Hva vil det si å være eller ha en kunstnersjel?

[AnonymBruker]

Er man mer følsom enn andre?

Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

[AnonymBruker]

Mer følsom og mer motagelig. Store kunstnere har ofte et snev av galskap i seg (les:psykiatri). De har ofte litt andre tanker og observajoner enn ola dunk.

Anonymous poster hash: bb834...09f

[AnonymBruker]

Mer følsom og mer motagelig. Store kunstnere har ofte et snev av galskap i seg (les:psykiatri). De har ofte litt andre tanker og observajoner enn ola dunk.Anonymous poster hash: bb834...09f

nå tenkte jeg ikke på psykisk sykdom. Man må jo ikke ha en psykiatrisk diagnose for å være kunstner selv om flere er det.

Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

[Florence]

Jeg tror at noen med kunstnersjel kanskje legger merke til ting i hverdagen og verden som vi andre ikke gjør, er mer mottakelig for alle typer følelser, kanskje man er litt flyktig, rotløs. 

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som har en kunstnersjel. Han strever med å finne plassen sin i samfunnet, føle at han er godt for noe, og er veldig filosofisk, tenkende og alt annet enn A4. Han tenker på, og snakker om, de store linjene i livet. Det opptar han veldig. Alt trivielt og dagligdags gir han lite, og er noe han strever med å forholde seg til. Han er veldig musikalsk, og spiller mange instrumenter, lager musikk og opptrer. Kjempeflink til å tegne, male og drive med skapende virksomhet. 

 

Livet er ikke bare lett for en som har det sånn. Det å føle at man ikke passer inn, ikke finner seg til rette noe sted, og være veldig sensitiv for all slags stimuli, kan gi psykiske utfordringer. 

Anonymous poster hash: 2851e...1eb

[AnonymBruker]

Bipolar/hysterisk anlagt. 

Anonymous poster hash: 0e986...4d1

[AnonymBruker]

At man er litt merkelig, har interesser som handler om kunst, reising og andre ting som krever frihet. Man er lite opptatt av A4 livet. Går gjerne med hippieklær og er miljøbevisst

Anonymous poster hash: 30b29...092

[AnonymBruker]

At man er litt merkelig, har interesser som handler om kunst, reising og andre ting som krever frihet. Man er lite opptatt av A4 livet. Går gjerne med hippieklær og er miljøbevisst

Anonymous poster hash: 30b29...092

Med andre ord: Det fantes ikke kunstnersjeler før i tiden altså.

Anonymous poster hash: 9e18c...b0a

[Teethgrinding]

Mange bruker nok kunstnersjel litt som et skjellsord, men i min bok er det et stort kompliment. Kunst er for mange av oss selve livet i uttrykt form. God kunst gir deg følelser, men du må ha klasse nok til å sette pris på det. Merkelig nok må man besitte en dekodende evne for å forstå kunst. Dette er lært klasseoppførsel. Merkelig nok er det de øvre klasser som setter pris på kunst, mens de som har falt utenfor som besitter evnen til å produsere den. Det er litt av et paradoks.

[AnonymBruker]

En kunstnersjel kan være så mangt, men ofte er det en god del kreativitet og evne til å uttrykke denne som er sammenfallende.

Er selv kunstner, og har vokst opp blandt alt fra svært kjente og mindre kjente kunstnere/artister/forfattere/teater og film skapere etc. Det er like store variasjoner blandt disse som hos folk flest, felles er at de ønsker å skape og har trang til å uttrykke seg.

Mange kan ha en logisk tilnærming til det å skape, altså at det de lager er basert på teorier-politikk-filosofier og handler ikke nødvendigvis om følelsesmessig kaos.

Anonymous poster hash: 9c4c4...163

[AnonymBruker]

nå tenkte jeg ikke på psykisk sykdom. Man må jo ikke ha en psykiatrisk diagnose for å være kunstner selv om flere er det. Anonymous poster hash: 8ffe6...c7c

Jeg sier ikke at alle kunstnere er gale (psykisk syke) eller at alle psykisk syke er kunstnersjeler. Men de kan ha noen likheter. Man er f.eks mer åpen for inntrykk og tolker verden litt annerledes enn andre.

Anonymous poster hash: bb834...09f

[AnonymBruker]

Mange bruker nok kunstnersjel litt som et skjellsord, men i min bok er det et stort kompliment. Kunst er for mange av oss selve livet i uttrykt form. God kunst gir deg følelser, men du må ha klasse nok til å sette pris på det. Merkelig nok må man besitte en dekodende evne for å forstå kunst. Dette er lært klasseoppførsel. Merkelig nok er det de øvre klasser som setter pris på kunst, mens de som har falt utenfor som besitter evnen til å produsere den. Det er litt av et paradoks.

Jeg syns du generaliserer litt. Kunst er mye mer enn billedkunst. Dessuten tror jeg mange fra øvre klasser snobber litt. Det er ikke sikkert de får mer utav stor kunst enn andre, men de har lært via andre hva som regnes som god kunst og ytrer seg deretter.

Anonymous poster hash: bb834...09f

[AnonymBruker]

Tar det som et kompliment når noen kaller meg kunstnersjel. Føler at de ser meg da. 

 

Handler om å være skapende, ha et stort følelsesregister og alltid være tro mot seg selv.

Anonymous poster hash: 6d7b0...5f9

[AnonymBruker]

Med andre ord: Det fantes ikke kunstnersjeler før i tiden altså.Anonymous poster hash: 9e18c...b0a

Hvorfor mener du det? Det har til alle tider vært personer som ikke har klart å tilpasse seg A4-tilværelsen, eller som har ønsket dette. Å reise trenger ikke å være over lange avstander. Å ønske seg følelsen av frihet er oss no som har finnes i alle generasjoner.

Anonymous poster hash: bb834...09f

[AnonymBruker]

Mer følsom og mer motagelig. Store kunstnere har ofte et snev av galskap i seg (les:psykiatri). De har ofte litt andre tanker og observajoner enn ola dunk.

Anonymous poster hash: bb834...09f

Galskap er genialitet.

Anonymous poster hash: 6d7b0...5f9

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som har en kunstnersjel. Han strever med å finne plassen sin i samfunnet, føle at han er godt for noe, og er veldig filosofisk, tenkende og alt annet enn A4. Han tenker på, og snakker om, de store linjene i livet. Det opptar han veldig. Alt trivielt og dagligdags gir han lite, og er noe han strever med å forholde seg til. Han er veldig musikalsk, og spiller mange instrumenter, lager musikk og opptrer. Kjempeflink til å tegne, male og drive med skapende virksomhet.  Livet er ikke bare lett for en som har det sånn. Det å føle at man ikke passer inn, ikke finner seg til rette noe sted, og være veldig sensitiv for all slags stimuli, kan gi psykiske utfordringer.  Anonymous poster hash: 2851e...1eb

Du er heldig som har en sønn som dette! Gi ham gode tilbakemeldinger og vær imøtekommende når han vil diskutere de store tingene i livet. Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver og savnet etter en likeverdig diskusjonspartner er stort. Har dere muligheter der dere bor til å bli med på kunstneriske prosjekter, musikklubb o.l så gi ham muligheten. Det vil være veldig berikende for ham.

Anonymous poster hash: bb834...09f

[Luna31]

Du er heldig som har en sønn som dette! Gi ham gode tilbakemeldinger og vær imøtekommende når han vil diskutere de store tingene i livet. Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver og savnet etter en likeverdig diskusjonspartner er stort. Har dere muligheter der dere bor til å bli med på kunstneriske prosjekter, musikklubb o.l så gi ham muligheten. Det vil være veldig berikende for ham. Anonymous poster hash: bb834...09f

Jeg har det også sånn! Føler at jeg ikke har noen å snakke om de tingene med!

[AnonymBruker]

Jeg jobber innenfor kunstfeltet og har alltid hørt at jeg er en typisk kunstnersjel. Vet ikke helt hvorfor, men det har nok noe å gjøre med at jeg er ekstremt distré og kan bli så engasjert at jeg nesten sprekker av ting andre synes er kjedelige. Men jeg er ikke unormalt følsom.

Anonymous poster hash: 16996...279

[AnonymBruker]

Med andre ord: Det fantes ikke kunstnersjeler før i tiden altså.

Anonymous poster hash: 9e18c...b0a

 

Jo, men da drev de med andre ting som ble sett på som rart før, men som er helt vanlig i dag. Kvinner som ikke giftet seg, for eks. Blir nok sikkert det samme om dagens kunstnersjeler. Om 50 år er alle mer miljøbevisst og de vi syns er rart de gjør kommer til å bli helt normalt.

Anonymous poster hash: 30b29...092

[AnonymBruker]

Finner ikke sin plass i samfunnet, konvensjonelle jobber er under vedkommedes verdighet så han/hun går på NAV.

Anonymous poster hash: 23956...1d9