adoptere stebarn

[AnonymBruker]

Hvorfor adopterte du eller lot steforeldren adoptere stebarnet?

Anonymous poster hash: dc071...bf4

[AnonymBruker]

Hvorfor adopterte du eller lot steforeldren adoptere stebarnet?Anonymous poster hash: dc071...bf4

Fordi barnas far var død og jeg ville at de skulle være sikret juridisk slik at de fortsatt kunne bo sammen med stefar dersom noe skulle hende med meg. Han har vært en del av deres liv fra de var 2 og 4 år, nå er de tenåringer.

Anonymous poster hash: bb5be...f4b

[AnonymBruker]

Fordi barnas far var død og jeg ville at de skulle være sikret juridisk slik at de fortsatt kunne bo sammen med stefar dersom noe skulle hende med meg. Han har vært en del av deres liv fra de var 2 og 4 år, nå er de tenåringer.

Anonymous poster hash: bb5be...f4b

 

Så fint Men arverettigheter fra den biologiske fars familie borfaller. Det er vel også noe man tar med i betraktningen vil jeg tro.

Men det er ikke nødvendigvis det viktigste heller..

Anonymous poster hash: 64d01...00f

[AnonymBruker]

Jeg er stebarnsadoptert, og mener at man skal tenke seg veldig godt om før man eventuelt gjør noe sånt! Selv om biologisk far ikke er tilstede i barnets liv, så er det slett ikke sikkert at det er riktig for barnet å bli adoptert. Adopsjonen kutter barnets bånd til biologisk far for alltid. Det er en ganske drastisk ting å gjøre mot et barn!

 

Adoptivfaren min har vært en del av livet mitt siden jeg var baby, og han er en god far, som jeg absolutt ikke ville vært foruten, men hadde jeg fått velge så skulle han heller vært stefar. Jeg vet at det er lite sannsynlig at jeg hadde hatt noe med biologisk fat å gjøre selv om jeg ikke hadde blitt adoptert, men da hadde jeg likevel på et vis hørt til den familien, i tillegg til familien jeg har nå. For meg oppleves det som om adopsjonen har revet vekk min tilhørighet til en del av meg.

 

Det er selvsagt en fordel om stebarnet er adoptert dersom den biologiske forelderen som er i barnets liv skulle dø, men om steforelderen har hat daglig omsorg, og er en god omsorgsperson, vil denne sannsynligvis kunne fortsette å ha omsorg for barnet uansett. Det vil riktignok være mer usikkerhet rundt omsorgssituasjonen fram til ting er avgjort, og man kan ikke være 100% sikker på at det omsorgen tilfaller steforelderen. Men det er barnets beste som legger føring for hvem som skal få omsorgen, og det vil definitivt være barnets beste å få fortsette bo hos den omsorgspersonen det allerede kjenner. Sannsynligheten for at den biologiske forelderen skal dø før barnet er voksent, er i de aller fleste tilfeller forholdsvis lav. Derfor tenker jeg at risikoen med å ikke adoptere er såpass lav at den ikke veier opp for den følelsesmessige belastningen det kan være for barnet å bli stebarnsadoptert. Hvis den biologisk forelderen derimot er syk, og det er stor risiko for at denne kommer til å dø før barnet er voksent, tenker jeg derimot at det kan være en god ide å sikre barnet og steforelderens videre relasjon gjennom adopsjon.      

 

Jeg mener at stebarnsadopsjon er en uting, bortsett fra når det er snakk om donorbarn, eller i tilfeller der det er stor sannsynlighet for at den biologiske forelderen som er tilstede i barnets liv skal komme til å dø før barnet er myndig.

 

Anonymous poster hash: 7f0e7...f16

[AnonymBruker]

Så fint Men arverettigheter fra den biologiske fars familie borfaller. Det er vel også noe man tar med i betraktningen vil jeg tro.Men det er ikke nødvendigvis det viktigste heller.. Anonymous poster hash: 64d01...00f

Det er klart, men man må jo veie det ene opp i mot det andre.

Mine fikk begge en utbetaling som forvaltes av overformynderiet da deres far forulykket, i tillegg så foretok jeg et skifte med de da jeg valgte å gifte meg på nytt.

Så mine barn er sikret økonomisk og noe ytterligere arv tror jeg nok ikke ville være av særlig betydning.

Men det er viktig at man tenker over alle sider av saken før man går til et så drastisk skritt som en adopsjon faktisk er.

For meg så var det viktig at barna blir ivaretatt dersom noe skulle hende med meg og jeg gikk mange runder med meg selv og andre før jeg omsider fattet beslutningen.

Dersom far hadde vært i livet så hadde en adopsjon vært helt utelukket da jeg mener at man ikke skal ta fra barna familietilknytning og rettigheter.

Anonymous poster hash: bb5be...f4b

[AnonymBruker]

Mannen min har adoptert "min" sønn.

Biologisk far har aldri vært interessert eller tatt del i barnets liv. Jeg har gjort så godt jeg kan for å legge tilrette for at far og sønn kunne få et godt forhold, men han har ikke hatt lyst.

Mannen min har vært en del av barnets liv siden barnet var 5mnd gammel. Ettersom biologisk far ikke har vært inni bildet så har mannen min helt naturlig blitt en pappa for barnet

Vi søkte om stebarnsadopsjon veldig tidlig fordi barnet har et stort hjelpebehov og trenger tett oppfølging mest sannsynlig resten av livet sitt. Det er viktig for barnet med stabilitet, forutsigbarhet og faste trygge rammer i livet sitt.

Hvis vi ikke hadde fått igjennom adopsjonen så kunne ting blitt veldig vanskelig for barnet om noe evt skulle skje med meg og barnet ikke hadde juridiske rettigheter i forhold til pappaen sin (stefar).

Vi måtte kjempe litt for å få adopsjonen igjennom fordi de er strenge når det søkes adopsjon for så unge barn. Fikk det innvilget da barnet var 4år (etter å ha klaget opp til bufdir).

Hadde biologisk far vært en del av barnets liv så ville jeg aldri ha søkt om stebarnsadopsjon. Vi søkte for å gi barnet noe, altså en juridisk far som er tilstede i barnets liv, ikke for å ta fra han noe.

Anonymous poster hash: af7fd...326