skrike til et barn eller dra den i øra- hva er verst for barna

[AnonymBruker]

Nå er jeg helt ekstrem. Er fullt klar over at begge ting er ulovlig men har vært vitne til at barn har sagt at skriking fra mor er verst.Hva mener du?

Anonymous poster hash: 3d639...ae8

[needinspiration]

Jeg føler at fysisk vold er mye verre ja.

[AnonymBruker]

Begge deler er uakseptabelt!

Anonymous poster hash: 392e1...331

[AnonymBruker]

Opplevde begge hele barndommen min. Fysisk var det verste for meg tror jeg, men jeg er veldig redd smerte. Men det verste jeg har opplevd er uten tvil når mor spyttet meg i ansiktet med en stor fet klyse, ikke bare litt spytt. Overgår alt.

Anonymous poster hash: cd6b9...9f3

[AnonymBruker]

Pappa nektet meg å sove når han var sint, det var ille. Han trengte svært lite søvn selv, og hvis han var sint så kunne han holde kjeftinga gående hele natten - bokstavelig talt. Neste dag måtte jeg på skolen uten å ha sovet, mens han gjerne hadde opparbeidet seg en del avspaseringstimer og sov mens jeg var på skolen. Var han sint nok gjentok han det samme når jeg kom hjem fra skolen, og nektet meg å sove hele kvelden/natten igjen, og så skulle jeg da på skolen uten å ha sovet to netter på rad. Helt jævlig.

Han var opptatt av at alt han gjorde ikke skulle synes på kroppen min. Han bøyde fingrene mine, vred armene mine og slikt som gjorde vondt men ikke etterlot merker.

Jeg er usikker på hva jeg syns var verst, utskjellingene eller den fysiske smerten. Nå, årevis etter, er det nok ordene og minnene om å ha vært et barn som var redd og ikke følte at noen brydde seg om meg som gjør mest vondt. Fysisk smerte forsvinner jo, på en måte, og jeg husker det ikke på samme måte.

Anonymous poster hash: 0d0c4...4b2

[AnonymBruker]

Pappa nektet meg å sove når han var sint, det var ille. Han trengte svært lite søvn selv, og hvis han var sint så kunne han holde kjeftinga gående hele natten - bokstavelig talt. Neste dag måtte jeg på skolen uten å ha sovet, mens han gjerne hadde opparbeidet seg en del avspaseringstimer og sov mens jeg var på skolen. Var han sint nok gjentok han det samme når jeg kom hjem fra skolen, og nektet meg å sove hele kvelden/natten igjen, og så skulle jeg da på skolen uten å ha sovet to netter på rad. Helt jævlig.

Han var opptatt av at alt han gjorde ikke skulle synes på kroppen min. Han bøyde fingrene mine, vred armene mine og slikt som gjorde vondt men ikke etterlot merker.

Jeg er usikker på hva jeg syns var verst, utskjellingene eller den fysiske smerten. Nå, årevis etter, er det nok ordene og minnene om å ha vært et barn som var redd og ikke følte at noen brydde seg om meg som gjør mest vondt. Fysisk smerte forsvinner jo, på en måte, og jeg husker det ikke på samme måte.

Anonymous poster hash: 0d0c4...4b2

Uff, får helt vondt når jeg hører slike ting. Hvordan kan voksne mennesker få seg til å gjøre sånt.... Håper du ikke har kontakt med han mer, han fortjener ikke å ha barn.

Anonymous poster hash: affc9...11a

[Invicta]

Det verste er å ikke føle seg elsket. Hadde jeg visst at noen var glad i meg, kunne jeg sikkert tålt begge deler. Vil derfor tippe at skrikingen er verst, men at dette er individuelt.

[Vera Vinge]

Da ville jeg tro at dette barnet er såpass vant til vold (som det å dra noen i ørene er), at det har blitt vant til det. Men at det psykiske rundt skrikingen kjennes verre. Og da vil jeg ikke tro vi snakker om vanlig tilsnakk/litt kjeft, men skriking av det stygge slaget.

 

Jeg håper du foretar deg noe, når et barn forteller deg dette, ts?

[Kara W]

Hvis det er et engangstilfelle ville jeg tro det å bli dratt i øret er verst.  De fleste barn har opplevd å bli skikkelig kjeftet på en gang, og det er lettere å snakke ut om det etterpå (mener jeg).  Fysisk vold vil skape større frykt for at vil skje igjen.

 

Er det derimot snakk om noe som skjer over tid tror jeg skrikingen er verst.  Med en ørefik kan man låse seg inne på rommet sitt og vente på at smerten går bort.  Skriking er vanskeligere å stenge ute, og for de fleste er psykisk vold verre enn fysisk vold over tid.

 

Trist tema uansett, så vet ikke helt hvorfor jeg går inn og svarer på dette.  Har heldigvis ikke erfaring med noen av delene.

[AnonymBruker]

Helg-ish? Er du fjorten år eller?

Anonymous poster hash: 2c6be...ef9

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd både fysisk og psykisk vold i store deler av oppveksten, og det er den psykiske som sitter verst i.

Anonymous poster hash: eb5df...58d

[AnonymBruker]

Nå er jeg helt ekstrem. Er fullt klar over at begge ting er ulovlig men har vært vitne til at barn har sagt at skriking fra mor er verst.Hva mener du?

Anonymous poster hash: 3d639...ae8

Liker ikke at du spør. Hva er motivet ditt?

Barn skal ikke ha skrikende foreldre eller at noen drar de i ørene!

Du bør søke hjelp...synes synd på dine barn:-(

Anonymous poster hash: b239b...f08

[AnonymBruker]

Pappa nektet meg å sove når han var sint, det var ille. Han trengte svært lite søvn selv, og hvis han var sint så kunne han holde kjeftinga gående hele natten - bokstavelig talt. Neste dag måtte jeg på skolen uten å ha sovet, mens han gjerne hadde opparbeidet seg en del avspaseringstimer og sov mens jeg var på skolen. Var han sint nok gjentok han det samme når jeg kom hjem fra skolen, og nektet meg å sove hele kvelden/natten igjen, og så skulle jeg da på skolen uten å ha sovet to netter på rad. Helt jævlig.

Han var opptatt av at alt han gjorde ikke skulle synes på kroppen min. Han bøyde fingrene mine, vred armene mine og slikt som gjorde vondt men ikke etterlot merker.

Jeg er usikker på hva jeg syns var verst, utskjellingene eller den fysiske smerten. Nå, årevis etter, er det nok ordene og minnene om å ha vært et barn som var redd og ikke følte at noen brydde seg om meg som gjør mest vondt. Fysisk smerte forsvinner jo, på en måte, og jeg husker det ikke på samme måte.

Anonymous poster hash: 0d0c4...4b2

Dette er da tortur...😥😥😞

Hvorfor sa du ikke i fra til andre voksne hva din far gjorde?!

Anonymous poster hash: b239b...f08

[AnonymBruker]

Dette er da tortur...😥😥😞

Hvorfor sa du ikke i fra til andre voksne hva din far gjorde?!

Anonymous poster hash: b239b...f08

Fordi han skremte meg med historier om hvor grusomt barnevernet var. Hvis noen fikk vite det kom en hel gjeng med mennesker til å komme stormende inn døra, og de ville dra oss søsken med seg til hvert sitt barnehjem og så fikk vi aldri se hverandre eller mamma igjen.

Når man er i aldersgruppen 5-12 år tror man mye på det foreldre sier, og tanken på barnevernet skremte vettet av meg.

Det var ikke de eneste tingene han sa og gjorde som førte til at jeg aldri turte si noe.

Da jeg ble 12 år begynte jeg å ta igjen. Dytta han meg fløy jeg på ham. Begynte han å krangle/kjefte så kjefta jeg tilbake.

Når han opplevde motstand der jeg faktisk var begynt å bli sterk slutta han etter hvert med volden. Ordene fortsatte inntil jeg flytta da jeg var 17. Det var ikke måte på hvordan det at jeg ble født ødela livet hans/jeg var roten til alt som skjedde negativt i verden.

Anonymous poster hash: 0d0c4...4b2

[Rotemor]

Spørsmålet i HI er som å spørre noen om de foretrekker Ebola fremfor byllepest eller Kolera.

 

 

Det er flere vonde historier her som gjør vondt å lese. til dere..

[Sølvi88]

Dra ungen i øret en gang, neste gang følger ungen med som et lam for da skjønner han/hun at det gjør vondt om han/hun stritter i mot. Unger må lære og noen lærer ikke når man prater, selv om man skriker. Det er ikke mishandling om ungen har gjort noe galt og man ikke drar av øret. Jeg ble i sjeldne tilfeller dratt i øra som barn og har ikke tatt skade av det. Det var vondt første gangen men neste gang fulgte jeg pent etter inn på rommet. Jeg lærte av dette og har ingen traumatiske opplevelser av dette. Jeg støtter ikke mishandling, men jeg var en håpløs unge. Og jeg er glad foreldra mine fikk skikk på meg. 

[AnonymBruker]

Slemme ord/ utskjelling synes jeg er verst. Den indre smerten de fører med seg er såvanskelig å forklare, er som blåmerker på sjelen, usynlig for alle andre, og dermed får man heller ingen trøst eller omsorg fra omgivelsene.

Anonymous poster hash: 19459...8d4

[AnonymBruker]

Liker ikke at du spør. Hva er motivet ditt?

Barn skal ikke ha skrikende foreldre eller at noen drar de i ørene!

Du bør søke hjelp...synes synd på dine barn:-(

Anonymous poster hash: b239b...f08

Hvis du ikke liker spm så ikke svar på tråden. Det er like legetimt å spørre om vonde ting som brystbetennelse her på KG. Jeg spør om helt seriøse ting sånn at jeg vet hvordan jeg skal hjelpe barnet videre. Nei det er ikke mitt barn. Men ønsker å hjelpe.

Anonymous poster hash: 3d639...ae8

[Leehyori]

Faren min pleide å dra meg i ørene eller å smekke med på rumpa.
Mamma kjefta hver dag så det ble jeg vant til, ga rett og slett faen i ordene hennes.
Jeg var "redd" papppa, altså jeg respekterte ordene hans, hjem 18.00 wow jeg er hjemme 17.30.

Med mamma...borte hele natta om jeg ville får kjeft uansett.
Om det betyr noe, har godt forhold med begge.

 

[AnonymBruker]

Har opplevd begge deler, og de slemme ordene var uten tvil verst. Det fysiske er så konkret og dermed veldig lett å forklare til andre, men de slemme ordene gikk mye dypere, og har gjort langt større skade.

Anonymous poster hash: 19459...8d4