AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2015 #1 Skrevet 10. oktober 2015 Hun har vært det hele livet mitt, så lenge jeg kan huske. Hvor går grensen mellom bare "veldig sint" og "psykopat"? Jeg tror ikke hun er psykopat, men det er heller ikke riktig å bli så forbannet som hun blir - ofte. Flere ganger om dagen i det siste. Alle rundt henne bokstavelig talt dukker når hun fyrer løs. I dag, etter at hun hadde skjelt meg ut, oppdaget jeg at jeg hadde stått duknakket og med hendene opp foran meg, som for å beskytte meg. Tidligere så jeg samboeren hennes lute nakken, og mormor gikk på rommet sitt og la seg for å unngå konflikt. Hun har aldri slått, men stått der med dirrende never så lenge jeg kan huske. En gang sa hun at hun hadde vært i sinneterapi på nittitallet. Når hun er sint er det vond stemning for alle, hele familien hennes, og når hun først tar løs, da sier absolutt ingen henne imot. Det går i bølger, men det har altså vært slik så lenge jeg kan huske. Hun eksploderer med ekle insinuasjoner, hun roper at den hun snakker om burde forstått dette, at hun nekter å svare på flere spørsmål, at hun ikke forstår hvordan den tingen kunne ha blitt plassert der, hun skal i hvert fall ikke ta imot råd, hadde hun villet ha råd hadde hun spurt om det, burde vi ikke forstått hvordan vi skulle klippet duken, er det rart at hun blir stresset når vi stiller så unødvendige spørsmål. Hun har virkelig høyt volum på, barnebarna blir forskrekket og rømmer. Når hun går over i en ny, god periode igjen er det knapt så vi tror på det selv. Vi lister oss inn i den gode perioden og holder kjeft til vi tror faren er over. Og vips, så har det gått så lang tid at hun begynner syklusen på nytt igjen. Hun behandler meg, samboeren og moren sin på omtrent samme måte, samboeren kanskje litt bedre. Hva heter dette? Periodepsykopat? Periodelemmen? Hva er det som skjer med henne? Jeg vil si at hun kanskje halvparten av tiden er et veldig fornuftig og oppegående menneske. Men også da må man vokte ordene sine, man kan plutselig ha sagt noe feil. Hvis jeg hadde visst hva dette var kunne jeg kanskje lest om det, og taklet henne bedre. Anonymous poster hash: 8e113...c3e
Rotemor Skrevet 11. oktober 2015 #2 Skrevet 11. oktober 2015 PMS? Noen sliter fryktelig med hormonelle forstyrrelser..
Arabella Skrevet 11. oktober 2015 #3 Skrevet 11. oktober 2015 Jeg tenker på bipolar, manisk-depressiv som det het før. 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2015 #4 Skrevet 11. oktober 2015 Etter overgangsalderen også? Anonymous poster hash: 8e113...c3e
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2015 #5 Skrevet 11. oktober 2015 Hun har vært det hele livet mitt, så lenge jeg kan huske. Hvor går grensen mellom bare "veldig sint" og "psykopat"? Jeg tror ikke hun er psykopat, men det er heller ikke riktig å bli så forbannet som hun blir - ofte. Flere ganger om dagen i det siste. Alle rundt henne bokstavelig talt dukker når hun fyrer løs. I dag, etter at hun hadde skjelt meg ut, oppdaget jeg at jeg hadde stått duknakket og med hendene opp foran meg, som for å beskytte meg. Tidligere så jeg samboeren hennes lute nakken, og mormor gikk på rommet sitt og la seg for å unngå konflikt. Hun har aldri slått, men stått der med dirrende never så lenge jeg kan huske. En gang sa hun at hun hadde vært i sinneterapi på nittitallet. Når hun er sint er det vond stemning for alle, hele familien hennes, og når hun først tar løs, da sier absolutt ingen henne imot. Det går i bølger, men det har altså vært slik så lenge jeg kan huske. Hun eksploderer med ekle insinuasjoner, hun roper at den hun snakker om burde forstått dette, at hun nekter å svare på flere spørsmål, at hun ikke forstår hvordan den tingen kunne ha blitt plassert der, hun skal i hvert fall ikke ta imot råd, hadde hun villet ha råd hadde hun spurt om det, burde vi ikke forstått hvordan vi skulle klippet duken, er det rart at hun blir stresset når vi stiller så unødvendige spørsmål. Hun har virkelig høyt volum på, barnebarna blir forskrekket og rømmer. Når hun går over i en ny, god periode igjen er det knapt så vi tror på det selv. Vi lister oss inn i den gode perioden og holder kjeft til vi tror faren er over. Og vips, så har det gått så lang tid at hun begynner syklusen på nytt igjen. Hun behandler meg, samboeren og moren sin på omtrent samme måte, samboeren kanskje litt bedre. Hva heter dette? Periodepsykopat? Periodelemmen? Hva er det som skjer med henne? Jeg vil si at hun kanskje halvparten av tiden er et veldig fornuftig og oppegående menneske. Men også da må man vokte ordene sine, man kan plutselig ha sagt noe feil. Hvis jeg hadde visst hva dette var kunne jeg kanskje lest om det, og taklet henne bedre.Anonymous poster hash: 8e113...c3e Her må profesjonelletil. Minner om min far og nå meg. Har begynt på atv og håper egebtlig på mirakler. Vet ikke hvor gammel mora di er men kan også være aldersrelatert??Anonymous poster hash: 68108...0d7
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2015 #6 Skrevet 13. oktober 2015 Mamma er i femtiårene, men som sagt har det vært sånn så lenge jeg kan huske. Det er derfor jeg ikke tror at årene spiller inn. Hun var nok ikke i overgangsalderen da hun var 25. Den eneste hun kjefter mer på enn meg er hennes egen mor. Mormor er 90 nå. Også hun stod med hendene løftet foran seg, som å forsvare seg mot noe fysisk voldelig, selv om mamma bare hylte og skrek. Etter å ha vært på besøk hos mamma i høstferien er vi nå hjemme igjen, og det er som et stort, stygt troll har blitt løftet bort fra hjertet mitt. Det er skikkelig kjipt at det må være sånn. Regner med det blir litt fred nå - helt til neste gang vi drar på besøk. Anonymous poster hash: 8e113...c3e
AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2015 #7 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg tenker hun er en hirmonbombe. Moren min var også sånn. Hun skjønter ikke at det var retatert til syklus før hun var veldig voksen. Hun ble toligere med årene. Jeg kjenner jeg har arvet tendensen rent følelsesmessig, men jeg innehar kontroll Anonymous poster hash: 63d81...fa3 1
Tonka Skrevet 13. oktober 2015 #8 Skrevet 13. oktober 2015 Høres ut som pappa. Hele familien inkludert farmor og farfar har alltid vært livredde for ham. Hadde jeg visst hva det kom av så hadde jeg kunnet hjelpe ham. Det eneste det har resultert i er at han nesten alltid er alene nå som han ikke lenger har verken hjemmeboende barn eller samboer, så han er nok veldig ensom. Føler med deg og vet hvordan den steinen i hjertet ditt føles, men kan ikke svare på spørsmålet ditt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå