Hva vil det si å være eller ha en kunstnersjel?

[Teethgrinding]

Jeg syns du generaliserer litt. Kunst er mye mer enn billedkunst. Dessuten tror jeg mange fra øvre klasser snobber litt. Det er ikke sikkert de får mer utav stor kunst enn andre, men de har lært via andre hva som regnes som god kunst og ytrer seg deretter.

Anonymous poster hash: bb834...09f

Ehm, skrev jeg billedkunst noe sted? Nå er det du selv som generaliserer, strengt talt.

[AnonymBruker]

Mange bruker nok kunstnersjel litt som et skjellsord, men i min bok er det et stort kompliment. Kunst er for mange av oss selve livet i uttrykt form. God kunst gir deg følelser, men du må ha klasse nok til å sette pris på det. Merkelig nok må man besitte en dekodende evne for å forstå kunst. Dette er lært klasseoppførsel. Merkelig nok er det de øvre klasser som setter pris på kunst, mens de som har falt utenfor som besitter evnen til å produsere den. Det er litt av et paradoks.

 

Fint innlegg, tilførte meg ny kunnskap

 

Anonymous poster hash: 168ae...350

[AnonymBruker]

Ehm, skrev jeg billedkunst noe sted? Nå er det du selv som generaliserer, strengt talt.

Du skrev f.eks ikke hip hop (musikk som ikke regnes som stor kunst av mange, men ikke de høyere lag). Eller street art. Da er det lett å anta at du mente billedkunst eller kanskje opera, som jo de fra høyere klasser trykker til sitt bryst. Jeg antok. My bad.

Anonymous poster hash: bb834...09f

[Teethgrinding]

Du skrev f.eks ikke hip hop (musikk som ikke regnes som stor kunst av mange, men ikke de høyere lag). Eller street art. Da er det lett å anta at du mente billedkunst eller kanskje opera, som jo de fra høyere klasser trykker til sitt bryst. Jeg antok. My bad.

Anonymous poster hash: bb834...09f

Assumptions is the mother of all mistakes.

Hip hop kan definitivt være kunst. Kunst er kunst. Det finnes ikke noe 'mahogny-tak' i kunstens verden. Kunst kan være grafitti, slik Banksy til stadighet viser oss. Kunst kan være Wu-Tang Clan og deres analoge lydbilde med train-of-thought randomiserte tekster. Kunst er kort sagt følelser. 

Det er skrevet mye teori rundt kunst. Som jeg nevnte i mitt opprinnelige innlegg er det dessverre klasseavhengig. Bordieu skrev mye om de ulike klassenes smak. Et bilde av en fin bil kan være "god kunst" for arbeiderklassen. Samme bilde vil være uutholdelig tacky for overklassen. Evnen til å sette pris på absurd og non-figurativ kunst kommer svært sjelden av seg selv. Man må vite noe om det for å sette pris på det. Kanskje det beste eksempelet på dette er Jan Groth's "strek". Det er bokstavelig talt en strek på et svartbrunt lerret. Groth har oppnådd enorm suksess med sitt strek-ensemble. Han har vært på MET i New York, Guggenheim, laget sceneteppet til nasjonalteateret, kort sagt alt som er mulig å oppnå med kunst har han fått til. Fyren er universelt geni-forklart og foreviggjort som en av våre nasjonale helter. Alt med en strek. De lavere klasser som ikke har kulturell kapital nok til å forstå strekene hans vil si det er makkverk. De forstår det bare ikke, dessverre. Sånn er det nok med all kunst. Det rare er også da (som nevnt) at kunsterne selv sjelden er fra overklassen. Oh the irony... 

http://www.tekstilkunst.org/images/made/photos/Jan_Groth_Sceneteppe_570_381.jpg

Img-tags fjernet

Bond, forumansvarlig

Endret 15. oktober 2015 av Bond

[AnonymBruker]

Assumptions is the mother of all mistakes.

Hip hop kan definitivt være kunst. Kunst er kunst. Det finnes ikke noe 'mahogny-tak' i kunstens verden. Kunst kan være grafitti, slik Banksy til stadighet viser oss. Kunst kan være Wu-Tang Clan og deres analoge lydbilde med train-of-thought randomiserte tekster. Kunst er kort sagt følelser. 

Det er skrevet mye teori rundt kunst. Som jeg nevnte i mitt opprinnelige innlegg er det dessverre klasseavhengig. Bordieu skrev mye om de ulike klassenes smak. Et bilde av en fin bil kan være "god kunst" for arbeiderklassen. Samme bilde vil være uutholdelig tacky for overklassen. Evnen til å sette pris på absurd og non-figurativ kunst kommer svært sjelden av seg selv. Man må vite noe om det for å sette pris på det. Kanskje det beste eksempelet på dette er Jan Groth's "strek". Det er bokstavelig talt en strek på et svartbrunt lerret. Groth har oppnådd enorm suksess med sitt strek-ensemble. Han har vært på MET i New York, Guggenheim, laget sceneteppet til nasjonalteateret, kort sagt alt som er mulig å oppnå med kunst har han fått til. Fyren er universelt geni-forklart og foreviggjort som en av våre nasjonale helter. Alt med en strek. De lavere klasser som ikke har kulturell kapital nok til å forstå strekene hans vil si det er makkverk. De forstår det bare ikke, dessverre. Sånn er det nok med all kunst. Det rare er også da (som nevnt) at kunsterne selv sjelden er fra overklassen. Oh the irony... 

http://www.tekstilkunst.org/images/made/photos/Jan_Groth_Sceneteppe_570_381.jpg

hvorfor greier ikke "overklassen" å lage kunsten sin selv hvis de har så spesielle evner til å forstå den som andre ikke har?

Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

Img-tags fjernet

Bond, forumansvarlig

Endret 15. oktober 2015 av Bond

[Teethgrinding]

hvorfor greier ikke "overklassen" å lage kunsten sin selv hvis de har så spesielle evner til å forstå den som andre ikke har?

Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

Det er et veldig godt spørsmål! Jeg har ingen gode svar på det dessverre. Min teori går ut på at et behagelig liv (og penger gjør livet beviselig mer behagelig) skaper ikke god kunst. God kunst skjer når du har det vanskelig, eller føler deg utenfor normene. Det er kanskje derfor "kunstnersjeler" brukes som et negativt ladet begrep, fordi de er utenfor boksen og i kontakt med dypere emosjoner. Jeg vet ikke. Det er i det minste én teori...

Apropos din hånlige "spesielle evner"; det var ikke det jeg skrev. Kulturell kapital er noe man i stor grad arver og lærer av sine foreldre. Det har ikke med personlige evner å gjøre, men med sosialisering og kulturell bakgrunn. Det er forskjell på fattige og rike, også i måten de ser og koder verden rundt seg. Kunstinnsikt er en del av en høyere kulturkapital.

Endret 14. oktober 2015 av Arcturus

[AnonymBruker]

Det er et veldig godt spørsmål! Jeg har ingen gode svar på det dessverre. Min teori går ut på at et behagelig liv (og penger gjør livet beviselig mer behagelig) skaper ikke god kunst. God kunst skjer når du har det vanskelig, eller føler deg utenfor normene. Det er kanskje derfor "kunstnersjeler" brukes som et negativt ladet begrep, fordi de er utenfor boksen og i kontakt med dypere emosjoner. Jeg vet ikke. Det er i det minste én teori...

Apropos din hånlige "spesielle evner"; det var ikke det jeg skrev. Kulturell kapital er noe man i stor grad arver og lærer av sine foreldre. Det har ikke med personlige evner å gjøre, men med sosialisering og kulturell bakgrunn. Det er forskjell på fattige og rike, også i måten de ser og koder verden rundt seg. Kunstinnsikt er en del av en høyere kulturkapital.

eller noe som kan læres på en høgskole eller ved hjelp av Google.

Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

[Teethgrinding]

eller noe som kan læres på en høgskole eller ved hjelp av Google.

Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

Gid, hadde det bare vært så enkelt du Hva mener du med at du ikke skjønner deg på opera? Har du ikke hørt om google?!

[AnonymBruker]

Kunst kan være så mangt. En ting er å uttrykke disse følelsene, men hvor mange ser genialiteten i noe så banalt som gressklippermotor. En liten enkel pakke som kan brukes til generator , gressklipper eller vannpumpe. Innholder forgasser, tenning, luftfilter og motor pakket inn et så lett og liten at man kan bære den på ryggen. La den snø ned, den vil alikevel starte vha en en snor og man får store krefter tilgjengelig.

 

Ingeniører er etter min oppfatning kunstnere som skulle hatt mer kred. en de får av virkelghetsfjerne åndsnobber som mener at de er så spesielle at de ikke kan ha vanlige jobber men at andre skal betale for deres livsopphold. For vanlige plikter og jobber er ikke noe for en "kunstnersjel som må være friiiiiiiiiiiiiii.

Anonymous poster hash: 4468f...28a

[AnonymBruker]

 virkelghetsfjerne åndsnobber som mener at de er så spesielle at de ikke kan ha vanlige jobber men at andre skal betale for deres livsopphold. For vanlige plikter og jobber er ikke noe for en "kunstnersjel som må være friiiiiiiiiiiiiii.

Anonymous poster hash: 4468f...28a

 

hihi

http://nyenyheter.com/2013/06/nav-tilbod-vanlig-jobb-til-kunstnersjel/

Anonymous poster hash: 23956...1d9

[AnonymBruker]

 

hihi

http://nyenyheter.com/2013/06/nav-tilbod-vanlig-jobb-til-kunstnersjel/

Anonymous poster hash: 23956...1d9

 

 

Haha. NAV legger seg flate , fantastisk

 

Tror jeg skal begynne å spikke kvister å kaste de fra meg i busskur samtidig som jeg legger ut bilder av prosjektet på en blogg. Bør kunne kvalifisere til noen 100.000 i kunstnerstipend.

Anonymous poster hash: 4468f...28a

[AnonymBruker]

 

hihi

http://nyenyheter.com/2013/06/nav-tilbod-vanlig-jobb-til-kunstnersjel/

Anonymous poster hash: 23956...1d9

 

Dårlig spøk...

Anonymous poster hash: dbd0f...61e

[AnonymBruker]

Gid, hadde det bare vært så enkelt du Hva mener du med at du ikke skjønner deg på opera? Har du ikke hørt om google?!

har du ikke hørt om YouTube. Veldig mye snakk om nav i denne tråden, men spørsmålet er fortsatt hva det vil si å ha en kunstnersjel.

Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

[AnonymBruker]

Assumptions is the mother of all mistakes.

Hip hop kan definitivt være kunst. Kunst er kunst. Det finnes ikke noe 'mahogny-tak' i kunstens verden. Kunst kan være grafitti, slik Banksy til stadighet viser oss. Kunst kan være Wu-Tang Clan og deres analoge lydbilde med train-of-thought randomiserte tekster. Kunst er kort sagt følelser. 

Det er skrevet mye teori rundt kunst. Som jeg nevnte i mitt opprinnelige innlegg er det dessverre klasseavhengig. Bordieu skrev mye om de ulike klassenes smak. Et bilde av en fin bil kan være "god kunst" for arbeiderklassen. Samme bilde vil være uutholdelig tacky for overklassen. Evnen til å sette pris på absurd og non-figurativ kunst kommer svært sjelden av seg selv. Man må vite noe om det for å sette pris på det. Kanskje det beste eksempelet på dette er Jan Groth's "strek". Det er bokstavelig talt en strek på et svartbrunt lerret. Groth har oppnådd enorm suksess med sitt strek-ensemble. Han har vært på MET i New York, Guggenheim, laget sceneteppet til nasjonalteateret, kort sagt alt som er mulig å oppnå med kunst har han fått til. Fyren er universelt geni-forklart og foreviggjort som en av våre nasjonale helter. Alt med en strek. De lavere klasser som ikke har kulturell kapital nok til å forstå strekene hans vil si det er makkverk. De forstår det bare ikke, dessverre. Sånn er det nok med all kunst. Det rare er også da (som nevnt) at kunsterne selv sjelden er fra overklassen. Oh the irony... http://www.tekstilkunst.org/images/made/photos/Jan_Groth_Sceneteppe_570_381.jpg

Du ser ut til å mene litt mer enn bare å spy ut galle, så jeg drodler med deg, om du vil... (Så lærer i alle fall _jeg_ litt..)

Du sier at de lavere klassene "forstår det bare ikke" når det gjelder streken til Jan Groth og at det kommer av at de mangler kulturell kapital. Men vil du ikke si at den kulturelle kapitalen når det gjelder kunst også må komme av interesse? Selv om man er omringet med en annen type kunst i et overklassehjem enn i et fattigmannshjem er det ikke selvfølgelig at man lærer så mye om det, annet enn at det er "dyrt og fint og flott". Og hvorfor føles det som om den type kunst som overklassen har definert til god kunst er det som regnes som god (den "beste"?) kunst? Jeg spør fordi jeg lurer, ikke fordi jeg mener så mye om kunst. Men som et eksempel. I NRKs program Stjernekamp må artistene prøve seg på flere musikksjangre. Bl.a er opera og heavy metal med. Opera er jo ansett som god kunst, mens heavy metal ikke regnes på samme måte. Sånn jeg har forstått det er opera vanskelig, man blir ikke god over natta. Men etter artistene å dømme var heavy metal like vanskelig, og det er også der flere ting man må beherske i tillegg til det rent sangtekniske. Hvorfor er det ene bedre enn det andre? Man skulle hatt en operasanger og en heavy metal-artist med så begge fikk prøve den andres sjanger, for det er kanskje lettere å bedømme av noen som kan det. Er det sangteknikken, er det det å beherske flere uttrykk..., hva er det som avgjør?

Og når det gjelder hvem som produserer stor kunst,...så sier du at det (oftest) er de fra lavere samfunnslag, men ser ikke ut til å ha en forklaring på hvorfor. Mine tanker er at stor kunst ofte har en bakgrunn i lidelse og det å være nært på livet. De høyere klasser er ofte spart for en del lidelse og også de tøffe tingene i livet. Hva tenker du?

Hilsen uvitende, men nysgjerrig

Anonymous poster hash: bb834...09f

Img-tags fjernet

Bond, forumansvarlig

Endret 15. oktober 2015 av Bond

[AnonymBruker]

Kunst kan være så mangt. En ting er å uttrykke disse følelsene, men hvor mange ser genialiteten i noe så banalt som gressklippermotor. En liten enkel pakke som kan brukes til generator , gressklipper eller vannpumpe. Innholder forgasser, tenning, luftfilter og motor pakket inn et så lett og liten at man kan bære den på ryggen. La den snø ned, den vil alikevel starte vha en en snor og man får store krefter tilgjengelig. Ingeniører er etter min oppfatning kunstnere som skulle hatt mer kred. en de får av virkelghetsfjerne åndsnobber som mener at de er så spesielle at de ikke kan ha vanlige jobber men at andre skal betale for deres livsopphold. For vanlige plikter og jobber er ikke noe for en "kunstnersjel som må være friiiiiiiiiiiiiii. Anonymous poster hash: 4468f...28a

Det finnes mange typer kreativitet, og mange måter å uttrykke seg på. Jeg vil ikke si at ingeniører ikke er vel ansett. Kunstnere er viktige fordi de forteller noe om tiden vi lever i. Det gjør for såvidt oppfinnere/ingeniører som lager ting ut ifra tiden vi lever i også. Men de får betalt ut ifra at vi har bruk for tingen som produseres. En masseprodusert sak som gir avkastning. En billedkunstner kan i utgangspunktet bare lage ett bilde en gang. (Da ser jeg bort ifra at kopimaskinen er oppfunnet.) Dessuten gir et maleri ingen praktisk nytte. Det gir oss kanskje mange følelser, vi kan synes det er vakkert eller rystende, men det er ikke en bruksgjenstand. Det har en annen verdi enn noe en ingeniør produserer.

Anonymous poster hash: bb834...09f

[Teethgrinding]

Du ser ut til å mene litt mer enn bare å spy ut galle, så jeg drodler med deg, om du vil... (Så lærer i alle fall _jeg_ litt..)

Du sier at de lavere klassene "forstår det bare ikke" når det gjelder streken til Jan Groth og at det kommer av at de mangler kulturell kapital. Men vil du ikke si at den kulturelle kapitalen når det gjelder kunst også må komme av interesse? Selv om man er omringet med en annen type kunst i et overklassehjem enn i et fattigmannshjem er det ikke selvfølgelig at man lærer så mye om det, annet enn at det er "dyrt og fint og flott". Og hvorfor føles det som om den type kunst som overklassen har definert til god kunst er det som regnes som god (den "beste"?) kunst? Jeg spør fordi jeg lurer, ikke fordi jeg mener så mye om kunst. Men som et eksempel. I NRKs program Stjernekamp må artistene prøve seg på flere musikksjangre. Bl.a er opera og heavy metal med. Opera er jo ansett som god kunst, mens heavy metal ikke regnes på samme måte. Sånn jeg har forstått det er opera vanskelig, man blir ikke god over natta. Men etter artistene å dømme var heavy metal like vanskelig, og det er også der flere ting man må beherske i tillegg til det rent sangtekniske. Hvorfor er det ene bedre enn det andre? Man skulle hatt en operasanger og en heavy metal-artist med så begge fikk prøve den andres sjanger, for det er kanskje lettere å bedømme av noen som kan det. Er det sangteknikken, er det det å beherske flere uttrykk..., hva er det som avgjør?

Og når det gjelder hvem som produserer stor kunst,...så sier du at det (oftest) er de fra lavere samfunnslag, men ser ikke ut til å ha en forklaring på hvorfor. Mine tanker er at stor kunst ofte har en bakgrunn i lidelse og det å være nært på livet. De høyere klasser er ofte spart for en del lidelse og også de tøffe tingene i livet. Hva tenker du?

Hilsen uvitende, men nysgjerrig

Anonymous poster hash: bb834...09f

Jeg er enig med deg i at lidelse gir god grobunn for kunst! Det er på linje med det jeg selv skrev. Et behagelig motstandsfritt liv skaper ikke noe lidelse og lidenskap. Det er mange måter å lide på, dog. Man må jo ikke være fattig, men som oftest kan det være utslagsgivende i den virkelige verden.

Du misforstår når det gjelder kulturell kapital. Det går an å være fattig i penger, men rik på kultur. Som oftest er det slik at de ressurssterke er rike på flere ting, ikke bare penger. Men kulturell kapital er i teorien ikke avhengig av inntekt. Eksempel; Den fattige prest med høy utdanning, enke og minstepensjonist med høy klassebakgrunn, et barn av to inntektssvake akademikerforeldre med høy kulturkunnskap og samfunnsdeltakelse. Alle disse kunne overrasket med å sitere Hamsun. Likevel er det jo oftere slik at de rike gjerne har mest på flere områder. Urettferdighet lenge leve.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg i at lidelse gir god grobunn for kunst! Det er på linje med det jeg selv skrev. Et behagelig motstandsfritt liv skaper ikke noe lidelse og lidenskap. Det er mange måter å lide på, dog. Man må jo ikke være fattig, men som oftest kan det være utslagsgivende i den virkelige verden.

Du misforstår når det gjelder kulturell kapital. Det går an å være fattig i penger, men rik på kultur. Som oftest er det slik at de ressurssterke er rike på flere ting, ikke bare penger. Men kulturell kapital er i teorien ikke avhengig av inntekt. Eksempel; Den fattige prest med høy utdanning, enke og minstepensjonist med høy klassebakgrunn, et barn av to inntektssvake akademikerforeldre med høy kulturkunnskap og samfunnsdeltakelse. Alle disse kunne overrasket med å sitere Hamsun. Likevel er det jo oftere slik at de rike gjerne har mest på flere områder. Urettferdighet lenge leve.

Lidelse kan være mer enn fattigdom. Det vet jeg alt om med min til dels finurlige psyke. Men jeg antar (igjen) at f.eks en rik psykisk syk person får mer hjelp enn en fattig psykisk syk person, som et eksempel. Økonomi spiller en rolle, selv om den ikke er alt. I tidligere tider hadde man kanskje ikke råd til å ta utdanning, selv om man hadde evner nok. Derfor tenker jeg at muligheten til å få lest Hamsun, sett verker av Rembrandt, få innblikk i andres kunst også har noe med økonomi å gjøre. Det er selvsagt ikke umulig å få samme tilgang, men man må kanskje være mer kreativ som mindre bemidlet. I dag har vi likere tilgang via f.eks bibliotek og like muligheter til utdanning, men jeg tror at tidligere tiders skjevheter hadde innvirkning.

Jeg forstår deg og er enig i det med kulturell kapital, men tenkte at tilgangen er større for de som er bemidlet. I alle fall i tidligere tider. Det finnes jo utallige musikalske talenter fra fattigkår som har fått inn musikken med morsmelken, men de har ikke alltid fått den anerkjennelsen de fortjener. Og hva med prestesønnen som siterte Hamsun, men som det ikke var "bruk for" på bygda. Å sitere Hamsun gir ikke penger i kassa. Det var gjerne ikke før man blir oppdaget og anerkjent av overklassen at man ble regnet som kunstner. Sånn sett kan man vel si at det gjerne var overklassen som definerte hva som er god kunst? Eller surrer jeg her?

Anonymous poster hash: bb834...09f

[Teethgrinding]

Lidelse kan være mer enn fattigdom. Det vet jeg alt om med min til dels finurlige psyke. Men jeg antar (igjen) at f.eks en rik psykisk syk person får mer hjelp enn en fattig psykisk syk person, som et eksempel. Økonomi spiller en rolle, selv om den ikke er alt. I tidligere tider hadde man kanskje ikke råd til å ta utdanning, selv om man hadde evner nok. Derfor tenker jeg at muligheten til å få lest Hamsun, sett verker av Rembrandt, få innblikk i andres kunst også har noe med økonomi å gjøre. Det er selvsagt ikke umulig å få samme tilgang, men man må kanskje være mer kreativ som mindre bemidlet. I dag har vi likere tilgang via f.eks bibliotek og like muligheter til utdanning, men jeg tror at tidligere tiders skjevheter hadde innvirkning.

Anonymous poster hash: bb834...09f

Dette er jeg helt enig i. Man kan i teorien lese seg til alt mulig rart. Se på YouTube istedenfor å lese fagbøker - ofte er det helt likestilt og jevngode kilder til læring. Man kan gå på biblioteket og lese seg til å bli en ingeniør. Men! Dette er jo i ekstrem form hypotetisk og utopisk. I virkeligheten er de færreste av oss i stand til å ha selvkontroll og evne til slike ting. På samme måte fungerer kulturell kapital. Det viser seg at vi lærer disse tingene som barn. En klassisk representant fra arbeiderklassen med praktiske kunnskaper og et naturlig læresett fra barndommen av kan i teorien Google seg frem til å knekke kodene for kleskoder og språk for å gli rett inn i overklassen. Lese seg opp på business på biblioteket og bli en finansmann. Dette er, for å si det mildt, helt hysterisk naivt å tro at er mulig. Det går kort sagt imot alt vi vet om sosialiseringsprosesser og hvor fastlåst ens kultur er eller ikke.

 

 

Jeg forstår deg og er enig i det med kulturell kapital, men tenkte at tilgangen er større for de som er bemidlet. I alle fall i tidligere tider. Det finnes jo utallige musikalske talenter fra fattigkår som har fått inn musikken med morsmelken, men de har ikke alltid fått den anerkjennelsen de fortjener. Og hva med prestesønnen som siterte Hamsun, men som det ikke var "bruk for" på bygda. Å sitere Hamsun gir ikke penger i kassa. Det var gjerne ikke før man blir oppdaget og anerkjent av overklassen at man ble regnet som kunstner. Sånn sett kan man vel si at det gjerne var overklassen som definerte hva som er god kunst? Eller surrer jeg her?

Anonymous poster hash: bb834...09f

 

 

Jeg er enig. Overklassen definerer dessverre hva som er god og dårlig kunst. Heavy metal kunne kanskje vært vel så kompleks kunstform som Bach og Mozart (selv om det ikke stemmer), men som på alle områder i samfunnet er det dessverre eliten som konstruerer og bestemmer hva som er "best". Dette har med ren makt å gjøre. 

[Gjest Franke Ann]

Betyr bare at man er lat.

[AnonymBruker]

jeg tror de har behov for mye frihet. 

Anonymous poster hash: c812d...f2e