Gjest Anonymous Skrevet 24. september 2004 #1 Skrevet 24. september 2004 Jeg har kommet i et dilemma.. Jeg har akkurat møtt en ny mann, og vi har ikke kjent hverandre så lenge, men begge har fallt veldig for hverandre, så langt er alt herlig! :-) Men, han har nettopp fortalt meg at han skal bli far om et par mnd, etter ett litt mindre alvorlig forhold, altså var det ikke meningen å bli gravide.. Så nå har jeg valget, å fortsette å involvere meg med ham, (jeg er 26 år, uten barn, og han 29 år) eller å trekke meg ut mens jeg kan.. Men, det er ikke så enkelt, for det første virkelig liker jeg denne mannen, og han får meg til å føle meg fantastisk, og, jeg ønsker heller ikke å holde "mot" han at han har vært "uheldig" (om man kan si det om å skulle få barn da.. ) Noen som har lignende erfaringer? Er klar over jeg går en krevende tid i møte om jeg skal bli del av dette.. :-( Noen gode råd om hvordan jeg bør forholde meg best mulig til dette?
SimSim Skrevet 24. september 2004 #2 Skrevet 24. september 2004 Dette kan helt sikkert gå fint så lenge du hele tiden klarer og godta at han blir far og de ting som følger med det. Du bør heller oppmuntre ham når barnet kommer - enn å motarbeide ham siden det kan føles vanskelig. Tror det er viktig å være bevisst på dette hele veien.. Og en ting til...ikke lag barn med ham i nærmeste fremtid La han få tid til å være far til sitt første barn en god stund. Lykke til
Gjest Anonymous Skrevet 24. september 2004 #3 Skrevet 24. september 2004 Helt enig med Simsim... Det blir krevende ja. Du må akseptere og tolerere at han har et barn han må ta hensyn til. Kanskje han til og med skal være med på fødselen, det må du også tåle... Men det kan funke. Om dere begge legger litt godvilje til. Som Simsim sa, vent med å få barn med han du. Han har ett på vei nå som han må være far for først
Gjest Anonymous Skrevet 24. september 2004 #4 Skrevet 24. september 2004 Jeg skjønner at det kan være mange grunner til at han ikke er sammen med henne lenger. Men! Det kan være at han forlot henne da hun ble gravid (har opplevd det selv). En skikkelig drittsekk oppførsel altså. Synes rådene fra de andre her er fornuftige. La han være far for dette barnet først, før dere evt planlegger å få barn sammen. Da kan du se hvor god far han er...
Quinden Skrevet 24. september 2004 #5 Skrevet 24. september 2004 Ikke for å legge en demper på noe, men har du sjekket at han er helt ferdig med det forholdet? :oops: Hvis alt ser greit ut er jeg enig med de andre, la han få tid til barnet og la ting komme naturlig. Lykke til!
Elze Skrevet 24. september 2004 #6 Skrevet 24. september 2004 Jeg ble sammen med en fyr en gang som ventet barn med en annen. Han sa fra om dette på første date og var veldig ryddig om det. Samtidig var han veldig innstilt på at han skulle stille opp for dette barnet og være pappa, selv om det bare hadde vært en ONS. Mye på grunn av dette ble aldri forholdet vårt seriøst og det tok slutt et par måneder før barnet vårt skulle komme. Nå tror jeg uansett ikke det var den store kjærligheten mellom oss, men jeg syntes det var vanskelig å forholde seg til og vet ikke hvordan det ville gått hvis jeg var seriøst interessert i denne mannen. Jeg må bare si som de andre: Er dere begge innstilt på at dette skal fungere, så ta sjansen!
Gjest Anonymous Skrevet 24. september 2004 #7 Skrevet 24. september 2004 Tusen takk.. mange oppmuntrende svar.. Han er helt sikkert ferdig med dette forholdet, det var et sånt forhold ingen av dem mente så alvorlig, så den delen bekymrer meg ikke. Han forlot henne heller ikke når hun ble gravid, og de er gode venner nå, så hun er ikke sint på han eller noe. Han skal jo stille opp for henne, og være med på fødselen, besøke dem, og etterhvert være helgepappa. Men, forholdet mellom de to blir jo helt annerledes når de har en baby sammen, så om de ikke elsker hverandre har de jo sterke bånd, som jeg aldri kan ta del i.. så det bekymrer meg litt, i forhold til hvordan jeg takler det.. Og for min egen del.. ønsker ikke barn enda, så å få en liten "med på kjøpet" blir mer enn nok for meg.. Og, om jeg velger å være hos han vil jeg såklart støtte hans forhold til barnet, det er jo en av tingene jeg liker og respekterer han for. men, får se hvordan dette går, vi har jo nettopp møtt hverandre, så det er vel best å fokusere mest på å bli kjent skikkelig, og finne ut om vi virkelig ønsker et alvorlig forhold. På den positive siden, om jeg først skal få dette barnet i familien min, så blir jeg jo ganske tidlig kjent med og glad i han/hun.
Lala Skrevet 24. september 2004 #8 Skrevet 24. september 2004 Har ei venninne som er stemor til ei lita jente og det har hun vært fra fødselen av (om jeg ikke husker helt feil, ellers så var jente et par mnd, litt usikker). Uansett så fungerer dette veldig bra! Hun var også på din alder og kjærsten var like gammel som din. Han hadde aldri engang vært sammen med hun som han har barn med, men valgte å stille opp likevel. Og med god støtte fra min venninne, har de et kjempegodt forhold til barnet. Min venninne og kjærsten har ingen felles barn og ser heller ikke for seg det på en god stund. De har et sunt og godt forhold. Har nå vært sammen i hvertfall 2 1/2 år. Ingen sjalusi mellom venninnen min og moren til barnet i det hele tatt. Tvert imot samarbeider de godt med tanke på omsorgfordeling. Så da vet du det! Om du syns at gutten virkelig er noe å satse på, så mener jeg at du ikke skal trekke deg pga at han skal bli far. Du bør likevel ta i betraktning de konsekvensene det innebærer for deg og om du er klar for de. Eks. Liker du barn? Du får ta tiden til hjelp. Men dersom det ikke fungerer, så for all del trekk deg før barnet blir for knyttet til deg. Ikke så heldig når de opplever at pappa stadig får nye kjærster! (Men det er en annen debatt) Du har jo dessuten ennå god tid på deg!
Gjest Anonymous Skrevet 25. september 2004 #9 Skrevet 25. september 2004 Gjest, nå ble jeg veldig nysgjerrig! Dette høres veldig ut som en kompis av meg. Begynner navnet hans på S? Andre bokstav t? *nysgjerrig*
Gjest Anonymous Skrevet 26. september 2004 #10 Skrevet 26. september 2004 Jeg vet om par som har kommet i liknende situasjoner, dvs at han er blitt gravid i et kortvarig forhold, og møtt ei han har villet satse mer på like etter. I tilfellet jeg vet om gikk dette helt fint - han har god kontakt med datteren, det samme har resten av familien hans. Dessuten fikk han et barn med den "nye" nokså fort, og jeg tror de er gift og ikke har noen problemer med det hele. Hvis begge vil og er seriøse er det ingen grunn til at det skal bli problemer. Men man må jo være åpen om ting - og du bør føle at du ikke er ukomfortabel med å forholde deg til eksen. Men så finnes det jo også useriøse menn, ja, som forlater den ene etter den andre - særlig når det kommer barn og forpliktelser inn i bildet. Men han her høres jo voksen og bra ut, da... Og sånt føler du vel på selv også?
Gjest Anonymous Skrevet 27. september 2004 #11 Skrevet 27. september 2004 Hehe.. Tydeligvis flere i samme stituasjon.. Hans navn begynner ikke på S nei :-) Men... åååh.. for en herlig helg! Daten vår skled litt ut.. og han gikk først i dag.. så vi har vært mer eller mindre sammen konstant siden torsdag.. Blir nok nødt å prøve å gi dette forholdet en sjangs.. tidlig.. men.. åååh.. kjærlighet ved første blikk? I`m a now a believer! Så får baby være baby, tror jammen at det kan gå bra, hvis vi virkelig ønsker det! Takk igjen for alle positive svar!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå