Hvordan skal jeg få til å trives med å være i fødselsperm.?

[Gjest K]

Jeg er hjemme i ett års fødselspermisjon med barn nr. 2. Eldstemann er 4 år, og går i barnehage som heldigvis ligger like i nærheten. Yngstemann er nå 2 mnd. gammel. Frem til nå har alt forsovet gått greit, men nå kjenner jeg at "slitasjen" og irritasjonen kommer krypende. Jeg er sliten, men kan ikke helt forklare hvordan eller hvorfor. Jeg føler meg krevd hele døgnet. Mannen min har en veldig krevende jobb, men han stiller jo opp så godt han kan. Han leverer i barnehagen innilmellom, men stort sett er det jeg som henter og bringer og lager middag. Heldigvis får jeg nok søvn, så jeg går ikke rundt å er dødstrett.

Men jeg trives bare sånn halvveis. Synes dagene består i amming, rydding, klesvask osv. Er det jeg som stiller for høye krav til meg selv? Det som gnager litt er kanskje det at jeg ikke føler at mannen min forstår at dagene mine er krevende. Og hvordan skal jeg få ham til å forstå det? Nå har jeg satt meg ned og skrevet opp en lang liste over alt jeg har gjort så langt i dag, så kan han kanskje se at det er en del?

Prøver å komme meg ut midt på dagen og være sosial da når det passer, men nå kjenner jeg at jeg ikke har lyst til eller overskudd til å være sosial. Jeg vet ikke helt hva jeg savner. Føler liksom ikke at jeg får utrettet noe. Hver gang noe er ryddet så blir det jo rotete igjen, og det kommer alltid en ny middag liksom. Hvor ble det av meg og min identitet? Hva har jeg lyst til? Jeg klarer heller ikke å sette meg ned i ro. Boken jeg begynte på før jeg fødte har jeg lest 10 sider av.

Jeg kjenner at jeg nesten har lyst til å komme meg tilbake i jobb igjen, for jeg greier ikke helt å finne trivselen og roen i hjemmetilværelsen. Er det noen som har noen råd? Er det bare å innse at det er sånn det er en periode? Kanskje jeg skulle skaffet meg et strikketøy eller noe og tvinge meg selv til å sette meg ned i blant. Og så ser jeg at det blir resultater av noe?....

[Fakse]

Ta en kikk her, tror det kan hjelpe deg!

[Gjest K]

Den siten var ganske morsom! Du har helt rett, trenger noe sånt:-). Ble i bedre humør allerede!

[Gjest Anonymous]

Hei du...

Tror nok jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver.

Hva med å melde seg inn på Sats. Tren ett par ganger i uke. De fleste Sats sentrene har minisats, barnepass, der kan du la babyen være mens du trener og koser deg... Sett av litt tid til deg selv så skal du se det blir bedre...

[Gjest Anonymous]

Det fins mange dagtilbud for foreldre i permisjon med småbarn, alt etter hvor du bor selvsagt. Har du sjekket ut mulighet for babysvømming, babykino, babysanggruppe og slikt. Det er veldig koselig!!!!!

I tillegg trenger du å få "luftet deg" uten barn også. Snakk med mannen din, og få deg en barnefri kveld i uka, minst! Venninnekveld, kino, tur i skog og mark, tupperwareparty eller lignende. Det er utrolig deilig å gjøre noe meningsløst deilig som ikke handler om å vaske/stelle/ordne for andre. Man sliter seg bare ut på det.

Lykke til !!!! Fra en som har vært der..

[Grooo]

Kanskje du kan låne noen lydbøker på biblioteket?

[Varja]

Ikke lett det der nei. Selv hadde jeg 7 måneders mammapermisjon. Det trivdes jeg veldig godt med. Synes det var et privilegium å få være mamma på heltid, men samtidig er jeg glad jeg ikke var hjemme lengre. Hvor rart det høres så har jeg fått enda mer overskudd til datteren nå som jeg har begynt i jobb igjen. Det har med det å gjøre at på jobben får jeg (selvom jeg har veldig mye å gjøre) planlagt min egen tid og kan bli ferdig med ting fortløpende. Da blir det ikke så frustrerende å ikke klare å bli ferdig med oppvasken eller få støvsugd når jeg vil, for jeg har mestret noe utenfor hjemmet. Tror det er noe av årsaken til at husarbeid blir så viktig når man har mammapermisjon. Vi er vant til å prestere på jobb og det overfører vi til hjemmet.

Nå er jo datteren din veldig liten ennå da, så det er vel litt uaktuelt å gå tilbake i jobb igjen med mindre mannen din vil ta resten av permisjonen. Men kanskje du kan få et par timer fri i helgen ved at du drar til biblioteket eller på kafe og han er hjemme, eller at han tar babyen ut og triller? Husker at selv det var vanskelig å få til da babyen var bitteliten, men du verden så mye overskudd en sånn liten pause genererte. Etterhvert må du kunne være for deg selv noen timer. Selvom mannen din har en krevende jobb er han også pappa. Jeg er jo like fullt mamma nå selvom jeg har begynt å jobbe igjen. I helgene står jeg opp med datteren så mannen min får hvile.

Når det gjelder å få mannen din til å forstå hvordan du har det så tror jeg dessverre det eneste som hjelper er at han har pappaperm alene. Mannen min har vært veldig flink med datteren fra starten, men det var først etter at han hadde vært hjemme med henne alene noen dager mens jeg var på jobb at han begynte å virkelig forstå hva det dreide seg om. Jeg mener, nå ser han på været for å finne ut hva han skal kle på henne istedenfor å spørre meg, han sjekker om bleia er våt på eget initiativ selvom jeg er tilstede, forstår om hun er sulten eller bare vil bli bært litt osv. (Dessverre tror han fortsatt at klærne hennes vasker seg selv :veldigsur: men man kan vel ikke forvente alt med en gang).

Vel, det koker vel i bunn og grunn ned til at du må komme deg tilbake til jobb etterhvert og la mannen din få ansvaret hjemme for en periode. (Og skyld ikke på at han tjener så veldig mye mer enn deg og det derfor ikke vil gå økonomisk. Mannen min tjener over 100 000 mer enn meg i året, men når vi satt oss ned og regnet på det så var det ikke store beløpet vi taper i måneden på at han tar 5 måneder av permisjonen. Det ble nesten helt veid opp av at vi nå får barnetrygd. Vil man så kan man!)

[Ella]

Kanskje du også kan tenke at det blir bedre med tida? Og med sånne små barn så går tida veldig fort....

Jeg syntes at det var ganske så slitsomt å være mamma de første månedene. Et lite barn krever utrolig mye. Og amming er ikke bare avslapping! Selv føler jeg at det tar ganske så mye energi. Og når en ammer så er jo faktisk barnet avhengig av moren i de fleste av døgnets timer. I hvertfall til å begynne med.

I noen sivilisasjoner har moren ofte bare barnet å ta seg av, mens de andre kvinnene styrer med alt det andre som må ordnes (eks. matlaging). For oss moderne kvinner så har vi ofte så mye å gjøre i tillegg til å ta oss av våre spebarn. Mat, vaske klær, holde hus ryddig og rent, shoppe, gå på kino, hente eldre barn i barnehage etc. Rene maratonløpet

Du skriver noe ala "kanskje jeg bare skal innse at det blir slik en perode?" Selv ble dette min løsning i de første månedene. Resignerte på en god måte. Prøvde å kose meg hjemme, slappe av mest mulig. Merkelig tilværelse egentlig

Men det høres ut som om du kan ha godt av noen pusterom av og til, stikke av litt fra familieansvar. Få litt luft under vingene.

Men det er virkelig krevende å ha ansvaret for et lite spebarn, og det er godt å vite at ens mann også forstår dette

Hilsen Ella