da kommer det an på deg.Du kan synke ned i selvmedlidenhet eller du kan snu på flisa, og heller fokusere på det som er bra :-) .

Anonymous poster hash: a8455...ee1

[Summers]

Hvorfor sklir noen gjennom livet, mens andre, sånn som meg, ser ut til å få "alt"?

Anonymous poster hash: 48900...b79

Ting henger ofte sammen, gjør man det dårlig på noe så øker man sjansen for å ha det dårlig på andre måter.

 

Håper det ordner seg for deg og at du slutter å sette lesbisk på listen over ting som er galt i livet ditt. 

 

Vet ikke hvordan aspergers har rammet deg, men håper du har en versjon du kan bli glad i.

[Gjest The Lost Dreamer]

Tror ærlig ikke noen sklir inn i noen ting, alle sliter med sitt en gang i løpet av livet, på en elelr annen måte. Min mening er at alt i livet har noe med begynnelsen å gjøre, altså hvordan en hadde det når en ble født (miljøet) og hvordan de velger å oppfatte livet ettersom.

 

Det at du tenker ''født med uflaks'', hjelper nok ingenting på det å komme seg videre i livet og klare å mestre det en har lyst til. Du kan ikke tenke så negativt hvis du vil oppover stigen, og ikke nedover. 

 

Håper alt bedrer seg for deg etterhvert, lykke til <3