Single vs gift og sosialt liv

[Gjest *anonyma*]

Jeg har akkurat blitt single og har merka litt forskjell på hvordan venner og bekjente, både par og single, gjør i forhold til sosiale ting.

En liten vennegjeng går regelmessig på kino, før har vi aldri blitt spurt om vi vil være med, men nå spør de meg.

Noen andre venninner er innimellom ute på by'n. Jeg sa for en stund siden at jeg gjerne kunne tenke meg å slå følge en gang, men da: Du?, du er jo gift du. Akkurat som det gjør noen forskjell? Jeg kan da vel gå ut og ha det hyggelig for det?

Andre venner er mye flinkere til å si fra om det skjer noe spennende nå enn før, det kan selvfølgelig har noe med situasjonen å gjøre (stakkars hun som er blitt single, vi må ta henne med på .... ?)

Er det sånn når man er par at folk rundt en tenker at man ikke har lyst/vilje til å gjøre ting utenom? Eller tenker man at par har nok med seg selv? Eller at den ene ikke kan gå uten den andre?

Jeg ville satt stor pris på de samme invitasjonene/initiativet da jeg var i et parforhold. Min x-mann kjenner de samme folkene og det er ikke noe i veien for at vi kunne vært med begge to eller bare en av oss.

Det er i hvertfall en påfallende forskjell synes jeg.

[AnonymBruker]

Om du leser litt innlegg her så ser du jo at i noen forhold liker ikkje partnerne at den andre går ut. Men kor mange ville sakt ja til å gå inn i eit forhold om partner stilte det kravet fra starten av?? 

Anonymkode: b3933...e73